Leseren Jonas snakket forleden med broren sin om hvor lang tid kroppen bruker på å skifte ut cellene sine.

De blir enige om at celler i skjelettet varer lenge, mens celler i huden må bli skiftet ut ofte.

Av nysgjerrighet skrev de en kort e-post oss. De ville nemlig gjerne ha mer informasjon: «Hvilke celler i kroppen skifter vi ut oftest og sjeldnest».

Vi har spurt celleforsker ved Institut for Cellulær og Molekylær Medisiner ved Københavns Universitet, René Villadsen. Han forteller at Jonas og broren er på rett spor.

– Celler i huden skiftes ut ofte, mens for eksempel nerveceller i sentralnervesystemet aldri blir skiftet ut, forteller han.

Hud skifter vi ut raskt

Noen typer vev blir veldig slitt, påpeker Villadsen. Det gjelder for eksempel huden.

Det samme gjelder cellene i tarmveggen, som blir utsatt fra kjemisk påvirkning fra mat, mikroorganismer og enzymer.

– Disse cellene må skiftes ut ofte. Cellene i tarmveggen fornyes med noen få dagers mellomrom, sier Villadsen.

• Les også: Skriver ut celler for å kurere blindhet

Tre typer celler

René Villadsen forklarer det finnes tre hovedtyper av celler.

• Fornyende celler finnes blant annet i huden og tarmveggen.
• Stabile celler deler seg hvis det oppstår spesielle situasjoner.

– Det kan for eksempel være leverceller. De deler seg typisk 1–2 ganger i året, men hvis det kommer en skade på leveren, kan de dele seg mye oftere, sier Villadsen.

• Den siste typen er de statiske cellene, som nesten aldri fornyer seg. Dette dreier seg blant annet om nerveceller, og mange muskelceller.

– Et nevron som skal aktivere en muskel, kan være en meter lang. Slike celler deler seg aldri. Det er umulig for en så lang celle å dele seg inne i kroppen, forteller Villadsen.

• Les også: Tause celler gir grått hår   

Huden har stamceller

Hudens øverste del, overhuden, består av flere forskjellige lag. Det ytterste laget er faktisk døde celler, men de beskytter resten av huden. Dette laget slites langsomt ned.

I de dypere lagene i huden ligger det stamceller som gir opphav til nye celler.

Stamcellene kan bli til alt mulig, avhengig av hva kroppen trenger. På fagspråk heter det at de ikke er differensiert.

Ulike lag i huden har ulike celletyper.

Når cellene deler seg, blir de mer og mer differensiert opp gjennom hudlagene.

– I huden skjer det en automatisk og løpende omsetning som fornyer cellene hele tiden. Cellene vandrer opp gjennom lagene i takt med at de modnes. Lærebøkene sier litt ulike ting, fra om lag 14 dager opp til knapt 50 dager, sier Villadsen.

– Omsetningstiden er avhengig av om man ser på tynn eller tykk hud. Celler i blodet differensieres også fra stamceller, som ligger i ryggmargen, fortsetter han.

Huden og blodet har altså stamceller som kan bli til nye celler, men det har ikke alle de andre typene.

Nervecellene, som for eksempel motornevronene, er allerede differensiert, og de kan derfor ikke bli til nye celler.

• Les også: Hva er stamceller?

Celler har en syklus

De fornyende cellene deler seg altså hele tiden, mens de statiske ikke gjør det.

For den tredje vevstypen, det stabile vevet, fungerer det på en tredje måte.

Her er ikke cellene helt differensierte, men de deler seg heller ikke hele tiden.

Årsaken er at cellene har en syklus som består av forskjellige stadier. Cellen går gjennom de ulike stadiene, og når cellen har vært igjennom en hel syklus, har én celle blitt til to.

• Les også: Slik opptod dden moderne cellen

Celler kan gå i dvale

På et spesielt stadium kan cellen gå helt ut av cellesyklusen, helt til en ekstern stimulus forteller at det er på tide å dele seg igjen.

Dermed kan cellene i det stabile vevet slumre i måneder og år.

– Hvis det kommer en stimulus, for eksempel signaler fra nabocellene om at det er plass til å dele seg, kan cellene gå tilbake til cellesyklusen og begynne å dele seg igjen, forteller Villadsen.

Han forklarer at det er slik levercellene kan reparere skader, for eksempel på grunn av giftstoffer eller en operasjon.

– Dette skjer til tross for at leverceller normalt bare deler seg én gang i året. Hvis de får det riktige signalet, kan de dele seg raskere for å utbedre en skade, sier han.

• Les også: Mista noen hjerneceller?

Kreft er ukontrollert celledeling

Denne evnen til å starte cellesyklusen igjen er en av årsakene til kreft.

Kreftceller er nemlig kjennetegnet av at de deler seg uhemmet. Det vil si at de mangler begrensingen til situasjoner der det er plass til dem. De deler seg i stedet hele tiden og fortrenger de friske cellene.

– Kreftceller mangler ofte den funksjonen som normalt stanser celledelingen, sier Villadsen, som selv forsker på hvordan brystkreftceller oppfører seg.

• Les også: Hvorfor kreftceller lever evig

Celler har en utløpsdato

Det er også andre faktorer som påvirker om celler kan dele seg eller ikke, blant annet alder.

Med alderen blir cellenes evne til å dele seg svekket.

Leonard Hayflick var den forskeren på 1960-tallet som fant ut at celler og celledelinger har en utløpsdato. Dette gjorde han ved å la celler dele seg i cellekulturer og observere hvor mange ganger de klarte det.

For de cellene som han undersøkte, dreide det seg om 40–60 celledelinger.

• Les også: Jakten på evig liv

Derfor blir vi ikke eldre enn vi gjør

Senere beskrev James Watson, som fant ut av hvordan DNA-et ser ut, at celler har et grunnleggende problem ved celledeling, nemlig at et lite stykke av enden av DNA-et ikke kan kopieres siden maskineriet som kopierer cellene, trenger en bit å ta tak i når kopieringen skal starte.

Altså blir DNA-et litt kortere for hver celledeling, og før eller senere er det stopp.

– Det er noen små haler på kromosomene som heter telomerer, som blir kortere ved hver celledeling. Før eller senere blir de så korte at kromosomene begynner å klistre seg sammen, og da stopper celledelingen, sier Villadsen.

– Det er én av forklaringene på at vi ikke kan bli eldre enn vi gjør, legger han til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.