Julen er en tid for brettspill.

Enten det er Ludo, Yatzi eller sjakk – når roen senker seg over de tusen hjem, kommer brettspillene frem.

Det å spille brettspill for moro skyld, eller for å slå i hjel tiden, er ikke et moderne fenomen.

Sjakk for eksempel, ble spilt av vikingene. Fragmenter av et spillbrett i eik fra cirka år 910 ble funnet i Gokstadhaugen ved Sandefjord.

Også andre taktiske brettspill, som for eksempel dam og backgammon, har vi spilt lenge. Den nåværende formen for backgammon oppstod i England på 1600-tallet. Før det, hadde folk i India og Hellas spilt noe som lignet i flere tusen år, ifølge Store norske leksikon.

I en ny doktorgradsavhandling fra Uppsala universitet i Sverige har kunstkritikeren Greger Sundin undersøkt spill fra 1500- og 1600-tallet.

Han fant flere av dem i såkalte kunstkabinetter fra europeiske fyrster.

Best bevarte og mest berømte kunstkabinettet i verden

Kunstkabinetter er utsmykkede og forseggjorte skap fylt med ting. De skulle ikke bare være dekorative og gjenspeile eiernes interesse for kunst – de skulle også si noe om klasse.

Eierne var som regel kongelige, fyrster eller andre velstående folk.

Ett av kunstkabinettene som Sundin undersøkte, var kabinettet til fyrsten Gustav II Adolf fra Augsburg i Tyskland, som stod ferdig i 1631.

Det ble laget av handelsmannen og kunstagenten Philipp Hainhofer.

Hainhofer laget kabinetter på oppdrag fra klienter, og fylte dem med gjenstander fra hele verden.

Vakre gjenstander og spill

Kabinettet inneholdt alt fra skjell, vakre steiner og dyreskjelleter til vitenskapelige instrumenter, relikvier og kunstgjenstander. Og en mengde spill.

Kabinettene var nemlig også underholdningskabinetter, fylt med brettspill, selskapsleker og kortspill.

Kunsthistorikeren Sundin tok utgangspunkt i disse spillene for å finne ut av hvordan forskjellige brettspill og kortspill så ut, og hvordan de ble brukt på begynnelsen av 1600-tallet.

Ble de brukt som spill på samme måte som i dag? Var de ment til å brukes i det hele tatt, eller var de bare gjenstander som skulle beundres slik som så mye annet i middelalderen?

Rekonstruerte bruken

Sundin konkluderer med at spillene var ment for å spilles.

Sannsynligvis var det eierne selv som spilte, med de mange og eminente gjestene sine. Ifølge Sundin var alle spillene plassert slik at de var lett tilgjengelige. Det skulle være enkelt å ta dem ut og spille.

Etter å ha studert hundrevis av spill har Sundin klart å rekonstruere både bruken av spillene og hvordan design, materialer og regler var påvirket av tiden de ble laget i.

Ifølge han ble de spilte stort sett på samme måte som i dag.

– Følelsen av en motvillig terning var nok like frustrerende i 1620 som i 2020, sier Sundin i en pressemelding.

Likheter og ulikheter

Sjakk og dam ble spilt på samme måte som i dag. Det var de mest populære spillene i middelalderen, og de fleste kunstkabinetter hadde i hvert fall ett brett av hver.

Terningspillene som ludo og stigespill, var også populært på den tiden. Et eksempel var noe de kalte Game of the Goose.

Reglene var de samme da som liknende spill i dag: Kast terningen og flytt brikkene tilsvarende prikkene den viser. Målet er å komme først fram og unngå barrierer på veien.

Barrierene i Game of the Goose var vertshuset, brua eller døden.

Backgammon var annerledes. Selv om brettet var nærmest identisk med det vi bruker i dag, var spillereglene ganske annerledes: De brukte tre terninger i istedenfor to, brikkene var plassert annerledes, og poengene ble fordelt ulikt.

Disse reglene endret seg også flere ganger opp gjennom historien.

Alle spilte

Selv om de fleste kunstkabinetter ble eid av fyrster, viser det seg at folk i middelalderen spilte både kortspill og brettspill på tvers av samfunnslagene.

Dette gjaldt de fleste spillene, foruten sjakk, som var relativt kostbart på grunn av at alle brikkene måtte lages for hånd.

Kortspill derimot, var lett tilgjengelig. Etter at trykkpressen kom på 1500-tallet, eksploderte bruken – gjerne på bekostning av terningspill.

– Å studere spill er en måte å komme nær menneskene som har levd før oss, sier Sundin i pressemeldingen.

Hypoteser om spilling i middelalderen

Det er ikke alltid like lett å forske på historiske gjenstander. Hvordan kan man egentlig vite hvor gamle ting er, hvordan de ble brukt og hva de betydde for folk som levde for flere hundre år siden?

Derfor må historikere og arkeologer ofte spekulere og lage hypoteser.

Greger Sundin har først og fremst studert spillene fra kunstkabinettene – hvordan brikkene ser ut, hvordan de er laget og hvor de er plassert i skapene.

Deretter har han sammenlignet dem med det forskere allerede vet om spill i middelalderen og klassifisert dem i kategorier. Dette kalles taksonomi og er en metode som brukt i en rekke vitenskapelige fagområder, for eksempel biologi, språkforskning og historie.

Sundin har tidligere jobbet som spesialist på et auksjonshus, der jobben hans var å finne ut av hva ting ble brukt til og hvordan.

– Min litt spesielle interesse for spill fra denne tiden kommer fra en enda større interesse for den materielle kulturen i renessansen og barokken, forteller Sundin i en epost til forskning.no.

Hainhofer var en trendsetter

Ifølge Sundin endret Hainhofers kabinetter i løpet av karrieren hans som kunst- og brettspillsamler.

Dette forteller mye om tiden Hainhofer levde i.

Sundin mener for eksempel at Hainhofer ikke bare var en representant for tiden han levde i, men at han også formet den. Han var altså en trendsetter i spillverdenen og introduserte nye og utfordrende spill til middelalderfolket.

Referanse:

A Matter of Amusement: The Material Culture of Philipp Hainhofer’s Games in Early Modern Princely Collections. Doktorgradsavhandling ved Uppsala universitet. Desember 2020. Sammendrag (på engelsk).

Universitetet i Sørøst-Norge

Vikingene spilte asymmetrisk sjakk