Selv om soverykningene kan være plagsomme for noen, anses de som ufarlige. (Foto: Microstock)
Selv om soverykningene kan være plagsomme for noen, anses de som ufarlige. (Foto: Microstock)

Spør en forsker: Hvorfor rykker vi til når vi sovner?

Det er utvilsomt et merkelig fenomen, det rykket mange av oss opplever i kroppen før vi sovner skikkelig. Hvorfor rykker det i armer eller bein?

Publisert

Én ting er i hvert fall sikkert, slike rykninger har ingen praktisk funksjon for oss mennesker i dag, annet enn kanskje å irritere rykkeren selv ⎼ eller partneren. Såkalte soverykninger kan ha flere forklaringer.

Den ene hypotesen har utgangspunkt i evolusjonen, at rykningene i tidligere tider har vært nyttige for oss, rett og slett som et beskyttende trekk. For titusener av år siden, da mennesket levde mer ubeskyttet og tettere på naturen, kan rykket ha vært viktig for overlevelse.

– En velkjent spekulasjon er at rykningene fungerte som et faresignal og ga beskjed om at det var viktig at man ikke sovnet ved leirbålet. Det kunne være farlige dyr i omgivelsene, og rykningen har kanskje hatt en evolusjonær funksjon i å øke sjansen for overlevelse, altså hindre at man gikk fra slumring til dyp søvn, sier Børge Sivertsen.

Han er fysiolog og søvnforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.

Sivertsen forteller at alle har slike rykninger i større eller mindre grad, noen uten engang å merke noe særlig til dem. Selv om rykningene kan være plagsomme for noen, anses de som ufarlige.

Denne artikkelen er fra den nye forskning.no-boka: HVORFOR SER DU ALDRI BABYDUER?

som byr på 80 vitenskapelige svar på små og store spørsmål, blant annet:

  • Finnes det samfunn uten religion?
  • Hvilken mat blir man mettest av?
  • Hadde neandertalerne språk?
  • Hvilke pattedyr er dummest?
  • Hvor lenge kan et menneske gå uten å sove?
  • Hvorfor rykker vi til når vi sovner?
  • Hvorfor kan ikke folk med depresjon bare skjerpe seg?
  • Kan mennesker overleve uten romdrakt i verdensrommet?
  • Kan vi drikke alkohol når vi tar penicillin?
  • Kjenner fisken smerte?
  • Når du gir jernet, hvilket jern gir du da?

Her kan du kjøpe boka.


Kagge forlag 2014

 

Feil-aktiveringer i hjernen

Den andre mulige forklaringen handler om at det finnes små humper på hjernens vei mot lavere aktivitet i søvnperioden. Når hjernen gjør seg klar for søvn, kan det inntreffe små feil-aktiveringer, som gjør at bein eller armer rykker til.

Janne Grønli undersøker dette og ser på hvordan hjernen fungerer både ved søvn og i våken tilstand.

– Flere områder i hjernen går gjennom en komplisert prosess når vi skal sove. Bare noen små feilsignaler mellom nerveceller kan oppleves som de velkjente soverykningene, forteller Grønli.

– For at hjernen skal slå på søvnsystemet sitt, må nerveceller som styrer utskillelse av signalstoffer for våkenhet redusere aktiviteten. Dette skjer ved at søvnaktive deler av hjernen hemmer de våkenaktive. I denne prosessen, som handler om å synkronisere hjernen, kan det inntreffe det vi kaller feilfyringer av signaler. Vi kan oppleve en soverykning akkurat når hjernen går fra slumring til søvn, hvis våkensystemet blir aktivert igjen et lite øyeblikk, før søvnen stabiliseres.

Hun mener at det ikke trenger å være noen total motsetning mellom hennes forklaring og den evolusjonære. Hun utelukker ikke at hjernen kan være bygd slik fordi det var en fordelaktig egenskap for forfedrene våre.

– Problemet er bare at slike rykninger er mest uttalt hos barn. Det var sannsynligvis ikke først og fremst de som skulle holde søvnen på avstand for å passe på seg selv og andre.