Vi er på vei inn i et nytt tiår. Men hva skal vi kalle det? Titallet? Tiåret? Tjuetiåret?

Og ikke vet vi egentlig heller navnet på det som ligger bak oss. Vi må spørre en forsker eller to.

La oss starte med tiåret som snart er fortid. Det som hadde oppstart 1. januar 2000 og slutter 31. desember 2009, og som aldri egentlig fikk noe navn.

På engelsk har man prøvd seg med litt av hvert: The Two Thousands, The Zeros og det mer kreative The Whatevers. Størst utbredelse fikk kanskje The Naughties. Et ordspill på dobbeltbetydningen null og rampete.

Navnet ble lansert av et kunstnerkollektiv, med slagord som ”hvem vil inn i nullårene?”, og ”Goodbye, ’90s. Hello, Naughties”. Til tross for en intensiv kampanje, ble ikke begrepet godt etablert, kanskje fordi tiåret ikke var så rampete?

På norsk har vi vel ikke kalt det noe som helst.

Til det tiåret vi skal inn i, 2010-2019, har det kommet noen navneforslag: teens på engelsk, tenåra på norsk. Titallet eller tiårene. Men det klinger ikke riktig …

80 av 100 år har navn

Tiår får navn svært fort: åttitallet, nittitallet, trettiårene. Men de to første tiårene av hvert århundre forblir navnløse, til tross for at byråkrater, historikere og alle vi andre har tjue år på å navne tidsperiodene. Dette gjelder både for de to tiårene i dette århunderet og i det forrige.

Språkrådet er statens fagorgan i spørsmål om språk og begreper. Vi retter spørsmålet til dem: hva kaller vi de to første tiårene i et århundre?

- Det har ikke vært noen tradisjon for å kalle det første tiåret i et århundre noe spesielt, det har vært vanlig å skrive ”det første tiåret av …”, svarer Åsta Norheim, rådgiver i Språkrådet.

- Det er først når vi kommer til 2020, at det blir 20-årene og så videre. Så vidt jeg vet, gjelder det også i andre europeiske språk. Vi har imidlertid registrert en viss bruk av ”00-tallet”, på norsk og svensk, om det første tiåret, og det burde ikke være noe i veien for å bruke det hvis «det første tiåret av 2000-tallet» blir for omstendelig.

Selv om Språkrådet gir råd om norsk språkbruk, og nå har anbefalt at vi skal si og skrive totusenogti - og ikke tjueti - om neste år, har de ikke tatt standpunkt til betegnelsen på neste tiår.

- Det finnes ingen språklig navnetradisjon på dette tiåret. Men det er selvsagt ingenting i veien for at de som ønsker det, kan kalle det for eksempel ”10-tallet”, sier Åsta Norheim.

Navnløse tiår

Går vi til historia, kan vi jo finne ut av hva folk på begynnelsen av forrige århundre kalte de to tiårene. Men her er det heller ikke hjelp å få. Språkrådets Åsta Norheim kjenner ikke til at de to tiårene, 1900-1909 og 1910-1919, ble kalt noe spesielt. I sterk kontrast til årene etter.

- Trolig har en ikke kjent noe behov for en betegnelse. Det kan virke som om det er fra og med 20-årene en begynner å kalle tiårene noe.

Ifølge Norheim er det vært vanlig å bruke flere ord for å forklare tidsperioden i ettertid:

- Det vanlige har nok vært å bruke flere ord, for eksempel ”det første tiåret av 1900-tallet”, ”tiden fra 1910 til 1919”, ”perioden 1910–1919”.

Historiker uten begrep

Tjueårene betyr fortsatt for de fleste 1920 til 1929. Men hva kaller historikerne årene før? De er kanskje det fagfolket som oftest benevner tidsperioder. Vi spurte professor i historie Einar Lie ved Universitetet i Oslo om hva han kaller disse to tiårene:

- Nei, det er kinkig. Jeg pleier å skrive meg rundt det. Om perioden fra 1900 til 1910 skriver jeg ”tiåret etter århundreskiftet”.

- Når det gjelder tiåret etter, fra 1910 til 1920, ser jeg at noen kollegaer bruker ”1910-tallet”, men det synes jeg er uelegant. Har aldri fått meg til å skrive det, sier Einar Lie.

- Problemet med å skrive seg rundt navnet er at det blir monotont. Du kan bruke ”tiåret etter århundreskiftet” et par ganger i en artikkel, men så må jeg til med ”perioden etter 1900”, ”før 1920” og så videre. ”Tjuetallet” kan brukes mye oftere uten det virker gjentakende.

Historikeren sliter altså. Gjør språkforskerne også det?

Titallet

Eric Papazian er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo. Han har klare meninger om hva vi bør kalle de kommende ti år: titallet.

- Hvorfor ikke (20)10-tallet? Hva ellers? Vi har jo nylig lagt bak oss (19)90-tallet, 80-tallet og så videre. Hva skulle vi ellers kalle det? skriver Papazian i en epost til forskning.no

Papazian mener at tiåret vi forlater - 2000–2009 - bør kalles nulltallet. Og overhører innvendinger om at det jo ikke er brukt av noen:

- Etter samme logikk burde det tiåret vi er i ferd med å legge bak oss, hete (20)0-tallet. At ingen har snakket om “(20)0-tallet” enda - slik at det høres litt merkelig ut - syns jeg ikke er et godt argument. Det er vel helst i ettertida at en får behov for å omtale et visst tiår.

- Noe bør vi kalle det, tungvinte og klossete omskrivninger er ikke noe alternativ. Så inntil noen kommer på et bedre ord for dette tiåret, foreslår jeg “(20)0-tallet”, sier Papazian.

Papazian får støtte av det svenske språkrådet, som anbefaler at tiåret må hete tjuehundre og null-tallet eller totusen og null-åra.

Hvorfor navnløsheten?

Det norske språkrådet kan altså ikke hjelpe oss med hva vi skal kalle tiåret. Språkforskerne er sikrere, men la oss sjekke med namnegranskingen.

En navnegransker studerer blant annet hvordan navn blir til og hvordan de fungerer i språket. Kristoffer Kruken er professor på Universitetet i Oslo, og tilhører Forskargruppe for namnegransking.

Kruken synes ikke det er lett å svare på hvorfor tiårene som starter med år 0 og med år 10 ikke har fått navn.

- Det er vanskelig å finne et dekkende uttrykk for disse to tiårene. Når det gjelder det første tiåret, er det nullen som gjør det for vanskelig. Det er vanskelig å bruke et navn basert på null om noe som faktisk finnes. Problemet blir uoverstigelig, fordi null er ingenting, forklarer Kruken.

- Det er ikke lett å forklare hvorfor ikke 1910-1919 ble kalt titallet. Titallet er gangbart som navn, men er lite brukt.

- Men vi er jo ellers svært raske til å sette navn på alt mulig, fra rundkjøringer til hendelser?

- Navn på tiår som involverer tall blir et annet fenomen enn å sette navn på steder og personer. Når vi setter navn på for eksempel personer eller kjæledyr, behøver ikke navnet karakterisere personen eller dyret, sier Kruken.

- En baby med hvilket som helst utseende kan hete Kari. Her har vi ubegrenset med valgmuligheter.

- Når det gjelder tallangivelser forventer vi større presisjon. Vi har ikke særlig med valgmuligheter hvis vi vil være presise. Og blir det for vanskelig å finne et dekkende uttrykk, lar vi heller være å kalle det noe som helst.

Språkbruk er en vane, forteller Kruken.

Da har det vel blitt en vane å ikke kalle de to første tiårene i hundreåret noe som helst. Men også Kruken går med på at det er paradoksalt at vi ikke setter navn på tiårene før vi kommer til 20-tallet.

Mer informasjon:

Det norske språkrådet: 2014 – totusenogfjorten eller tjuefjorten?

Det svenske språkrådet: Vad kallas det decennium som nu avslutas?

Språkforum, Universitetet i Oslo: Nå er det jul igjen

The Week: Why can’t we name this decade?