Derfor hater kvinner fotball

Under EM sitter menn klistret til fjernsynsskjermen, mens kvinner flykter unna. Videnskab.dk har jaktet på en vitenskapelig forklaring på kvinners manglende fotballglede.

Publisert

Er fotball-EM kun for menn? I en TV-reklame for Oddsen vises en dum blondine med store fortrinn, og deretter teksten: ”Det er så mye kvinner ikke forstår”.

Skal vi tro på reklamen, vil befolkningen den neste måneden være splittet opp i de fotballelskende menn og de fotballhatende kvinner.

Hvorfor elsker menn fotball og hvorfor bryr ikke kvinnene seg?

Fotballkjærlighet og hjernen

I følge reklamen er dette noe medfødt. Kvinner forstår seg ganske enkelt ikke på fotball.

Siden forståelse nødvendigvis må ha noe med hjernen å gjøre, er det derfor nærliggende å ta kontakt med hjerneforsker Jesper Mogensen. Han er leder av grunnforskningsavdelingen The Unit for Cognitive Neuroscience på Københavns Universitet.

"Paul Moxnes måtte som gutt spille fotball selv om han ikke hadde lyst. Det var for ham en overflaterolle."
"Paul Moxnes måtte som gutt spille fotball selv om han ikke hadde lyst. Det var for ham en overflaterolle."

- Man kan ikke si at det er forskjeller på menn og kvinners hjerner, som gir utslag i en forkjærlighet for fotball hos mennene , svarer Jesper Mogensen på telefonen med smil i stemmen.

Men han tilføyer:
- Det er riktignok fysiologiske forskjeller på menn og kvinners hjerner. Menn har flere hjerneceller enn kvinner, som til gjengjeld har tykkere forbindelse mellom de to hjernehalvdelene.

- Men vi kan ikke trekke konklusjoner fra hjernens oppbygning eller størrelse, i forhold til om menn eller kvinners hjerner fungerer bedre eller dårligere, sier Mogensen.

Menn har flere hjerneceller enn kvinner

Selv om menn har flere hjerneceller, så betyr det altså ikke at de bruker hjernen bedre.

Og selv om kvinner har tykkere forbindelse mellom høyre og venstre hjernehalvdel, så betyr det ikke at kvinner er bedre rustet.

- Hvis menn per definisjon er interessert i fotball fordi de er menn, og kvinner ikke er det kun fordi de er født kvinner, er jeg selv kandidat for kjønnsskifteoperasjon, sier Jesper Mogensen.

- For jeg har nemlig ikke spilt fotball siden jeg ble tvunget ut på matta av gymlæreren min. Det er viktig å huske at vi er født med en hjerne som utvikles etter hvordan den påvirkes.

- Hjerner er plastiske og utvikler seg hele tiden. Og hvis det ligger i kulturen at kvinner ikke interesserer seg for fotball og heller ikke forstår spillet, så tar hjernen til seg dette budskapet, sier Jesper Mogensen.

Fotball forbudt for kvinner

Så hjerneforskeren avviser at kjærligheten til eller aversjonen mot fotball er noe mennesker er født med. Det er altså ikke arv.

Det er miljøet som bestemmer om vi klarer å se noe spennende i 22 menns kamp om én ball. Så videnskab.dk gikk videre til Laila Ottesen, som er lektor i idrettssosiologi på Institut for Idræt på Københavns Universitet.

- Det er både riktig og galt at kvinner ikke interesserer seg for fotball, forteller Laila Ottesen.

- Det kan godt hende at voksne kvinner synes at fotball ikke er særlig spennende. De vil ikke finne på å sette seg ned en varm sommerdag for å se de innledende kampene på tv.

- Men om 20 år er bildet sannsynligvis et helt annet. For å kunne nyte fotball på tv og sette pris på spillets finesser, skal man nok ha spilt selv. Og nesten alle gutter har sparket til en fotball, i motsetning til jenter, sier Laila Ottesen.

- Jentefotballen har vokst enormt de siste årene. Det betyr at jenter framover i større grad får de forutsetninger som trengs for å verdsette fotball, på samme måte som menn gjennom generasjoner.

Fotball var maskulin kultur

I følge Laila Ottesen trimmer jenter og kvinner for å være sunne. Menn og gutter trener fordi det er morsomt og på grunn av konkurranseaspektet. Men det er vanskelig å si om det er kvinners oppdragelse som gjør at de ikke tenner på konkurranse.

- Fotball er en mannekultur, som mange gutter får i vuggegave, bokstavelig talt. Det er ikke uvanlig at engelske gutter får stamkort til den lokale stadionen i dåpsgave, forteller Laila Ottesen.

- Fotball er et maskulint fellesskap der guttene lukkes inn.

Dette vil altså si, at for å kunne verdsette fotball og ha lyst til å se det på tv, er det en god ide å ha spilt selv.

Men hvorfor har jenter først nå begynt å like ballsparking?

- Vi må ikke glemme at i mange, mange år måtte kvinner kjempe for i det hele tatt få lov til å drive med sport, inkludert fotball, forklarer Gertrud Pfister, som er professor i sosiologi på Institut for Idræt på Københavns Universitet.

- Fotball var en maskulin sport, som iscenesatte mannlige dyder som styrke, kampvilje og utholdenhet. Det var ikke noe man forbandt med kvinnelighet, sier Pfister.

Kvinner fikk ikke drive med sport

For bare hundre år siden var kvinnekroppen stengt inne i korsetter og lange kjoler. Samtiden anså det som usædelig da kvinner begynte å bevege seg løsluppent i klær de kunne røre seg i.

Da kvinner kastet seg over ulike sportsgrener, var det ikke uten offentlig fordømmelse. Man mente at det svake kjønn var for svakt både psykisk og fysisk til å delta i konkurranseidrett.

I tillegg til at kvinner som drev med sport, var stygge å se på, hadde man også en forestilling om at de risikerte å ikke kunne få barn.

Så sent som på 1950-tallet ville det vesttyske fotballforbundet at kvinner ikke skulle få adgang til fotballbanene.

Argumentet var blant annet at kvinnene var kalvbente, og derfor ute av stand til å spille fotball. Man sa at kvinnekroppen ikke var bygd for ordentlig sparking. Og kvinnene som klarte å sparke ballen, var mannhaftige – og det var ikke lekkert.

Fotball er også kjønnskamp

Fotball er stort i mange land, også i Iran. Her finner man begeistrede tilhengere på tvers av kjønnene.

Men når man i vår del av verden ler av og generaliserer kvinners manglende interesse for fotball, så er ikke myndighetene i Iran udelt begeistret for de kvinnelige iranske fotballfansene og deres entusiasme og glede for fotball og spillerne.

Kvinner i Iran er nektet adgang til fotballstadioner. Begrunnelsen er at kvinnene skal beskyttes mot mennenes vulgære oppførsel. Menn både banner og synger kampsanger, noe kvinner ikke har godt av å høre.

Denne situasjonen førte blant annet til at en gjeng med fotballglade kvinner forserte gjerdet til en fotballstadion for å få se heltene spille.

Iranske kvinner spiller fotball

Også i Iran er det mange jenter som med stor glede spiller fotball. Den eneste forskjellen er at de iranske jentene må spille i tekkelige, løsthengende klær og skaut.

Og de må spille innendørs i haller, så menn ikke kan se dem. Men spillet er det ingen som kan ta fra dem.

Vi skal ikke lenger tilbake enn 1979, da det tyske fotballforbundet endelig tok opp kvinner i sine rekker. Men forbundet la ned forbud mot draktreklame for kvinnene. Tilskuerne skulle ikke ha blikket rettet mot kvinnenes bryster.

I EM i 2028 kommer vi kanskje til å se både menn og kvinner holde pusten i åndeløs spenning før avgjørende scoringer. For det er altså ingen biologisk årsak til kvinnenes manglende interesse.

Og da vil kanskje også reklame som spiller på kvinners uvitenhet om nasjonalsporten, være kommersielt selvmord.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no