Verdens raskeste paralympiske sprinter, Blake Leeper, ble nektet å løpe under de olympiske lekene i Tokyo sist sommer.

Det internasjonale friidrettsforbundet, også kalt World Athletics, mener han får en for stor fordel ved at protesene hans gjør ham for høy.

Han fikk dermed ikke gjøre som Oscar «Bladerunner» Pistorius gjorde i London under 2012-lekene. Da ble den nå drapsdømte sør-afrikanske paralympieren første utøver med amputerte ben som løp i OL.

Ti centimeter ekstra høyde

Det finnes en måte å beregne maksimumhøyden på protesene de som har to amputerte bein kan konkurrere på. Den regnes fra lengden på andre kroppsdeler. Hvor lang en gitt utøvers over- og underarm er, og hvor lange lårene til utøveren er, styrer hvor lange protesen kan være.

Problemene for Blake Leeper stammer fra disse målingene av kroppen hans. De tilsier at han burde løpe med proteser som gjør ham 174,4 centimeter høy. Men Leeper ønsker å bruke proteser som gjør ham 10 centimeter høyere.

Leeper ble, med sine 1,84 meter, utestengt for å løpe med en unaturlig høyde. World Athletics mente at han fikk en fordel av de ti ekstra centimeterne på protesene hans.

Hva sier forskningen?

Leeper har imidlertid lært seg å løpe på disse protesene. Han ønsker ikke å omstille seg.

Dermed ble løsningen å bevise at de ikke ga ham en fordel. Dette måtte han faktisk gjøre uansett høyde. Kravet om bevis ble innført etter Pistorius løp i 2012. World Athletics bestemte at idrettsutøvere som bruker mekaniske hjelpemidler, som proteser, må bevise at disse ikke gir økt ytelse og fordeler.

I 2018 startet et samarbeid mellom Blake Leeper og førsteamanuensis Alena Grabowskis ved University of Colorado, Boulder.

Hun har tidligere jobbet med nettopp Oscar Pistorius og samlet inn data på akselerasjon, hurtighet i svinger og toppfart.

Nå skulle hun se om Leeper virkelig fikk en fordel av de lange protesene.

Forskerne sammenlignet også målingene til Leeper, Pistoriusog andre sprintere på elitenivå som hadde fått begge bena amputert, med målinger fra ikke-amputerte toppsprintere.

Mener proteser ikke gir noen fordel

Dette resulterte i en nylig publisert studie forskerne bak mener beviser at idrettsmyndighetene tar feil når de antar at amputerte utøvere med proteser har en fordel.

– Ingen atleter med benproteser har noensinne gjort det bedre enn elite ikke-amputerte atleter i lab-eksperiment på noen som helst målestokk relevant for sprintresultater, sa Owen Beck, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Studien fant blant annet ut at utøvere med benproteser var 40 prosent tregere ut av startblokkene, 19 prosent tregere når de løp slik at de brukte aller mest oksygen, samt 1 til 3 prosent tregere rundt svinger enn det utøvere med biologiske ben var.

Professor Grabowski har også tidligere publisert en studie som argumenterer for at høydekravet utøvere satt på amputerte utøvere ikke har noen vitenskapelig basis.

– Jeg håper dette vil få folk til å sette spørsmålstegn ved reglene som holder atleter med funksjonsnedsettelse fra å konkurrere selv når vitenskapen har vist at de kan konkurrere rettferdig, sa hun i en pressemelding.

Kilder:

Alena M. Grabowski m.fl., 2022, Sprinting with prosthetic versus biological legs: insight from experimental data, Royal Society Open DOI: 10.1098/rsos.211799