Det er en fordel for tennisspillere å stønne, viser ny forskning. Det hjelper til å overføre energien fra beina til overkroppen. Her er det toppspilleren Marija Sjarapova under Rodgers Cup i Canada.  (Foto: Colourbox)
Det er en fordel for tennisspillere å stønne, viser ny forskning. Det hjelper til å overføre energien fra beina til overkroppen. Her er det toppspilleren Marija Sjarapova under Rodgers Cup i Canada. (Foto: Colourbox)

Det virker når tennisjentene stønner

Tennisspillere slår hardere når de stønner. Det kan trolig overføres til andre idrettsgrener, mener forsker.

Publisert

Tenniskamper kan noen ganger høres ut som en konkurranse i hvem som stønner høyest. Det er det en grunn til. Forskning publisert i tidsskriftet Journal of Strength & Conditioning Research, viser at tennisspillere slår ballen hardere når de stønner.

Stønningen gjør at man spenner og stabiliserer kroppen, noe som gir mer kraft til bevegelsen, bekrefter forsker Anders Fabricius Nedergaard, som ikke selv har deltatt i forskningsprosjektet.

– Det bekrefter resultater fra forskning på vektløfting og kampsport. Hvis man holder pusten eller gir fra et høylytt stønn, hjelper det til å spenne musklene i kjernen, slik at energien flytter seg mer effektivt fra beina til overkroppen, sier Nedergaard, som er forsker ved Nordic Bioscience.

Stønning økte muskelaktiviteten

Den amerikanske forskergruppen fra Hardin-Simmons University sammenlignet slag fra 16 kvinnelige og 16 mannlige tennisspillere.

De brukte en elektromyografi, også kalt EMG, til å måle aktiviteten i musklene. Det var en kraftmåler i spillernes racket, og farten på ballen ble målt.

Når spillerne stønnet:

  • Servet de i gjennomsnitt med 26,4 prosent mer kraft og om lag 4,9 prosent høyere fart.
  • Skudd fra forehand hadde 19,1 prosent større styrke og 5,4 prosent høyere fart.
  • EMG-målingene viste at musklene var mer aktive.

Smart kropp

Et slag med racketen består av bevegelseskjeder som transporterer energien fra musklene og ut i slaget, forklarer Nedergaard.

– Når man server, består bevegelsen av en lang kjede av muskelsammentrekninger, fra føttene og opp til rackethånden. Kroppen er veldig smart innrettet, så hvis den merker svakheter i denne kjeden, for eksempel hvis kjernen ikke kan overføre kraften, så blir ikke andre muskler aktivert like effektivt. Det lønner seg ikke for kroppen siden energien likevel vil gå tapt. Derfor gir utbruddene god mening, sier Nedergaard.

Mekanismen bak stønningen er noe andre idrettsfolk benytter seg av.

– Boksere stønner også når de slår. I styrkesport gjør man det for å spenne opp i mageregionen for å løfte mer.

Kan skremme

Det kan godt være en annen fordel med stønning og skriking, mener Jessica Hartel, postdoktor ved Center for Biokulturel Historie ved Aarhus Universitet.

– Det kan godt ha en skremmende effekt på konkurrenten. Det ligger i hvert fall langt tilbake i evolusjonshistorien vår å bruke for å virke dominerende. Det er vanlig i dyreriket å brøle høyst og villest når det er konkurranse om ressurser eller en make, sier hun.

Det er neppe derfor tennisspillere gjør det, mener Jessica Hartel:

– Jeg tror ikke det skyldes nedarvede instinkter.

Også Anders Fabricius Nedergaard mener det er noe man lærer.

– Kroppen lærer raskt selv hvordan man får mest mulig kraft i slagene. Det å holde pusten når man anstrenger seg, for eksempel hvis man skyver en bil, er refleksbetinget. Jeg tro denne stønningen har oppstått fordi utøverne har opplevd en fordel av det, sier han.

Vil bli straffet

Stønningen kan imidlertid bli utryddet.

De store tennisorganisasjonene har sagt at de vil innføre straffepoeng når stønningen blir for høylytt, skriver Washington Post.

Det vil i så fall ramme Marija Sjarapova og Viktoryja Azarenka. De er to av verdens beste kvinnelige tennisspillere og samtidig beryktede for sine høylytte stønn.

I denne videoen spiller de to mot hverandre:

Referanse:

O’Connell, Dennis G. mfl.: «The Effects of ‘Grunting’ on Serve and Forehand Velocities in Collegiate Tennis Players», DOI: 10.1519/JSC.0000000000000604 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.