Ikke tilfeldig OL-medaljefordeling
Landenes medaljesanking gjenspeiler først og fremst av økonomi og innbyggertall.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det står mye på spill for de russiske vertene under vinter-OL i Sotsji.
President Putin vil ha flest mulig medaljer på hjemmebane, og det russiske idrettsdepartementet lanserte i sommer en ambisiøs femårsplan. Planen skal bringe Russland tilbake til den olympiske eliten, med en topp-tre-plassering allerede i år.
Men mye tyder på at russerne må forberede seg på en skuffelse. I hvert fall hvis man skal tro en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Economic Policy in Emerging Economies.
En modell basert på tidligere resultater spår at USA, Tyskland og Canada vil ta flest medaljer, mens Russland må ta til takke med en fjerdeplass.
Økonomi og innbyggertall er viktigst
Modellen tar høyde for en lang rekke faktorer som har vist seg å påvirke medaljefordelingen.
De to viktigste faktorene er bruttonasjonalprodukt per innbygger og befolkningens størrelse. Det forteller forfatteren av studien, Wladimir Andreff, som er professor emeritus i økonomi ved Sorbonne-universitetet i Paris.
Han har i mange år arbeidet for å utvikle en modell som kan spå fordelingen av medaljer.
– Hvis du er et rikt land, så vil du sannsynligvis vinne mange medaljer. Utøvere fra Danmark vil vanligvis klare seg bedre enn utøvere fra Etiopia. Det gjelder også vinter-OL, sier Andreff.
Størrelse er ikke nok
Russland har jo størrelsen med seg, men det er ikke noen garanti for suksess.
Det forteller professor Klaus Nielsen fra Birkbeck University i England, som i 2010 gjennomførte en analyse av dansk eliteidrett, sammen med idrettsøkonomen Rasmus K. Storm.

– En lang rekke studier viser at de to faktorene kan forklare opp mot halvparten av medaljefordelingen. Land som Indonesia, Bangladesh, Pakistan og Nigeria har mange innbyggere, og det at de ikke tar medaljer, skyldes først og fremst fattigdom, sier Nielsen.
Hjemmebanefordel kan hjelpe Putin
Wladimir Andreff forklarer at hjemmebanefordelen også er en viktig faktor.
– Like etter at vi hadde presentert den første utgaven av modellen vår, så vi at de greske utøverne klarte seg overraskende godt i OL i Athen i 2004, så derfor inkluderte vi OL-vertskap som en parameter. Det viser seg at man gjerne klarer seg 20–30 prosent bedre enn forventet når man er på hjemmebane.
– Da jeg første gang presenterte modellen ved en konferanse ved universitetet i Sotsji for to år siden, sa universitets viserektor til meg: «Du er en anerkjent forsker, men jeg er sikker på at modellen din tar feil», gjenforteller Andreff.
Spådommen om en russisk fjerdeplass i medaljeopptellingen kunne nemlig ikke være riktig, ifølge viserektoren.
– Jeg spurte henne hvorfor, hun svarte: «Fordi Putin sier at vi blir det landet med flest medaljer».
Interesse gir resultater
Anekdoten viser – i tillegg til russernes store tiltro til Putin – at Russland er et land som prioriterer idrett utrolig høyt, og det kan bidra til bedre prestasjoner.
For det er ingen automatisk sammenheng mellom rikdom og mengden ressurser som går til eliteidrett.
– De kommunistiske landene vant flere medaljer enn man kunne forvente. De investerte rett og slett masse penger i det. Sovjetunionen kunne ikke konkurrere med den amerikanske økonomien, og derfor brukte de idrett som en arena hvor de kunne hevde seg, sier Andreff.
Derfor tar modellen hans også høyde for ulike politiske regimer.
– Det hadde selvfølgelig større betydning før Murens fall. Men det er fortsatt rester av den sovjetiske innstillingen i mange land i Øst-Europa. Det gjelder blant annet Putin.

– Det kan også forklare hvorfor et land som India gjør det så dårlig, selv om de har verdens nest største befolkning og en fremadstormende økonomi. India har ingen olympiske målsettinger om et bestemt antall medaljer, og de interesserer seg ikke særlig mye for det.
Vekst er ikke en sikker vei til suksess
Klaus Nielsen tror ulik prioritering og innstilling til idrett er viktige faktorer, i tillegg til økonomien. I en studie fra 2013 viser Nielsen at det ikke er noen klar sammenheng mellom økonomisk vekst og sportslig suksess.
– Det var overraskende, siden BNP per innbygger er en viktig faktor. I noen land fører økonomisk vekst til bedre resultater, men det er også mange eksempler på det motsatte.
Det kan forklares med helt spesifikke endringer.
Taiwans fremgang var for eksempel et uttrykk for at landets favorittidrett, taekwondo, kom på det olympiske programmet.
Men vekstøkonomiene må kanskje smøre seg med tålmodighet hvis de vil nå til topps i OL. Den sportslige suksessen kan nemlig godt være noe forsinket i forhold til den økonomiske veksten.

– Det ser ut til at det er en forsinkelse på åtte år før vi kan se forbedringer. Det henger visstnok sammen med at tiltak for å forbedre prestasjonene først virker etter flere år, sier Nielsen.
Økonomisk støtte kan gi kortsiktig suksess
Det finnes imidlertid noen tiltak som kan gi kortsiktig gevinst.
– Brasil skal arrangere OL i 2016, og de har brukt store summer på å støtte utøverne økonomisk, sørge for at de får delta i de riktige konkurransene og har de beste trenerne. Den nyeste forskningen peker på at det kan ha en stor betydning.
Men det er ikke nok for å få suksess på lang sikt.
– Et land som Australia har klart å forbedre prestasjonene sine ved å satse på forskning og talentutvikling. Mange andre land følger etter, men det lang tid før resultatene kommer.
Snø er ingen garanti for suksess i vinter-OL
Men selv om arrangørene i Sotsji angivelig har brukt en betydelig sum på å oppbevare snø fra i fjor, kunne man forestille seg at snø var en av de få faktorene man ikke kan kjøpe seg til.
– Land som Nepal og Bhutan, som både har snø og fjell, markerer seg imidlertid ikke. Det er fordi de er nokså fattige, sier Wladimir Andreff.
– En viktig faktor når det gjelder suksess i vinteridretter, er rett og slett antallet vintersportfasiliteter i landet.
Referanser:
Wladimir Andreff: Economic development as major determinant of Olympic medal wins: predicting performances of Russian and Chinese teams at Sochi Games. Journal International Journal of Economic Policy in Emerging Economies, 2013.
Klaus Nielsen og Rasmus K. Storm: Is India the exception? – The Impact of Economic Growth on the Competitiveness of National Elite Sport Systems. Birkbeck Sport Business Centre Research Paper Series, 2013
Klaus Nielsen og Rasmus K. Storm: Dansk eliteidræts konkurrenceevne Resultater, målemetoder og investeringer. Scandinavian Sport Studies Forum, 2010
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.