Den olympiske ilden tennes i London 2012. Men antakelig har det ikke vært noen økonomisk gevinst for den britiske hovedstaden. (Foto: The Tennis Times Public domain via Wikimedia Commons)
Den olympiske ilden tennes i London 2012. Men antakelig har det ikke vært noen økonomisk gevinst for den britiske hovedstaden. (Foto: The Tennis Times Public domain via Wikimedia Commons)

OL er ingen garanti for økonomisk gevinst

Vi bør ikke satse på at store idrettsbegivenheter kan skape vekst, sier internasjonal ekspert. - Heller ikke på lengre sikt.

Publisert

Tidligere vertsbyer for De olympiske leker

Forrige gang Tokyo var vert for De Olympiske Lege var i 1964. Siden den gang har lekene vært avholdt i følgende byer:

2012 London
2008 Beijing
2004 Athen
2000 Sydney
1996 Atlanta
1992 Barcelona
1988 Seoul
1984 Los Angeles
1980 Moskva
1976 Montreal
1972 München
1968 Mexico City

Det ble nylig avgjort at de olympiske lekene i 2020 går til Tokyo, i kamp med blant annet Madrid og Istanbul.

Mange land ønsker å trekke til seg store idrettsarrangementer, som tilsynelatende gir vertslandet godt omdømme og en god inntektskilde.

Men spørsmålet er hvor mye disse arrangementene kan bidra med til samfunnsøkonomien?

Samme effekt som et ungdomsstevne

Hvis man skal tro professor Philip Porter fra University of South Florida, som er internasjonal ekspert på området, så kan vertslandene ikke regne med noen stor gevinst.

– De som besøker området i forbindelse med sportsarrangementene, vil selvfølgelig skape aktivitet i den lokale økonomien, men jeg pleier å si at man ikke skal forvente en større økonomisk gevinst av å arrangere Superbowl enn en volleyballturnering for jenter under 16, sier Porter.

– De som kommer, legger ikke igjen mer enn de som besøker landet ellers, for eksempel turister eller forretningsreisende.

Mer fest enn inntektskilde

Den analysen er senioranalytiker Rasmus K. Storm fra Idrettens Analyseinstitut i Danmark enig i.

I en artikkel i tidsskriftet Forum for Idrett, Historie og Samfund tar han for seg den økonomiske betydningen av de siste årenes store danske idrettsarrangementer:

– Journalister, politikere og arrangører vil gjerne tro at internasjonale idrettsarrangementene er en inntektskilde, men det er det ikke noe som tyder på.

– Arrangementene påvirker selvsagt den økonomiske aktiviteten, men det virkelige overskuddet er så marginalt at vi heller bør betrakte det som en morsom fest arrangerte, enn som en investering som i seg selv kan bidra til vekst, sier Storm.

Han mener at arrangementene er en måte lokale myndigheter kan trekke til seg offentlige midler:

– Man får jo typisk tilskudd fra statlige budsjetter, så på den måten gir det en mulighet til å holde fest for hele landets skattepenger, og det kan jeg godt forstå man er interessert i.

Ubrukelig modell

Philip Porter har forsket på emnet i mange år, og han kjenner ikke til noen studier som viser en gevinst av å avholde store idrettsbegivenheter.

Han har tidligere undersøkt OLs økonomiske betydning for vertslandenes samfunnsøkonomi, og i motsetning til arrangørens egne analyser fant han ingen betydelig effekt.

I et kapittel i boken International Handbook on the Economics of Mega Sporting Events fra 2012 kritiserer han de såkalte input-output-modellene, som mange arrangører bruker til å vise en økonomisk gevinst.

– Slike modeller er ikke egnet til å vurdere effekten av begivenheter som løper over et så kort tidsrom. De er opprinnelig designet til etableringer av militærbaser etter andre verdenskrig.

– Mange forestiller seg at disse begivenhetene vil skape arbeidsplasser som vil stimulere økonomien, men den effekten har man ikke av arrangementer som foregår over så kort tid.

Rasmus K. Storm mener også at politikerne bør vokte seg for å bruke disse modellene:

– Modellene er svært upresise fordi de bygger på estimater av hvor mange tilreisende man har, og hvor mange penger de bruker. De er typisk svært sensitive i forhold til feil, og derfor er det problematisk de blir brukt til å argumentere for at det er lønnsomt å holde arrangementene.

Ifølge Storm utelater analysene ofte mange av kostnadene.

Penger til utenlandske hotellkjeder

Fulle hotell, køer i butikkene og fullbookede restauranter. De store idrettsarrangementene forbindes ofte med flere kunder og økte omsetning der de holdes.

Men ifølge Philip Porter bidrar det ikke nødvendigvis til den lokale samfunnsøkonomien:

– Problemet er at den lokale økonomien ikke nødvendigvis selger de tingene som alle gjestene etterspør. Hvis vi forestiller oss en stor begivenhet i København, så vil den muligens trekke til seg en masse turister som bruker en helg i byen. De vil overnatte på byens hoteller, men problemet er at hotellene oftest er eid av internasjonale kjeder.

Selger bare stuepikenes arbeid

Lokalsamfunnet får ifølge Porter bare gevinst ut av hotellenes ansatte:

– Det lokalsamfunnet kan tilby turistene, er stuepiker, rengjøringspersonale, og kanskje noen håndverkere som kan vedlikeholde hotellet. Men de får ikke mer arbeid som følge av arrangementet, fordi de allerede arbeider ved hotellet, sier Porter.

– Ofte må det frigjøres kapasitet på hotellene før begivenheten, slik at de kan fylles opp til høyere priser under selve arrangementet. Det går også ofte noen dager etter begivenheten før hotellet igjen er fylt opp med andre gjester. Det betyr typisk at personalet på hotellet har 40 timers arbeid fra fredag i mandag, men til gjengjeld har fri før og etter begivenheten.

Ifølge Rasmus K. Storm så man at OL i London i 2012 skjøv andre turister fra byen:

– Man kunne se en nedgang i omsetningen i London. Andre turister ble skremt vekk fordi de mente begivenheten ville skape masse bråk, og det ville være vanskelig å komme rundt og dyrt å få et hotell.

Sender penger ut av landet

Ifølge Storm er det bare de utenlandske turistene som gagner nasjonaløkonomien, og de utgjør ofte bare en liten del av det samlede antallet tilreisende:

– Da det italienske sykkelløpet Giro d’Italia startet i Herning, var det mest folk fra andre deler av Danmark som besøkte arrangementet. Det er jo bare en omfordeling av forbruket fra en annen del av landet, og det gir jo ingen nasjonaløkonomisk effekt.

Når arrangørene er utenlandske, som Giro d’Italia, vil de lokale tilreisende, ifølge Porter, være med på å sende penger ut av landet:

– De som besøker et arrangement, vil ofte kjøpe noen av de suvenirene de utenlandske arrangørene selger, og det kan bety at innbyggerne bruker pengene på importerte varer og dermed sender penger ut av landet.

Lokale annonsører vil kjøpe reklameplass på stadion, noe som også sender penger fra den lokale økonomien til de utenlandske organisasjonene.

Tvilsom reklameverdi

Men det er forhold ved idrettsarrangementene som ikke inngår i de økonomiske modellene.

Politikere og arrangører peker ofte på at begivenhetene fungerer som reklame i utlandet, men den effekten er ifølge Porter svært vanskelig å måle:

– Det er vanskelig å si hvordan det vil påvirke arrangørbyen i fremtiden, fordi påvirkningen spres over så mange år. Byene ser det ofte som en form for reklame, men jeg tror man skal være forsiktig med å tolke det slik.

– Da Tampa for noen år siden var vertskap for Super Bowl, ble en masse folk arrestert på nattklubber fordi de var for nærgående overfor de jentene klubbene hadde ansatt til å danse på bordene. Det innebar at Tampa ble kjent som landets lapdance-hovedstad. Byen får eksponering, men det kan både være positivt og negativt.

En studie publisert i tidsskriftet Economic Inquiry i 2012 peker på at OL ikke hadde noen langsiktig effekt på på veksten i vertsbyene:

– Vi kan se at IOC har en tendens til å velge vertsbyer som allerede er i vekst, men arrangementet har ikke noen effekt på veksten på lenger sikt, sier en av forfatterne bak studien, Stephen Billings fra Universitetet i North Carolina.

Referanser:

Philip K. Porter mfl: The Economic Impact of the Olympic Games: Ex Ante Predictions and Ex Poste Reality, Journal of Sports Management, 04.06.2013 Sammendrag

Rasmus K. Storm: Samfundsøkonomiske effekter og store idrætsbegivenheder: Kan sport skabe vækst?, Forum for Idræt, Historie og Samfund, 2012 Sammendrag

Stephen B. Billings m.fl.«Should Cities go for the Gold? The Long-Term Impact of Hosting the Olympics», Economic Inquiry, 28.03.2011, DOI: 10.1111/j.1465-7295.2011.00373.x Sammendrag

_______________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.