Idrettstalenter har nytte av coaching. Også skoler, arbeidsplasser og samfunn kan altså ha glede av dette, mener forsker.
Line EmilieFeddersjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En blandet gruppe av unge eliteidrettsutøvere deltok i forsøket. Felles for dem er bare at de alle går på Team Danmark-ordningen (Foto: Colourbox)
Fakta om forskningsprosjektet
77 idrettstalenter ble delt i to grupper, en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe.
Intervensjonsgruppen med 32 deltakere gjennomgikk åtte coachingsesjoner i grupper av fire til seks deltakere pluss en coach.
Før, under og etter det 12 ukene lange forløpet fylte deltakerne ut spørreskjemaer med standardiserte spørsmål for måling av blant annet sosial tilfredshet, stress og handlingsevner. Det samme gjorde de 45 i kontrollgruppen.
Coaching er en av de store tendensene i tiden, men kritiske røster har i lang tid satt spørsmålstegn ved effekten av metoden.
Nå har et nytt forskningsprosjekt fra Institut for Idræt ved Københavns Universitet for første gang dokumentert effekten av coaching i en vitenskapelig undersøkelse.
Forsøket, som blant annet testet for tegn på stress og sosial tilfredshet, tok for seg 77 idrettstalenter fra Falkonergårdens Gymnasiums Team Danmark-linje.
Deltakerne ble delt i to grupper, der den ene gruppen på 32 gjennomgikk coaching.
Underveis og etter forsøket rapporterte de 32 en signifikant stigning i opplevelsen av generelt velbefinnende og sosial tilfredshet.
– Et økt generelt velbefinnende og sosial tilfredshet gir de unge talentene mulighet for å skape bedre sammenheng mellom privatliv, utdanning og karriere som idrettsfolk, og dermed frigjøre energi til å fokusere på idrettsprestasjoner.
Det forklarer lederen av forskningsprosjektet, coachingpsykolog og professor Reinhard Stelter fra Institut for Idræt ved Københavns Universitet.
Gunstig for alle som opplever utfordringer
Stelter er klar over at man kan sette spørsmålstegn ved om resultatene kan overføres til vanlige mennesker, siden forsøkspersonene er eliteidrettsutøvere.
Likevel mener Stelter at resultatene kan overføres til andre.
– Alle mennesker har utfordringer i livet som coaching kan hjelpe dem med å lære å håndtere, forteller han.
– I forskjellige undersøkelser har man brukt coaching mot stress, og til å hjelpe folk med å endre livsstil. Her på instituttet bruker vi det til studentene våre for å hjelpe dem med å få klarhet i hva de vil med utdannelsen sin. Coaching kan brukes til alle mulige menneskelige og sosiale utfordringer, konkluderer Stelter.
Coaching kan hindre frafall
Stelter påpeker at coaching kanskje kan være med på å hjelpe de unge som er på vei til å droppe ut av studiene.
– Jeg mener at coaching vil være veldig fruktbart for de mange unge som dropper ut av blant annet yrkesskolene.
– Coaching kan gjøre dem mer oppmerksomme på drømmene de har, gi dem mer målrettethet, og på den bakgrunn åpne for å snakke om betingelsene for å nå målene, forklarer han.
Talentutvikling i idrett – og samfunn
Undersøkelsen konkluderer med at coaching kan være et middel til å skape bedre idrettsprestasjoner og fremme talentutviklingen. Men ikke bare innen idrett.
Annonse
Også skoler, arbeidsplasser og samfunn kan altså ha glede av coaching.
– I et ikke-autoritært samfunn som vårt trenger man en god sosial grobunn for å utvikle talentet sitt. I motsetning til for eksempel i Kina, hvor ordrer fra autoriteter er drivkraften, ligger drivkraften for den enkelte her hjemme i at vi opplever en situasjon som meningsfull for oss selv. Og det kan coaching bidra til, avslutter Stelter.
Anerkjennende tilnærming
For å få størst mulig utbytte av coachingsesjonene, var det særlig fokus på å ha en anerkjennende tilnærming underveis, forteller Reinhard Stelter.
– Jeg startet med å be deltakerne om å fortelle om deres største suksessopplevelse i forbindelse med livet deres med idrett.
– Derfra handlet det om å la deltakerne lære av hverandre gjennom en samtale hvor alle ble inkludert og hvor det var plass til alle holdninger og synspunkter, sier han.
Lærer å bruke hverandre
Underveis i coachingsamtalene kom det fokus på utfordringene som de unge idrettstalentene sto overfor i hverdagen. Her hadde de stor nytte av å høre om hverandres utfordringer, refleksjoner og mulige løsninger, samt bruke hverandre som sparringspartnere, forteller Stelter.
– De unge har fortalt at de har lært å bruke hverandre som ressurspersoner i forbindelse med utfordringer i hverdagen. De bruker hverandre til å utvikle seg, sier han.
Stelter kaller utviklingen en forsterkning av de unges sosiale relasjoner, og han forteller at den også kan bidra til at de får bedre relasjoner til andre ressurspersoner i livet sitt, for eksempel trenere og foreldre, og at de unge dermed får frigjort enda mer energi til å fokusere på idretten.
