Donald Duck prøver å endre dårlige vaner med selvkontroll i denne filmen fra 1938. (Video: Youtube/jojje73)

Nyttårsforsetter eller hverdagløfter, vi har vel alle psyket oss litt opp og tenkt at denne gangen skal vi få det til.

Slutte å røyke, bare spise godis på lørdager, eller kanskje stresse mindre.

Det høres fint ut, men som Donald viser i filmen er det ikke alltid så lett å holde på selvkontrollen når verden frister til det motsatte.

forskning.no-leser Merethe Ruud har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Hvorfor gjør mennesker ting de har bestemt seg for å ikke gjøre? Du tenker og tenker at det skal jeg ikke gjøre, og så gjør du det allikevel. Hvorfor?

Evnen til å gjøre gode valg for sin egen fremtid er delvis medfødt, i følge forskerne forskning.no har snakket med.

Dette kan heldigvis, eller dessverre, ikke brukes som unnskyldning for å bryte nyttårsforsetter, for hvis du ikke er født med denne evnen er det likevel mulig å trene den opp.

Vil to ting på en gang

- Å holde seg til det man har bestemt seg for handler om selvregulering, sier Jostein Rise.

Han jobber som forsker ved Sirus senter for rusmiddelforskning, og er professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Vi sier at tiden leger alle sår, men Rise forteller at tiden også er en faktor i mange dårlige valg.

- Lang tid i forveien har vi bestemt oss for å avstå fra en handling, for eksempel å slutte å røyke. Jo nærmere det tidspunktet vi kommer, jo lettere har vi for å ombestemme oss, kun fordi tiden går, sier Rise.

Han forklarer dette med at når vi for eksempel vil slutte å røyke er vi utsatt for to fristende valg, både det å røyke og det å slutte.

Vi vil altså helst gjøre to motstridende ting samtidig. 

- Slik tenker vi om det meste her i verden, forteller professoren.

Den fristende sjokolade

La oss gjøre et lite tankeeksperiment, for deg som er glad i sjokolade.

Se for deg favorittsjokoladen. Du kan få to sjokolader neste lørdag, eller du kan få en i morgen. Hva velger du?

Så skrur vi tiden litt frem. Nå kan du velge om du skal få to favorittsjokolader neste lørdag, eller en sjokolade allerede om fem minutter. 

Endret valget seg?

- Jo nærmere du kommer valget, jo mer vil du ha det valget som gir deg noe nå.

- Og det eneste som har forandret seg er tid, sier Rise.

Primitive tanker

Kristian Ove Myrseth er forsker og førsteamanuensis ved ESMT European School of Management and Technology i Berlin.

Han utdyper interessekonflikten vi kan oppleve i valgene vi tar.

- Tankeprosessene våre, eller kognisjonen, kan ses på som todelt. På den ene siden har vi følelser, impulser og assosiasjoner. På den andre siden har vi selvbevisste, viljestyrte og regelbaserte tanker.

De førstnevnte er mer primitive enn de på den andre og mer intellektuelle siden.

Disse to sidene jobber imidlertid godt sammen, helt til vi begynner å angre på nyttårsforsettene våre.

- Det kan oppstå konflikt mellom for eksempel impulser, “jeg vil ha kake”, og bedre vitende, “jeg bør passe vekten”, forklarer Myrseth.

- Og når impulsene er sterke og viljestyrken lav, da gjør du ting du har bestemt seg for ikke å gjøre, konkluderer han.

Slår ut viljestyrken med strøm

I følge Myrseth befinner viljestyrken seg i fremre del av hjernen, litt over på høyre side.

- Vi vet faktisk så presist hvor den befinner seg at vi kan slå den ut med magnetisk stimulering, sier Myrseth.

Begge forskerne forskning.no har snakket med til denne artikkelen er enige om at arv har noe å si for selvkontrollen.

Det er også flere ting som påvirker evnen vår til å stå i mot fristelser.

- Alle har ulike lyster, mål, livssituasjoner og kognitive egenskaper. I tillegg er oppvekst og sosial bakgrunn viktig for utformingen av selvkontroll, sier Myrseth.

Han forteller også at et av stoffene i hjernen, serotonin, kobles spesielt til viljestyrken.

- Det har blitt påvist sammenheng mellom lavt serotoninnivå og mangelfull impulskontroll.

Medfødte valg

I tankeeksperimentet med sjokoladene er det altså noen av oss som har større sannsynlighet for å velge sjokoladen som blir servert om fem minutter.

- Det er individuelle forskjeller her, sier professor Jostein Rise.

Noen er mer impulsive og velger her og nå, mens andre er flinkere til å tenke fremover.

De som er mer fremtidsorienterte klarer bedre å planlegge og foreta valg som er bra i fremtiden, mens det ligger i ordet at de impulsive helst vil ha det de har lyst på med en gang.

- Dette er både medfødt og arvelig, men det er snakk om gradsforskjeller, sier Rise.

Forskeren vil ikke la medfødte forskjeller være noen unnskyldning til å bryte nyttårsforsetter.

- Selv om trekkene er medfødt, har vi alltid et valg. Alle valg er bygd på et resonnement - også de valgene en tar når en ombestemmer seg, sier psykologiprofessoren.

Alt vi har er her og nå

Hvis du vil bli bedre på selvregulering mener Rise at det kan hjelpe å endre hvordan du tenker om tid.

- Fremtiden har ikke hendt enda, og vi har ikke direkte erfaring med den. Derfor er fremtid mer abstrakt for oss enn tiden vi har her og nå, sier han.

All we have is here and now, sang Jennifer Warnes sammen med Joe Cocker i sangen Up where we belong i 1982.

Det er mye fint å si om å leve i nuet, men denne romantiske tankegangen er samtidig alle nyttårforsetters største fiende. Den kan få oss til å gjøre valg som strider med det vi egentlig har bestemt oss for.

Som tidligere nevnt, står vi med to valg når vi har bestemt oss for noe, to valg som ofte er like attraktive og fristende.

Hvis vi skal slutte med røyk eller noe annet er den første fristende handlingen som dukker opp nettopp det å gjøre den handlingen du har bestemt deg for å ikke gjøre.

For å holde deg til det du har bestemt deg for må du altså se tiden som kommer som like viktig som tiden som er nå.

Følelser forleder

I tillegg er det gjerne grunner til at vi ønsker å gjøre det vi har bestemt oss for å ikke gjøre. Vi assosierer handlingen med noe positivt. 

Du er på vei til å miste selvkontrollen med en gang du fokuserer på de positive assosiasjonene knyttet til handlingen.

Da vil professor Rise heller anbefale å fokusere mer på konkret og mindre følelsebetont informasjon.

- Hvis du tenker på for eksempel sigaretten som en åtte centimeter lang gjenstand som man kan tenne eller la være å tenne, da blir det mer konkret og du har lettere for å skyve vekk følelsene, forklarer han.

- Det er ofte appetitten man tenker på når man ikke klarer å holde seg unna, legger han til.

I ringen med fristelsen

Myrseth bruker bokseringen som metafor for å gi råd om hvordan vi kan beseire fristelser.

- Når du har havnet i ringen med fristelsen kan du bruke rå styrke, altså viljestyrke, for å nedkjempe impulsen.

- Men dette er krevende, spesielt om du er mentalt utslitt og fristelsen er sterk.

Forskeren har derfor to kognitive triks i ermet.

- Hvis du slåss mot en muffins kan du se for deg muffinsen som noe mindre fristende, for eksempel gjøre den om til en potet.

- Et annet triks her kan være å visualisere seg selv som som frisk, slank, og fin.

Disse triksene suger kreftene ut av motstanderen, og dermed øker sannsynligheten for at du kommer seirende ut av kampen, mener Myrseth.

Valget kommer igjen

Hvis du fremdeles er litt usikker på om du har selvkontrollen som trengs for å gjennomføre det du har bestemt deg for, så har forskerne noen siste råd. 

- Først bør du konkretisere dine mål. Deretter kan du sette opp en oversikt over hvilke fristelser som truer disse målsetningene. Og så bør du tenke over hvordan du skal unngå eller minimere fristelsene.

- Den optimale strategien er å sørge for at du blir fristet minst mulig, altså å unngå å havne i ringen med fristelsen, sier Myrseth.

Rise mener at vi kan snu en impulsiv tankegang til en mer fremtidsorientert tankegang ved å se på valg som en del av en større helhet, i stedet for et lite valg her og nå.

- Det valget vil komme igjen i fremtiden på akkurat samme måte. Så hvis du kan lære deg å tenke i form av kategorier i stedet for enkeltvalg blir det lettere, sier han.