Noen er så plaget av gjentatte mareritt at det er et helseproblem. Det kalles marerittlidelse, og du kan få behandling for det.
Den vanligste behandlingen mot mareritt er å forestille seg en lykkelig slutt eller en positiv tvist, på den ubehagelige drømmen.
Denne behandlingsmetoden heter imagery rehearsal therapy, (IRT) og er den best dokumenterte behandlingen mot mareritt, ifølge Ståle Pallesen, professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved universitetet i Bergen.
Hør på en lyd og forestill deg en hyggeligere drøm
Nå har forskere funnet ut at hvis du hører en lyd mens du forestiller deg denne positive versjonen, og senere hører samme lyden mens du sover, så blir behandlingen mer effektiv.
I den nye studien i tidsskriftet Cell konkluderer sveitsiske forskere med at å legge til lyd på denne måten forsterker behandlingen ved å betydelig redusere mareritt og øke positive følelser i drømmene.
To etablerte metoder kombinert for første gang
Å spille en lyd mens du er i en slumrende tilstand er en etablert metode for å hjelpe med å lagre minner under søvn. Det sier professor Mark Blagrove fra Swansea University Sleep Laboratory, til avisa The Guardian.
Denne metoden er kjent som targeted memory reactivation (TMR). Metoden bruker signaler, for eksempel lyder eller lukt, for å styrke minner under søvn.
Men dette er første gangen metoden har blitt kombinert med Imagery rehearsal therapy (IRT), skriver The Guardian.
– Her har forskerne bevist at effekten av å forestille seg en mindre uhyggelig versjon av drømmen kan forsterkes med å spille lyder mens man sover, sier Blagrove til The Guardian.
Elektroencefalografi (EEG)
Elektroencefalografi registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernen.
Kilde: Norsk Helseinstitutt
To uker med pannebånd
I studien ble 36 personer med marerittlidelse bedt om å skrive drømmedagbok og søvndagbok, mens de undergikk IRT-behandlingen.
Halvparten ble tilfeldig utvalgt til å høre en lyd mens de forestilte seg den nye, positive versjonen av marerittet.
Begge gruppene fikk lyden avspilt mens de sov.
Lyden ble avspilt ved hjelp av et pannebånd, som målte deltakernes hjerneaktivitet ved hjelp av elektroencefalografi (EEG).
Det ble gjort fordi lyden helst skal spilles av under REM-søvn, som er den delen av søvnen der vi drømmer mest.
Deretter ble resultatene analysert av forskerne etter to ukers behandling og tre måneder etter endt behandling.
Lydgruppen hadde minst mareritt og mest gledelige drømmer
Resultatene var at begge gruppene hadde mindre mareritt, både rett etter behandlingsperioden og tre måneder etter behandlingen.
De som hørte på lyd mens de forestilte seg den nye, hyggelige versjonen av drømmen, hadde betydelig mindre mareritt enn de som ikke fikk høre lyden.
Dessuten tyder resultatene på at de i lydgruppen hadde mer glede i drømmene sine etter eksperimentene.
REM-søvn
REM-søvn, er en lett søvnfase der øynene beveger seg raskt. REM-søvn kalles også drømmesøvn, fordi det er her vi drømmer mest.
REM står for "rapid eye movement", altså raske øyebevegelser.
Kilde: Store medisinske leksikon
Gjennomførbart, eller?
Fordi EEG-pannebåndene er relativt rimelige, kan tilnærmingen fort komme i bruk, mener Blagrove. Samfunnspsykologi-professor Ståle Pallesen er mer skeptisk.
– Det er ganske utenkelig at alle ville fått disse pannebåndene i en vanlig klinisk sammenheng. Jeg tror ikke det finnes sånne pannebånd til bruk i kliniske sammenhenger i det hele tatt, sier Pallesen til forskning.no.
Han legger til at de som har best tilgang på utstyr som dette, for eksempel sykehus, ofte ikke behandler mareritt.
– IRT-teknikken er lett tilgjengelig, så det er nok noen som bruker den, men å koble det til lyder i tillegg tror jeg ikke kommer til å skje med det første, sier han.
Ikke så enkelt
I prinsippet burde dette kunne komme i bruk i Norge, sier Pallesen. Men han mener det byr på utfordringer å spille av lyden på riktig tidspunkt om natten.
Altså helst under REM-søvn.
– Det er jo for så vidt enkelt å spille av lyden under terapien. Å spille av lyden bare når du er i REM-søvn, er ikke like enkelt, sier han.
REM-søvn er nemlig ikke lett å måle på en treffsikker måte, forteller Pallesen. Og pannebåndene kommer her til kort.
– Det er en svakhet ved studien at søvnen blir automatisk skåret. Automatskåring er aldri perfekt og gir en del feil, sier Pallesen.
Skal man måle en person sitt søvnfase på en ordentlig god måte, trenger man nemlig å måle muskelspenning, hjerneaktivitet fra flere sider av hodeskallen og øyebevegelser.
Ikke minst, burde en tekniker skåre søvnen og vurdere hvilket søvnstadie en person er i, ifølge Pallesen.
– Dette pannebåndet det er snakk om her, har ikke alle disse metodene, så det er en veldig forenklet måte å måle REM-søvn på, sier han.
Holder det å spille av lyden mot slutten av natten?
Men, det er noe kunnskap om REM-søvn som kan være nyttig i lys av den nye informasjonen rapporten gir oss.
– Det er veldig lite REM-søvn i begynnelsen av natten. Så de fleste som har mareritt vil ha det tidlig på morgen eller sent på natten, sier Pallesen.
Derfor mener han at å spille lydene siste halvdelen av natten, kan være en enklere måte å gjennomføre den nye behandlingsmetoden i praksis.
– Kanskje kunne dette funket like bra? Da hadde det vært lettere å implementere i praksis, sier han.
Mangler tredje kontrollgruppe
Pallesen påpeker, i likhet med de sveitsiske forskerne selv, at et potensielt problem med studien er at de mangler en tredje kontrollgruppe som ikke fikk noen behandling i det hele tatt.
De kan derfor ikke utelukke at andre faktorer har påvirket resultatet.
– Det kan jo hende at noen rett og slett fikk spontanbedring, sier Pallesen.
I studien lider deltakerne dessuten utelukkende av mareritt uten kjent grunn, såkalte idiopatiske mareritt.
– Det er en svakhet at de kun har testet idiopatiske mareritt. Nå vet vi ikke om det ville virket også med PTSD-relaterte mareritt, sier han.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
