Verdens helseorganisasjon definerte i fjor gaming disorder som en sykdom. Forutsetning for diagnosen er at spilleren mister kontroll og prioriterer spillingen framfor andre ting over tid. (Foto: Shutterstock)
Når blir det for mye dataspill?
Hvor går egentlig grensen mellom helt akseptabel bruk av tid på dataspill og alt for mye?
Dette spørsmålet lurer nok mange tenåringsforeldre på.
Også forskere har lenge forsøkt å finne et svar på dette, viser et kjapt søk i forskning.nos arkiv. Men nå har svenske forskere gjort en såkalt kunnskapsoppsummering hvor de har gått gjennom en rekke studier fra hele verden.
Oppsummert viser denne forskningen at de aller fleste godt kan spille mye og lenge uten at de tar skade av det.
Spillingen oppleves for det fleste som helt uproblematisk, og de har det bare gøy. For mange er dataspill en livsstil og noe som gir dem en identitet som «gamere». Mange unge har et sosialt liv på nettet, de spiller med hverandre og får venner over hele verden.
Men noen få får problemer.
Hva preger de som får problemer?
Akkurat hvor grensen mellom mye og for mye går, sier ikke forskningen noe om. Men går spillingen ut over andre interesser og engasjement og prioriteres over alt annet bør varsellampene tennes.
Om en person slutter å vaske seg, gå på skolen eller jobben, da trenger vedkommende hjelp, sier Jenny Rangmar i et videointervju på YouTube.
Hun er forsker ved Göteborgs universitet og en av forskerne bak den nye kunnskapsoppsummeringen.
De ser at det er noen egenskaper som kjennetegner de som får problemer.
De er ofte gutter. De er unge. De har oftere fysiske eller problem og depresjon og angst. De kan være mer hyperaktive, impulsive eller ensomme.
Forskningen er ikke god nok
De siste årene har det blitt mer og mer forskning på dataavhengighet. Men forskningen er ikke god nok for å identifisere årsak og virkning, mener Rangmar.
De fleste studier på dette områder er såkalte tverrsnittsstudier. Det betyr at forskerne har tatt for seg en gruppe personer som spiller mye og så har de sett på om det er noen blant dem som har depresjon, søvnproblemer, eller andre problemer.
Men når forskerne måler tid brukt på spilling og et problem, for eksempel for lite søvn samtidig, så vet de ikke om det er spillingen som fører til søvnproblemer eller om folk spiller mye fordi de ikke får sove. Det er derfor behov for flere studier som følger folk over tid, slår de svenske forskerne fast.
Men den samlede forskningen tyder uansett på at mye dataspill kan føre til søvnproblemer og depresjon. Spiller du mye data, sitter du også i ro store deler av dagen. Det her heller ikke så bra for helsa, og fører blant annet til at en del gamere blir overvektige.
Har blitt en diagnose
Verdens helseorganisasjon definerte i år gaming disorder som en sykdom, skriver nhi.no. Forutsetningen for diagnosen er at spilleren mister kontroll og prioriterer spillingen framfor andre ting over tid. Han eller hun slutter heller ikke selv om spillingen får negative konsekvenser.
Personer med denne sykdommen trenger hjelp for å begrense spillingen, slår forskerne fast. Men ettersom diagnosen er så ny, gir ikke forskningen svar på hva som er god behandling.
Kognitiv atferdsteori (KBT) har blitt brukt. Men denne behandlingen krever at spilleren er motivert til å gjøre endringer i livet sitt. De som har høy motivasjon, kan få god hjelp av KBT.
Det finnes også eksempler på at medisiner som demper angst og depresjon kan hjelpe enkelte dataspillavhengige, men ikke alle.
Hvor mange blir avhengige?
Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som blir avhengige av å spille dataspill. Forekomsten rapporteres ulikt fra land til land, noe som sannsynligvis skyldes at kriteriene for hva som er for mye spilling varierer mellom landene.
I Norge har forskere undersøkt dataspill-vaner blant 2000 norske tenåringer, skrev forskning.no om i 2014. Forskerne kartla brukt tid på spill, depresjoner, skoleproblemer og atferdsproblemer. De fant ut at en økning i tid brukt på dataspill ikke ga negative konsekvenser. Det gjorde derimot en økning i symptomer på spilleavhengighet.
Høna eller egget?
Eksempler på symptomer er at ungdommene opplever at de mister kontroll over dataspillingen, at det oppstår konflikter i relasjon til foreldre, skole og fritidsaktiviteter, og at de blir irritable når de ikke får spille.
– Det vi ikke er sikre på, er om det er dataspillavhengigheten som utløser de andre problemene, eller om det er omvendt, sa forsker Geir Scott Brunborg.
– Man kan for eksempel tenke seg at ungdommer med depresjon lettere kan utvikle spilleavhengighet.
Det kan også være slik at forholdet mellom spilleavhengighet og andre typer problemer er gjensidig, med et uklart startpunkt.
Dermed skapes det en nedadgående spiral hvor dataspillavhengighet for eksempel forårsaker depresjon, som igjen fører til mer dataspillavhengighet, sa Brunborg til forskning.no.
Referanse:
Jenny Rangmar Sara Thomée: När datorspelandet blir problematiskt – en kunskapsöversikt om gaming disorder hos barn och unga, Rapport, Länsstyrelsen i Västra Götalands Län, 2019
