Det har vært en lang, varm sommer. Plutselig tenker flere over alvorlige klimaendringer, og at de etter all sannsynlighet vil påvirke hverdagen vår i mange år i framtiden.

Men på mange andre områder går det faktisk veldig bra på jorden.

Gjennom de siste 20–30 årene har verden blitt et klart bedre sted å leve:

Langt færre lever i ekstrem fattigdom

I de siste 25 år har gjennomsnittlig 137 000 mennesker kommet seg ut av ekstrem fattigdom – hver eneste dag.

De siste sju årene er det gått enda raskere. Antallet har falt med 217 000 mennesker om dagen.

Færre barn dør

Færre mødre dør i barselsengen, gjennomsnittsalderen stiger.

Grunnleggende behov dekkes

Flertallet får etter hvert dekket grunnleggende behov som vann, mat og en del utdannelse.

(Klikk på playknappen nederst i venstre hjørne for å se utviklingen 1990–2015. Jo mørkere farger, jo renere drikkevann.)

Verdens land blir rikere

Det har blitt vanskeligere å dele verden i rik og fattig, fordi de aller fleste land har opplevd økonomisk framgang.

(Klikk på playknappen nederst til venstre og se utviklingen. Jo lenger til høyre på skalaen, jo rikere er landet. De to store røde boblene er India og Kina. Blå land er fra Afrika, røde fra Asia, gule fra Europa, grønne fra Nord- og Sør-Amerika.)

Vanskelig å unngå begeistring på flere punkter

Den positive utviklingen, særlig innen helse og levekår, får forskere til å finne fram superlativene.

Ord som «epokegjørende», «landevinninger» og «fantastisk» står i kø, og de er vanligvis ganske sjeldne når vitenskapsfolk uttaler seg.

Professor Flemming Konradsen fra Københavns Universitet sier det slik:

– Det er ingen tvil om at på helseområdet har hatt en fantastisk utvikling siden rundt 1990. På indikatorer som mødredødelighet, barnedødelighet, gjennomsnittlig levealder, fertilitet og mortalitetsrater er det vanskelig å unngå å bli begeistret, konstaterer Konradsen, som er leder av School of Global Health ved Københavns Universitet.

Men Flemming Konradsen påpeker at det finnes alvorlige problemer.

Her trenger verden hjelp

Verden trenger med andre ord en hjelpende hånd på mange områder.

Dels kan man alltid gjøre det bedre:

• Mange har fått flere penger mellom hendene, men 700 millioner mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom, for under 1,90 dollar (vel 15 kroner) om dagen.
• Flere lever lenger, men det er fortsatt millioner som dør tidlig.
• Selv om infeksjonssykdommer som malaria tar færre liv, er det flere som får livsstilssykdommer som diabetes og kreft.

Og på andre områder går det ikke like bra.

De grelleste eksemplene er klima, utnyttelse av landarealer, vann, samt biologisk mangfold, mener Hannah Ritchie. Hun forsker på bærekraft og global utvikling ved det anerkjente University of Oxford.

– Vi burde ikke bare se på hvordan mennesker har det. Resten av kloden trenger å bli «reddet». For eksempel får ikke biologisk mangfold nok oppmerksomhet, sier hun.

Vi må se på CO2 og bærekraft

En viktig del av Ritchies arbeid er å samle inn data og formidle dem på nettstedet Our World in Data.

Det er vanskelig å skape et overblikk over biologisk mangfold, siden det nettopp dekker livet i alle former, fra bakterier til bøketrær og blåhvaler.

Ritchie peker imidlertid på én egen figur som viser hvor ille det står til:

Siden 1970 er jordens arter anslått til å ha en 60 prosent reduksjon i antallet individer.

– Mens utviklingen for mennesket gjennom de siste 50 år har vært utrolig, har miljøet og klimaet kommet mer og mer under press, påpeker Ritchie.

– Menneskets framgang er basert på enorme CO2-utslipp, lavere biologisk mangfold og høyere energiforbruk. Vi vet at vi ikke kan fortsette slik. Vi må tilpasse metodene, slik at de kan bli bærekraftige i framtiden, poengterer hun.

Mer konkret mener hun at vi må finne ut hvordan vi:

• Raskt senker CO2-utslippene
• Finner løsninger på forurensning på grunn av forbruket av varer og energi
• Bruker mindre energi og spiser mindre kjøtt

– Når vi snakker om bekymringen for at vi spiser mye kjøtt, er det ofte knyttet til klima. Men vi bruker faktisk 70 prosent av vannressursene våre på landbruket, og kjøtt står for en stor del av det. Takler vi den utfordringen, hjelper vi i hjertet av miljøproblemene innen de største områdene: Klima, vann og biologisk mangfold, sier Ritchie.

Ulikhet og nasjonalisme er store utfordringer

Seniorforsker Lars Engberg-Pedersen er enig i at det er helt avgjørende å gjøre noe med klimaet.

Han forsker på utvikling, samarbeid og bekjempelse av fattigdom.

Men klimaet er noe av det viktigste, for klimaendringer kan føre til mer fattigdom og mer alvorligere konflikter, forteller han.

Verden trenger imidlertid til å bli oppgradert på andre viktige områder også. Lars Engberg-Pedersen peker på to av de viktigste:

1. Ulikhet. Selv om ulikheten i verden har blitt mindre fordi fattige land har blitt rikere – vokser ulikheten innenfor landegrensene. Forskning har vist at stor ulikhet rammer demokrati, vekst og fattigdomsbekjempelse og gir flere sosiale og politiske problemer. Du kan lese mer i Videnskab.dk- artikkelen Rasisme og sexisme trives ved økonomisk ulikhet.
2. Nasjonalisme er på vei fram. Ikke bare i USA, men i mange andre land, er det en tendens til å sette seg selv først. Det gjør internasjonalt samarbeid vanskelig, noe som rammer arbeidet mot klimaendringer, epidemier og konflikter. Om det så er uro i Midtøsten eller Sentral-Afrika, håndtering av flyktninger fra Syria eller tørke i mange av verdens land.

– De siste 30 årene har gitt epokegjørende framgang innen adgang til utdannelse og drikkevann, sier Lars Engberg-Pedersen, seniorforsker ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS).

– Men det er urovekkende tegn på andre områder, påpeker han.

– Hvis vi ikke får gjort noe med klima, ulikhet og nasjonalisme, er det ikke sikkert vi kan fortsette utviklingen med færre og færre fattige, mener Engberg-Pedersen.

– Velferd og framgang er veldig avhengig av stabile rammer, og ustabilitet og usikkerhet er like skummelt som klimaendringer eller manglende internasjonalt samarbeid.

Vi bør lære av tidligere tiders suksesser

Hva skal vi gjøre for å få verden på riktig spor på flere områder?

Svaret kan deles opp i to kategorier:

1. Det du kan gjøre selv. Mye kan skje hjemme fra sofaen.
2. Det man på litt høyere plan kan gjøre med «verden».

Flere fagfolk peker på at veien fram er å lære av tidligere tiders suksesser.

Olof Gränström er prosjektsjef i fondet Gapminder, som samarbeider med forskerne ved University of Oxford ved blant annet å utveksle data om verden.

Han mener erfaringer fra kampen mot fattigdom, sult og mangel på utdanning kan overføres til land som fortsatt trenger hjelp.

På samme måte kunne man lære å håndtere miljø og klima bedre, mener Gränström.

– Jeg er ganske gammel, og da jeg vokste opp, snakket alle medier om freon, som skapte hull i ozonlaget. Det problemet har vi faktisk løst. Ozonlaget kommer seg, selv om det går sakte, fordi vi sluttet med å slippe ut freongasser. Hvordan gjorde vi det, selv om mange sa at det ikke var mulig?

– Vi har erstattet freon med drivhusgasser, så vi må huske at vi noen ganger skaper nye problemer når vi forsøker å løse de gamle, sier Gränström.

Positive data inspirerer til løsninger

Hannah Ritchie legger til at vi flere ganger har avverget miljøkatastrofer, som oljeutslipp, atomkatastrofer eller arter som sto på randen av utslettelse.

– Det betyr ikke at vi skal slappe og tro at vi alltid finner løsninger, men det viser at det er mulig. Vi vet jo godt at vi må gjøre noe. Det handler bare om å få det til å skje. Når man ser på data fra hele verden, er framgangen tydelig. Det er virkelig inspirerende. Vi må bare finne ut hvordan vi fortsetter, sier Ritchie.

Før du klikker videre til noe annet, bør du få med deg en siste figur med positive tall:

Færre mennesker dør i store naturkatastrofer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.