Strømlinjeformede hjelmer, toppmoderne sykler og friksjonsfrie drakter er bare noe av det profesjonelle syklister bruker for å optimere prestasjonene.

Likevel undervurderer de ofte hvor mye væske og energi de bør innta under et løp.

Et korrekt energiinntak kan forbedre rytternes prestasjoner med tre til fire prosent, men de fleste rytterne får i seg for lite.

Det viser en undersøkelse fra en tysk forskergruppe fra Martin-Luther Universitetet.

Bare halvparten av behovet

Ernst Albin Hansen er førsteamanuensis ved Institut for Medicin og Sundhedsteknologi og Center for Sanse-Motorisk Interaksjon ved det danske Aalborg Universitet.

Han har selv forsket på hvordan man kan optimere syklisters prestasjoner og bekrefter resultatet av den tyske undersøkelsen.

– Syklister får generelt ikke i seg nok væske og energi på lange distanser. Det gir dårligere prestasjoner, forklarer Hansen.

Profesjonelle syklister bør ifølge undersøkelsen innta 90–100 gram sukker i timen gjennom for eksempel energidrikker.

– Rytterne kjører typisk sju timer om dagen under et løp. Det betyr at de må få i seg opp mot 700 gram sukker underveis. De fleste får bare halvparten, forklarer han.

Korrekt energiinntak ga futt i pedalene

I undersøkelsen ble 15 konkurranseryttere mellom 14 og 51 år satt til å kjøre 2,5 time med moderat belastning. Deretter la de ut på en lang enkeltstart på 48 kilometer.

En gruppe skulle gjøre som de pleide med væske- og energiinntak, mens en annen gruppe fikk instrukser basert på vitenskapelige utregninger av kroppens energiforbruk.

Etter et par uker byttet gruppene strategi, slik at samtlige ryttere prøvde begge strategier.

Hver test varte i fire timer, og resultatet var slående: I enkeltstarten var de 8 minutter raskere – hele 15 prosent – når de fulgte forskernes anbefalinger, forklarer Hansen.

Kjent problem

Michael Blaudzun er tidligere profesjonell syklist og nå sportsdirektør for Christina Watches Onfone, laget til Michael Rasmussen.

– Jeg tror han har rett i dette. Jeg har selv vært rytter i 14 år, så jeg vet at det er en vanskelig balanse å få i seg nok energi. Nå sitter jeg på den andre siden av skrivebordet, men det er helt sikkert noe jeg må slåss med rytterne mine om, forteller han.

– Jeg tror blant annet det handler om at det kan være svært hektisk under et løp, og i kampens hete kan man glemme å fylle opp depotene. Det må man betale for mot slutten av løpet, utdyper Blaudzun.

Gamle tradisjoner henger ved

Problemet med sukkermangel gjelder langt flere syklister enn man tror, ifølge Hansen.

Han mener det skyldes uvitenhet kombinert med tradisjon. Man ser annerledes på det i dag enn før, men rester av de gamle tradisjonene henger i, mener han.

– Det er et stort sprang til det å drikke og spise relativt ofte. Det krever tilvenning for noen, men for de fleste er det uproblematisk og vil ikke gi følelsen av å kjøre på tung mage, forteller han.

Lært av triatleter

Michael Blaudzun er enig. Han har selv lært mye om energiinntak ved å se på hva triatleter gjør, og selv om det i begynnelsen virket som altfor store mengder, kan han se at det gjør en forskjell.

– Det er også riktig at man før i tiden hadde et annet syn på hvor mye man skulle spise og drikke. Faren min har også vært syklist, og det med energiinntaket er noe vi har diskutert mye.

- I hans tid var det vanlig å holde igjen, og det ble også eksperimentert en del med hvilke mengder som hadde den beste effekten. I dag er det annerledes, men jeg tror fremdeles vi kan lære en del av forskningen, forklarer Blaudzun.

Styrketrening og nedtrapping før løp

Ernst Albin Hansen mener det er flere helt sentrale områder syklistene kan fokusere på for å optimere prestasjonene.

Han har for eksempel tidligere påvist at tung styrketrening gjør syklister i stand til å yte flere prosent mer i de siste, kritiske minuttene.

Rytterne kan dessuten med fordel bruke nedtrapping av treningen opp til et viktig løp for å få fysisk overskudd.

Med andre ord kan de forbedre prestasjonene med tre til fire prosent hvis de trener hardt opp til et mesterskap, og så trapper ned de siste par uker, sier Hansen.

Lenker:

Ernst Albin Hansen

Hottenrott, K., Gronwald, T., Kraus, M., Müller, S., Schulze, S., Steiner, M. # Neumann, G. (2009). Leistungspotential bei wissenschaftlich gestützter und selbstgewählter Ernährungsstrategie unter extremen Ausdauerbelastungen.

–

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.