Dommeren har (nesten) alltid rett

Utskjelte tennisdommere bommer sjelden på om en ball er ute eller ikke, med bare åtte prosent gale avgjørelser i en gjennomsnitts match. Men ballnedslag ved servelinjen eller grunnlinjen er tøffere å vurdere, viser en analyse av tvilstilfeller.

Publisert

 

”You cannot be serious!!” kjeftet John McEnroe i gamle dager, hver gang linjedommere dømte ut en ball som han mente var inn – eller omvendt.

Er egentlig menneskeøyet godt nok til å vurdere nedslaget til tennisballer som fyker over nettet i 50 meter per sekund - på millimeteren?

Undersøkte 1 473 protester

Psykolog George Mather ved britiske University of Sussex forsker på menneskers synsevne, og hvor gode vi er til å vurdere posisjonen til objekter i høy hastighet.

Han sammenlignet linjedommeres vurderinger med resultater fra Hawk-Eye, det automatiske kamerasystemet som registrerer ballposisjon ned til tre millimeter, og organiserte dataene etter hvor nært ballen havnet sidelinjene eller grunnlinjen bakerst på banen.

Data fra tilsammen 1 473 spillerprotester, hentet fra 15 profftennis-turneringer i 2006 og 2007, ble brukt i undersøkelsen.

Både spillere og dommere var svært gode til å vurdere ballnedslag, innenfor et slingringsmonn på mindre enn 40 millimeter.

Hele 95 prosent av protestene på dommeravgjørelser skjedde ved ’close calls’ - når ballen var innenfor ti centimeter fra linja. Dette viste at de aller fleste tvilstilfeller oppsto på grunn av motstridende synsinntrykk.

- Jeg ble overrasket over hvor mye protester og dommerfeil avhenger av ballposisjon, sier Mather.

"Å svinge tennisrekkerten kan gi gode bidrag til den fysiske formen."
"Å svinge tennisrekkerten kan gi gode bidrag til den fysiske formen."

 

- Oppsiktsvekkende bra

I flesteparten av ’close calls’-protester (60,7 prosent) bekreftet Hawk-Eye linjedommerens vurdering, noe Mather karakteriserer som ”oppsiktsvekkende bra”.

Men dette betød likevel at nesten 40 prosent av avgjørelsene var feil.

Det var særlig når ballen slo ned ved grunnlinjen eller servelinjen (heller enn side- eller senterlinje) at dommere bommet – sannsynligvis på grunn av at disse var vanskeligere å vurdere fra dommernes posisjon.

Åtte prosents feil

Noen spillere ønsker muligheten for mer enn tre protester per sett, og argumenterer med at de etter at kvoten er brukt opp fortsatt kan bli utsatt for dommerfeil.

Men George Mather brukte en dataanalyse basert på Hawk-Eye målingene, og fant at linjedommere i en gjennomsnitts match bare vil ta feil i 8,2 prosent av ’close calls’.

Med andre ord var dommerne bedre til å vurdere ballnedslag enn spillerne – selv om du neppe ville ha fått McEnroe til å tro det.

Neste stopp for George Mather er fotball, der han vil undersøke offsideavgjørelser til linjedommere. Flere lange flate baller, guttær!

Referanse:

George Mather: “Perceptual uncertainty and line-call challenges in professional tennis”, Proceedings of the Royal Society B.

Lenke:

Sammendrag av artikkelen