«Kan alt vann drikkes bare det kokes lenge nok? Kan jeg drikke gjørmevann med dyrekadaver i, bare det kokes lenge nok? Og kan all mat spises bare det kokes/stekes lenge nok? Kan jeg spise et dyrekadaver bare det stekes lenge nok?»
Det korte svaret er nei. Men hvorfor ikke?
Bakterier og sporer
Først og fremst: hvorfor varmebehandler vi mat og drikke?
Én ting er selvsagt smak, men rent hygienisk sett: på grunn av sopp, parasitter og ikke minst bakterier. Disse notoriske vesenene som tilsynelatende befinner seg i hver enda krinkel og krok, befinner seg naturlig nok også i vann og i kjøtt. Og selv om vi lever i harmoni med mange av dem, er det noen lumske bakterier det lønner seg å kvitte seg med.
Askild Holck fra Nofima påpeker at det finnes flere uhumskheter i mat og drikke som ikke forsvinner, selv ved varmebehandling. (Arkivfoto: Nofima)
– Man kan drepe de fleste vanlig voksende bakterier ved å pasteurisere, det vil si varmebehandle vann eller mat på cirka 70 grader i 20 sekunder, skriver Askild Holck i en epost til forskning.no. Holck er seniorforsker ved Matforskningsinstiuttet.
Men de tjue sekundene er ikke nok for å fjerne alle potensielle trusler. Noen bakterier danner sporer, en slags bakterie i dvalemodus. Disse må det sterkere krutt til for å bli kvitt.
– For å være sikker på at alle sporer er drept må maten varmes ved 120 grader i rundt 20 minutter i en trykkoker, forklarer Holck.
Det er denne metoden som benyttes ved hermetisering av mat, for å unngå bakterier som forårsaker botulisme, som er en alvorlig forgiftning.
Tåler varmen
Du kan altså kvitte deg med de farlige bakteriene, så hva er det som stopper oss i å servere gjestene våre BBQ-marinert, slow cooked kadaverkjøtt?
Staphylococcus aureus er en bakterie som dør ved varmebehandling. Men bakterien skiller ut et giftstoff som ikke lar seg fjerne hverken ved steking eller koking. (Foto: Centers for Disease Control and Prevention.)
Selv om varmen kverker bakteriene, har mange av dem allerede rukket å legge igjen en giftig gavepakke til den som skulle finne på å steke seg en lekker kadaverbiff. Det henger sammen med bakterienes nedbryting av vertskroppen. Kort tid etter at dyret dør oppstår det nemlig et uheldig biprodukt.
– Noen bakterier produserer giftstoffer i maten. Staphylococcus aureus, for eksempel, er en bakterie som dør ved varmebehandling. Men giftstoffet som den laget i maten før den ble drept, er varmestabil og gir matforgiftning selv om bakterien er død, påpeker Holck.
Disse giftstoffene kan forårsake diaré, oppkast og i verste fall botulisme. Konsekvensene ved en slik forgiftning kan være lammelse og i alvorligste fall død.
Annonse
Det samme svaret får vi også fra ekspertene ved Folkehelseinstituttet. I tillegg påpeker sjefingeniør Wenche Fonahn fra FHI at det er en rekke andre ting du burde ha i bakhodet når du finner et kadaver i veikanten.
– Kadavre i naturen kan være døde som følge av egen infeksjonssykdom, og kan tenkes å ha store mengder av bakterer og eventuelle toksiner i tarmen, skriver hun i en e-post til forskning.no.
Med andre ord: Risikoen for matforgiftning forsvinner ikke bestandig ved steking eller koking.
De samme forbeholdene gjelder også vann. FHI anbefaler å kun drikke vann fra naturen dersom det er helt klart, altså uten synlig skitt. Og helst skal du unngå å drikke vann som ligger i nærheten av forurensningskilder som utedo og beitedyr.
