Vertsland gjør det bra i europamesterskap, noe som også er tendensen i VM. Forskjellen fra mange tidligere EM er at denne gangen tilhører ikke vertene favorittene.

Dermed kan de unngå kvelningsfornemmelser som hjemmelag kan bli utsatt for på eget gress, når det virkelig gjelder.

- Effekten kalles for home choke i USA. I flere lagspill er det, i tillegg til fordelene med å spille hjemme, påvist at hjemmelagets prestasjon kan ødelegges av forventningene som oppstår på hjemmearenaen.

- Slike funn tyder på at når det virkelig er viktig å vinne, så kan denne fordelen bli snudd på hodet.

Det sier forsker Geir Jordet ved Norges idrettshøgskole, som blant annet har tatt doktorgrad på fotball og psykologi.

Bukket under i straffekonk

Vertsnasjonen har vunnet tre av tolv europamesterskap i fotball; Spania (1964), Italia (1968) og Frankrike (1984).

Og med to unntak har vertslandet alltid spilt semifinale, men disse oppgjørene har altså endt med flere tap enn seire.

Det ene semifinale-unntaket stammer fra 2000-mesterskapet, der Nederland og Belgia delte på arrangørjobben. Da klarte riktignok førstnevnte å nå semien, men belgierne kom ikke videre fra sin gruppe i den innledende runden. 

Nederland røk så ut mot Italia etter å ha brent to straffer i ordinær tid, og tre straffer i straffesparkkonkurransen. Et godt eksempel på et lag som bukker under for forventningene fra et entusiastisk, men kravstort hjemmepublikum, mener Jordet.

I 1980, da turneringen var lagt opp med to grupper i sluttspillet, var det ingen semifinale. Gruppevinnerne gikk rett til finale, mens toerne spilte bronsefinale.

Åtte semifinaletap

Vertslandene har åtte semifinaletap gjennom EM-historien, som begynner i 1960 i Frankrike, der nettopp Frankrike røk ut på det nest øverste trinnet.

I tillegg har vertslandet ved én anledning tapt finalen, det skjedde i Portugal i 2004, da Hellas i de flestes øyne overraskende vant med 1-0. 
 

Men det er ikke bare vertsnasjoner som kan rammes av hemmende kvelningsfornemmelser. Også lag som tradisjonelt har et tungt press på seg er i høyeste grad i faresonen. Akkurat det sistnevnte er mest aktuelt i årets EM.

- Jeg tror definitivt at home choke-lignende effekter kan spille inn i årets fotball-EM. Ikke så mye for arrangørlandene, som ingen tror vinner, men derimot for andre lag som tradisjonelt drar på tunge forventninger og mye press, sier Jordet.

Selv om det ikke er snakk om fotball i de amerikanske studiene som ser på hjemmekvelnings-effekten, så skulle trykket og presset i være temmelig overførbart til europeisk ”soccer”.

De fleste spiller jo eksempelvis ikke hjemmekamper i Stanley Cup-finalen i hockey uten å føle et press om å vinne…

England og Spania

Å tape en finale eller semifinale kan skje det beste fotballag. Men hvorfor ryker vertsland på så mange semifinaletap, når de har en hjemmefordel?

Forklaringen peker mot at forventningspresset kan slå negativt ut når hele nasjonen intenst krever gull.

England er muligens i en særstilling hva angår trykk fra opinionen og ikke minst media, tett fulgt av land som Italia, Nederland og Spania.

- England er egentlig det beste eksempelet på landslag som rammes av forventningspress, men de er ikke med i dette EM, og da er det naturlig å trekke frem Spania.

- De er alltid med som favoritter og forventningene blant spanierne er høye. Det viser seg at de spanske spillerne scorer helt i toppen på en del stressindikatorer vi har brukt for EM og VM de siste 30 år, noe som tyder på at de er veldig stresset i mesterskapet. Jeg tror dette har bygget seg opp forventninger over lang tid, og at slike forhold påvirker mulighetene deres til å gå langt i EM, sier Jordet.

Spania har fått et slags stempel som det beste laget som alltid mislykkes i mesterskap. Landet har, i likhet med Nederland, kun vunnet EM én gang, og har aldri nådd helt opp i VM.

I så fotballkravstore land huskes ikke kvartfinaler, semifinaler og tapte finaler som suksess. 

Press på yngre spillere

Geir Jordet har også en forskerstilling ved Universitetet i Groningen, Nederland, og har studert nederlandske landslag på aldersbestemt nivå.

- Da de nylig spilte VM og EM på hjemmebane, fikk de unge spillerne masse oppmerksomhet. Der var det tydelig at presset var veldig høyt. Og det har vist seg at i U21 mesterskap, særlig EM, så har hjemmelaget har gjort det dårlig, selv om Nederland klarte å rive til seg turneringsseieren i fjor for U21-landslag, sier Jordet.

Jordet tror ikke at årets vertsnasjoner i fotball-EM, Østerrike og Sveits, vil oppleve noe kvelende press. 

- Jeg tror rett og slett ikke at forventningene er så høye til dem, og at de derfor ikke har så veldig mye press på seg om å prestere. Ingen forventer at noen av disse lagene skal spille semifinale i EM, det ville være veldig overraskende om de kom så langt, sier Jordet.

Selv tipper han Frankrike vil kunne overraske og gå langt i år. 

Det ville ikke være overraskende om de blå er ute etter å revansjere finaletapet i VM for en av erkerivalene, Italia - da Zinedine Zidane fikk en trist sorti etter en ellers strålende karriere som spiller.

En fordel tross alt…

Så kanskje kan nederlagstippede Østerrike og outsideren Sveits dra maksimal nytte av hjemmefordelen denne gang, uten at skuldrene heves underveis?

For å spille på hjemmebane har vist seg fordelaktig. Ikke bare i EM, men også i europacupspill, de nasjonale ligaene i VM-sammenheng.

- Hjemmefordel er et robust fenomen. I nasjonale ligaer tas 62 prosent av alle poeng hjemme. Dette er interessant siden verken spillere eller trenere jobber spesielt mye for å verken finne ut av ha dette skyldes, eller hvordan man kan spille bedre på bortebane, sier Geir Jordet.

Hva er grunnen til at det er gunstig med hjemmebane. Spillet er jo det samme hvor enn i verden fotball utøves?

- Det har vist seg at publikums støtte betyr mye, og hjemmelaget mobiliserer større mengder energi. De tråkker rett og slett til litt mer.

-  Dessuten har studier utført på engelske ungdomsspillere faktisk vist at det er hormonforskjeller mellom spillere på hjemme- og bortelag. Spillerne på disse hjemmelagene hadde høyere verdier av det mannlige kjønnshormonet, testorsteron, forteller Jordet.

I nasjonale ligaer kan dessuten reising, og hvordan stadionet til bortelaget ser ut, med eksempelvis lysforhold og tribune, ha en effekt, mener han.