Alle husker lærerens formanende ord: «Ta notater!»

To videnskab.dk-lesere har spurt om det faktisk hjelper på hukommelsen. En av dem er Simen Stein, som leser til eksamen på Copenhagen Business School: «Jeg husker stoffet bedre når jeg tar notater. Hvordan henger det sammen?»

Hjelper på tre måter

– Det er riktig at man husker mer hvis man skriver gode notater, forteller Dorthe Berntsen, som er psykolog og professor ved Aarhus universitet.

Ifølge Berntsen hjelper notatene på grunn av tre faktorer; den språklige bearbeidingen av begrepene, gjenfortellingen, og at man kobler til en ekstra sans eller informasjonskanal.

Den språklige bearbeidingen betyr at man får inn mer informasjon når man formulerer den med sine egne ord. Det er det viktig at man ikke bare kopierer. Når man noterer, velger man også ut det som er mest relevant til senere bruk.

Repetisjonen hjelper også på hukommelsen. Og dessuten: Man konsentrerer seg antagelig mer når man tar notater.

Sist, men ikke minst, får hjernen en ekstra sansemodalitet, en informasjonskanal, koblet til når vi tar notater. Vi husker ting med de sansene som var i bruk da vi opplevde det.

Hver av sansene har et område i hjernen som aktiveres både når man opplever og lagrer inntrykk. Jo flere sanser som er i bruk, jo bedre husker man. Det er derfor vi lærer barn å synge alfabetet.

– Det er imidlertid interessant at notatskriving fører til en risiko for det vi på engelsk kaller verbal overshadowing. Det betyr de andre inntrykkene kan gå tapt. Da kan man for eksempel ikke huske hva foreleseren hadde på seg, forklarer Berntsen.

En annen leser, Emil Devantie, spør om det er bedre å ta notater på datamaskin. Det er det imidlertid ikke vitenskapelig belegg for, ifølge Dorthe Berntsen.

Løse ender bindes sammen

Når man skal gjenfortelle det man har lært, må man samle inntrykk som er spredt rundt i hjernen. Det skjer i hippocampus, den dype delen av hjernen, og det er individuelt hvor flink man er til det. Evnen vår til å kontekstualisere, som det heter, blir generelt dårligere med alderen. Dessuten er evnen antagelig relatert til intelligens.

– Folk som er kvikke i hodet, har lettere for å sette sammen opplysninger og løse problemer. Alle kjenner følelsen av å ha sett et ansikt før, uten å kunne plassere når og hvor det skjedde. Det er sammenkoblingen som mangler, forklarer Berntsen.

Hippocampus har altså ansvaret for at vi kan husker hele situasjoner, slik at vi kan bruke opplysningene til noe. Jo flere sanser som er i bruk, jo mer råmateriale har hippocampus.

Hjernebarken er arkivet

Kasper Jørgensen er nevropsykologisk fagkonsulent ved Videnscenter for Demens på Rigshospitalet i Danmark. Han forteller at når opplysningene har vært samlet i hippocampus, kan vi lagre dem i langtidshukommelsen. Notatene hjelper denne prosessen.

– Kunnskapen ligger gjemt rundt i hjernebarken, og det er den vi tenker med, sier Jørgensen.

Hjernebarken ligner et krøllete, grått papirark. Den er et par millimeter tykk og har et areal på omkring en kvart kvadratmeter.

Korttidsminnet fungerer mer som en skisseblokk – vi kan huske et telefonnummer lenge nok til å taste det inn.

Hjernen kan trenes opp

Ifølge Kasper Jørgensen kan man trene hjernen sin. For eksempel har en studie av 16 drosjesjåfører i London vist at hjernen ble synlig påvirket av å kjøre taxi i flere tiår. Den bakerste delen av hippocampusen var tykkere enn normalt fordi de hele tiden brukte den når de skulle navigere i rundt i byen. Samtidig var den forreste delen mindre.

– Det er altså ikke plass til å utvide hele butikken, men hjernen er fleksibel og tilpasser seg til bruken, sier han.

Husk å sove

– I tillegg til å ta notater bør man huske å sove etter at man har lest. Når man sover, skjer det en etterbearbeiding av ny informasjon, sier Kasper Jørgensen.

Dorthe Berntsen supplerer med et godt råd: – Det hjelper også at man lar seg teste av en venn før eksamen, sier hun.

Vitenskapelige kilder

Navigation-related structural change in the hippocampi of taxi drivers, PNAS (2000), DOI: 10.1073

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.