Selv om smårollingen er mer stille enn andre barn på hans alder, er sannsynligvis språkforståelsen like god, tyder en ny studie på. 

Forskere ved University of Colorado Boulder ville undersøke sammenhengen mellom sjenanse hos barn og tendensen til en sen pratestart.

• Les også: Lær babyen to språk

Forstår de fåmælte barna mindre av språket? Det var ett av spørsmålene forskerne stilte seg.

Etter å ha studert over 400 tvillingpar på 14, 20 og 24 måneder, og hentet inn opplysninger om barnas språklige utvikling fra foreldrene deres, klarte forskerne bare å finne grunnlag for følgende:

De sjenerte barna hang bare igjen i taleutvikling, ikke i språkforståelse.

- Alle barn forstår mer enn de kan si

Barnespråkforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Gram Garmann, synes ikke det er overraskende at de språktrege barna viste seg å forstå like mye som småtassene som skravler tidlig.

- At barn som ikke sier så mye forstår mer enn de uttrykker, er ikke overraskende, og det er heller ikke overraskende at sjenerte barn skjønner like mye som andre barn.

• Les også: Myte at jenter snakker tidligere

- Alle barn forstår nemlig mer enn de kan si, og det er veldig forskjellig når de begynner å snakke. Det er en del barn som ikke snakker når de er to år gamle, men som likevel får en normal språkutvikling.

- Hvis man ikke er bekymret for barnets forståelse, er det et godt tegn på at språkutviklingen er god nok, sier Garmann.

En stor norsk studie av småbarnspråk, som ble publisert av forskere ved Universitetet i Oslo i 2012, viser nettopp at barn forstår mange flere ord enn de uttaler selv.

Her krysset foreldrene til 6500 enspråklige barn i Norge mellom åtte måneder og tre år av på en liste med ord. Hvor mange ord kunne barnet deres si? Og hvor mange kunne det forstå?

Det gjennomsnittlige for toåringene var at de kunne si omtrent 300 ord. Men variasjonen var stor. De ti prosent svakeste kunne si under 100 ord, mens de mest skravlete kunne si over 500.

- Men denne undersøkelsen viser nettopp at foreldrene rapporterer at barna forstår mange flere ord enn de kan si, sier Garmann.

Det finnes måter å fremme ordforråd hos barnet ditt på, ifølge en studie fra 2013.

• Les mer: Slik lærer du babyen flere ord raskere

Kan være alvorlig, men trenger ikke å være det

Man vet en del om mulige årsaker til at noen barn har sen språkutvikling.

Hørselsproblemer kan være en årsak, og man oppdager ikke alltid dette før barnet er to år. Barn kan også ha spesifikke språkvansker, som man regner med at fem til sju prosent har. Disse barna scorer normalt på motoriske og kognitive tester, men dårligere på språktester.

I tillegg finnes syndromer og psykiske utviklingshemminger som kan gi språkforsinkelse, men som ikke behøver å gjøre det, som Down syndrom og Williams syndrom. Noen barn kan ha vært utsatt for en hjerneskade. Barn med cerebral parese kan ha, men trenger ikke ha, sen språkutvikling.

Det vanligste er at barn babler fra de er omtrent seks måneder til de er rundt ett år. Da sier mange sitt første ordentlige ord. Men hvordan vet man at dette vidunderet har skjedd?

Fra pludder til prat

Nina Gram Garmann forsker selv på overgangen fra babling til vettugt snakk. Den overgangen kan være litt uklar, forteller hun.

- Jeg tror at mange foreldre tolker sitt barns babling som ord, så når barnet pludrer ”mamamama”, svarer de kanskje ”ja, her er mamma!”. 

- Da forstår barnet at man liker at det sier “mamma” – og at det får en reaksjon når de sier ordet. Da begynner barnet kanskje å bruke dette ordet, selv om det ikke helt skjønner at mamma er den damen som er tilstede hele tiden. De fleste barn klarer ikke å koble lyd og mening før de er ett år, sier hun.

Dessuten er det slett ikke alle barn som sier sitt første ord når de er ett år. Det finnes en grei huskeregel for hva som er innenfor normalen:

En gjennomsnittlig toåring kan si to-ords-ytringer, som ”min bil”, ifølge en bok utgitt av språkforskere ved Bredtvedt kompetansesenter. Som treåringer klarer de som oftest å si tre-ords-ytringer, som: Jeg vil ake.

Gjennombrudd

Som foreldre lytter man gjerne med mye godvilje etter mulige ord i småtrollets bablestrøm, og plutselig en dag finner man et mønster.

”Ys!” og peking mot lampa skjer samtidig. Halleluja!

• Les mer: Her er norske barns første ord

I forskning på barns språk pleier forskerne å lytte etter om barnet bruker det samme ordet om det samme fenomenet flere ganger.

- Men vi godtar ofte foreldrenes tolkning av barnets språk. Hvis de mener at barnet sier et ord, så godtar vi det. Vi stoler på kommunikasjonen mellom foreldre og barn, sier Garmann.

Referanser:

Universitetet i Oslo sin formidlingsside om språkvansker og språkutvikling

Når barnet ikke begynner å snakke - hva gjør vi da? Brosjyre fra Statlig spesialpedagigisk tjeneste

Kristoffersen, Kristian Emil; Bleses, Dorthe; Wehberg, Sonja; Jørgensen, Rune Nørgaard; Eiesland, Eli Anne; Henriksen, Laila Yvonne & Simonsen, Hanne Gram (2013). The use of the Internet in collecting CDI data - an example from Norway. Journal of Child Language. doi: 10.1017/S0305000912000153