Somnofy Research er er navnet på monitoren som skal måle søvnkvalitet- og kvantitet, og med 30-sekunders intervaller registrere hvilken av søvnfasene man er i.

Det deles inn i fire slike faser: Våken tilstand, lett søvn, dyp søvn og REM-søvn.

Den nye studien av Somnofy som ble gjort av Universitetet i Bergen og NTNU, er en såkalt valideringsstudie. Det vil si at forskerne har sammenlignet en ny metode med en gammel metode:

– Vår valideringsstudie er en grunnleggende og omfattende undersøkelse om hvorvidt det er korrespondanse mellom denne målemetoden og gullstandarden, sier Ståle Pallesen i en pressemelding. Han er professor og søvnforsker ved UiB, og en av forskerne bak valideringsstudien som nå er publisert i tidsskriftet Sleep Medicine.

Ifølge pressemeldingen skal det være en av de mest omfattende valideringsstudiene som noen gang er gjort på en kontaktløs søvnmonitor – og den nye søvnsensoren skal også være det beste alternativet til polysomnografi (PSG), som anses som den beste metoden på feltet.

– Dette er det beste alternativet til PSG slik jeg ser det i dag, sier Pallesen i pressemeldingen.

PSG, eller polysomnografi, er en metode som måler blant annet søvnkvalitet- og kvantitet og de ulike søvnstadiene med stor nøyaktighet. Derfor er PSG-metoden sett på som idealet, eller gullstandarden, for slike undersøkelser.

Nøyaktig - men mange sensorer

PSG-metoden er altså kjent for å være nøyaktig. Men den har også noen feilkilder, skal vi tro Alf-Egil Bogen. Han er medgründer i VitalThings – selskapet som står bak Somnofy.

– Med tanke på søvnfaser har du sensorer mange steder på hodet, og disse måler hjernebølger for å se at du faller i søvn og hvilken type aktivitet hjernen har, sier han til forskning.no.

– Så har man i tillegg belter på kroppen for å se på pust med magen og brystkassen, og så har man sensorer på leggene og øyelokkene med tanke på øyebevegelser – og sensorer på flow, altså luftstrømmer. Så du har veldig mye sensorer, forklarer Bogen om PSG-metoden.

Han legger til at PSG-metoden brukes til å diagnostisere søvnsykdommer, og algoritmene i Somnofy Research er «trent opp» til å oppdage innsovning, oppvåkning, søvnfaser og bevegelser basert på fasiten fra PSG. Han understreker at PSG gir flere detaljer for å kunne stille spesifikke diagnoser av søvnsykdommer.

Helt uten fysisk kontakt

– Det vi har er en kontaktløs monitor. Du har ingenting på kroppen, sier Bogen. Han forteller at de innebygde sensorene måler blant annet bevegelser og pust svært nøyaktig.

Bogen sier at den nye søvnsensoren også måler lyd, lys, luftfuktighet og luftkvalitet i rommet der du sover.

– Hvis du sammenligner med PSG har det en enorm effekt i at du legger deg uten noe på kroppen og i din egen seng. Det er ganske mange feilkilder på profesjonelt utstyr; du sover dårligere når du har det på deg, og du kan ha det på deg ganske få netter. Så du får et lite representativt bilde av tid og tidsvariasjon, mener Bogen.

Brukt av Olympiatoppen

Olympiatoppen har deltatt i valideringsstudien og arbeidet med å finne ut hvor godt Somnofy fungerer i praksis. De har allerede brukt den en stund.

– Ved å bruke Somnofy får vi generert høykvalitetsdata om toppidrettsutøvernes søvnkvalitet- og kvantitet på en enkel og pålitelig måte, sier Frode Moen i pressemeldingen. Han er leder for Olympiatoppens avdeling i Trondheim.

– I forskning gir det deg muligheten til å teste mange over lenger tid, og kanskje grupper av folk som ellers er vanskelige å teste med annet utstyr. Dette gjør at for eksempel Olympiatoppen kan bruke det og idrettsutøvere kan ha det med seg på reise – de kan bruke det hver eneste dag uten å tenke over det, poengterer Bogen.

Løser koronaproblem

Søvnforsker Ståle Pallesen påpeker hvordan et kontaktløst system har en viktig fordel i disse dager.

– Mitt inntrykk er at flere forskningsprosjekter nå er satt på hold fordi man er avhengig av å få folk fysisk inn i lab, og at man må ha fysisk én-til-én-kontakt for å kunne registrere og samle inn data. Enheten vi har validert er kontaktløs i bruk i tillegg til at data sendes rett i skyen. De som medvirker kan altså være hjemme i sin egen bolig og likevel bidra med data til prosjektet, sier Pallesen i pressemeldingen.

Alf-Erik Bogen legger ikke skjul på at interessen for produktet har vært stor i forbindelse med koronakrisen.

– Helt klart, det med avstandsovervåkning er mer relevant enn noen gang. Det at du får følge med på folk uten å være i rommet, i huset eller byen i det hele tatt er en kjempeinteressant ting.

– I Ålesund har de en beredskapsavdeling for covid-19 på et sykehjem. Der har de installert Somnofy på alle rom; det gjør at de kan følge opp pasientene tettere uten å måtte gå inn i mye større grad enn før, fortsetter han.

– Så dere har fått en oppsving som følge av koronakrisen?

– Vi ønsker på ingen måte å profittere på en sånn tragisk situasjon. Vi har utstyr som kan hjelpe den som ønsker å bruke det, og vi har ikke satt opp prisene våre; så det er «business as usual». Men vi har fått en stor interesse, og vi prøver å avhjelpe så godt vi kan. Vi startet med dette fordi vi ønsket å bidra med ting som var nyttig. Derfor er det veldig interessant å jobbe med covid-situasjonen, avslutter Bogen.

Referanser:

Toften, Ståle., Pallesen, Ståle., Hrozanova, Maria., Moen, Frode., Grønli, Janne. (2020). Validation of sleep stage classification using non-contact radar technology and machine learning (Somnofy®). Publisert i Sleep Medicine.

Les også

Hvor viktig er det med en stabil døgnrytme?