Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox.no)
Samtidig kan maratonløpere klare å bryte to-timersgrensen.
Så kan det være stopp. I bånn ligger premisset om at grensen for hvor hurtig et menneske kan flytte beina, tross alt går ett sted.
Men; - Hvor skal det ende for eksplosive fartsfantomer og seige milslukere?
- Du kan itj gå på null, skal skøytelegenden Hjallis ha sagt en gang for lenge siden.
Vi spør, men får ingen eksakte svar. Selv lyset bruker litt tid på 100 meter; 0,3 milliondels sekunder.
Bolt den raskeste
Per i dag er i hvert fall den fotrappe herren Usain Bolt fra Jamaica verdens raskeste mann på friidrettens Formel 1-distanse.
Samtidig er etioperen Haile Gebrselassie den råeste maratonmann noen sinne. Gebrselassie innehar verdensrekorden, satt i Berlin tidligere i år, med tiden 2.03,59.
Den gamle ble smadret med hele 27 sekunder!
I sommerens Beijing-OL, som Gebrselassie droppet på grunn av luftforurensning, forbedret sprinteren Bolt sin egen rekord med tre hundredeler, til smått fantastiske 9,69 på 100-meteren.
Hvor lenge disse rekordene vil stå, vet ingen. De kan ryke til våren, neste år eller om fem år. Med utgangspunkt i en ny studie publisert i Journal of Experimental Biology, kan man i hvert fall si at rekordene vil bli slått.
Og det ettertrykkelig, skal vi tro maratonløper og biologiprofessor Mark W. Denny ved Stanford University, USA, som står bak arbeidet.
9,48 på 100 meter?
Utviklingen antyder at toppene langt fra er nådd, ifølge Stanford-forskeren, som også har sett på toppfart for hunderasen Greyhound og fullblodshester i studien sin.
For de firbeinte viser det seg at fartsutviklingen har stagnert for flere tiår siden, mens de tobeinte tydeligvis har mye å gå på. Dennys beregninger antyder at framtidas herresprintere vil kunne presse seg ned til 9,48 sekunder på 100 meter.
Slår beregningen til, vil det innebære en hastighetsøkning på 0,23 meter per sekund, sammenlighet med Usain Bolts prestasjon da han ble klokket inn til 9,69 i sommerens OL.
Norske forskere: - Enda raskere!
Annonse
Så finnes det andre forskere som har tro på enda høyere fart hos sprintere, og de er attpåtil norske.
I etterkant av triumfen på 100 meteren i Kina 16. august, beregnet Hans Kristian Eriksen og kolleger at Bolt kunne løpt ned mot 9,40 - med en bedre start.
Hadde Bolt unnlatt å feire gullet ved å slakke av på farten de siste meterne, kunne han i hvert fall løpt på 9,61, mente de.
Forskergruppen som stod bak beregningene, er hjemmehørende ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo. Studentavisa Universitas var blant mediene som omtalte disse beregningene.
Potensial på kvinnsiden
Også på kvinnesiden ligger det an til ganske betydelige forbedringer, ifølge studien i Journal of Experimental Biology. Mark W. Denny mener at en foreløpig ukjent sprintdronning vil kunne løpe 100 meteren på 10,19 sekunder.
Forskeren har også sett på sin egen distanse, maratonløpet, som består av 42 195 fryktinngytende meter.
Den utholdende forskeren spår faktisk at menn fortsatt har kapasitet til å knuse rekorden til Haile Gebrselassie.
Den absolutte bestenotering en gang i framtida kan bli alt fra 2 minutter og 7 sekunder, til 4 minutter og 23 sekunder bedre enn dagens tid; 2.03.59, spår Denny. Litt slingringsmonn er det altså i disse beregningene.
Forskeren beregner ellers at maratonrekorden på kvinnesiden etter hvert kan bli 2.12, 41, mens dagens bestenotering innehas av Paula Radcliffe med 2.15,25 Beregnet ukjente størrelser
Denny har prøvd å komme til bunns i denne noe usikre materie, blant annet ved å stille opp utviklingen i vinnertider og rekorder gjennom årenes løp, de tidligste fra 1800-tallet.
Forskeren han brukt eksisterende sammenlignbare resultater til å beregne ukjente fremtidige resultater, det som kalles å ekstrapolere.
Annonse
Han brukte blant annet også en populasjonsdrevet modell. I denne studerte han befolkningsøkninger over lengre tid, og vurderte om dette ga økte muligheter for individer som løp enda litt fortere.
Resultatene antyder at befolkningsvekst ikke vil være en betydelig faktor for nye framtidige rekorder.
Professoren påpeker ellers at man skal være varsom med å være for konkluderende når man benytter slike metoder, men at beregningene antyder hvor grensene kan gå.
Nå er Denny ivrig på å finne frem til faktorene som kan hindre framtidas gullvinnere i å bryte grensene han har beregnet, ifølge presseskrivet.
Doping? Nytt utstyr?
Så kan man ellers undre seg over hva framtida bringer innen treningsmetoder, doping og nyvinninger på utstyrsiden. Her har mennesket allerede strukket strikken ganske langt, og det finnes tross alt en del fysiologiske begrensninger. De har ikke Denny belyst i sin studie.
Mye har i hvert fall skjedd de siste tiårene. Forskeren trekker fram ett eksempel for å illustrere utviklingen:
Hvis beregningene hans slår til for kvinnelige 100 meter-løpere, vil framtidas sprintdronning løpe fortere enn den mannlige bestenoteringen i 1955. Dét ville nok virket helt utenkelig på datidens eksperter og tilskuere.
La oss bli værene ett minutt til i 1950-årene; Den farten som Denny beregner for maratondistanen, ville innebære at Emil Zatopeks bestenotering på distansen 10 kilometer i 1954 ville blitt slått med 16 sekunder per mil, ifølge studien.
Ett er i hvert fall sikkert; diskusjonen om hvor fort mennesker kan løpe ulike distanser, stopper neppe med dette forskningsarbeidet.
Referanse:
The Journal of Experimental Biology 211, 3836-3849, Utgitt av The Company of Biologists 2008, doi:10.1242/jeb.024968
