Fatt mot! Vitenskapen har for første gang bevist at kroppen bruker stamceller fra ryggmargen til å lage splitter nye nevroner i tenkeboksen. I framtida kan man kanskje bruke denne kunnskapen til å reparere skader i hjernen, melder New Scientist.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amerikanske forskere undersøkte hjernen til fire døde kvinner, og fant ut at stamceller fra ryggmargen rett og slett hadde vandret opp til hjernen og blitt til nevroner, altså hjerneceller.
Manneceller
Alle kvinnene hadde fått transplantert stamceller fra mannlige donorer, og dermed var det bare å leite etter celler med Y-kromosomer i arvestoffet. Det er nemlig bare gutter som har Y-kromosomer, og dermed visste man altså at cellene stammet fra innsprøytingen i ryggmargen.
Og stamcellene hadde ikke bare slått seg ned som helt vanlige nevroner inne i hjernen. Mye tyder på at de også hadde delt seg og laget nytt hjernevev. Celler med Y-kromosomer ble nemlig ofte funnet i klumper, som om den originale stamcella hadde delt seg etter at den var blitt til et nevron.
stamceller er?
?celler som ikke har spesialisert seg ennå. De kan dele seg og danne nye celler som enten kan forbli stamceller, eller spesialisere seg og bli til bestemte celletyper som kroppen trenger. Stamceller finnes blant annet i ryggmargen, og kan for eksempel bli til ulike immunceller.
kilde: Oxford Dictionary of Biology
Beskjed fra kroppen
Eva Mezey, som leder teamet ved US National Institute of Neurobiological Diseases and Stroke i Bethesda, synes dette er svært oppløftende nyheter. Hun ser for seg at kunnskapen kan brukes til å hjelpe kroppen å reparere skader fra Alzheimer, Parkinson og hjernesvulst.
- Det må finnes signaler som rekrutterer stamcellene fra ryggmargen, som roper: Kom hit, vi trenger dere!, sier Mezey. Og vi må finne ut hva disse signalene er. Teamet har allerede en strategi for å snuse opp kroppens hemmelige beskjeder.
På reseptorjakt
Det første man må gjøre er å ta en nærmere titt på overflata til stamcellene. Der sitter det nemlig en hel del forskjellige reseptorer, som er en slags nøkkelhull hvor bestemte stoffer passer inn.
Når kroppen skal gi beskjeder til cellene sine, sender den rett og slett de rette nøkkelstoffene ut i blodet. Stoffet klikker på plass i reseptoren, og da vet cella akkurat hva den har å gjøre.
Hvis man finner ut hvilke reseptorer som sitter utenpå stamcellene, får man altså en oversikt over hvilke signalstoffer kroppen kan sende ut til dem. Det neste skrittet er å gi celler de forskjellige nøkkelstoffene etter tur, og se hvilken type celle de blir til.
Framtidas medisin?
Finner man løsningen kan det tenkes man kan gi kroppen litt dyttehjelp når den skal reparere store skader. Kanskje kan man hjelpe en skadet hjerne ved å sprøyte inn signalstoffer som ber stamceller om å dra opp til hodet?
For øyeblikket er det nok flere spørsmål enn svar i laboratoriet til Eva Mezey, men nå aner de i hvert fall hva de spør om. Og hvem vet, kanskje må både Alzheimer og Parkinson bite i gresset om noen år.
