Etterlyser terapi mot søvnløshet

Svært få som bruker sovepiller får tilbud om psykologisk behandling.- Primærhelsetjenesten bør ta i bruk flere tilnærmingsmåter enn å foreskrive medikamenter, mener Siri Omvik.

Publisert
Flere pustestopp i løpet av en natt gjør at personer med søvnapné får tilført mindre oksygen til blodet, de våkner uopplagte og kan bli svært trøtte. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker på grunn av redusert oksygentilførsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
Flere pustestopp i løpet av en natt gjør at personer med søvnapné får tilført mindre oksygen til blodet, de våkner uopplagte og kan bli svært trøtte. Risikoen for hjerte- og karsykdom øker på grunn av redusert oksygentilførsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Vi tenker ofte at de som sover dårlig, har problemer i hverdagen. Og at dersom de får sove, vil problemene forsvinne. Så enkelt er det ikke.

Psykolog og forsker Siri Omvik har nettopp skrevet doktorgrad om insomni-søvnløshet. I likhet med andre forskere er hun på jakt etter å finne gode behandlingsformer.

Et stort problem

De fleste rammes av søvnløshet en eller annen gang i livet. Noen utvikler dessverre mer langvarige søvnvansker, og rundt 10 prosent lider av søvnløshet i Norge. Flere kvinner sliter med søvnløshet enn menn.

Ifølge Omvik defineres insomni som gjentatte søvnproblemer om natten, som virker negativt inn på hvordan man har det om dagen.

Tross store søvnvansker i Norges befolkning, vet vi fortsatt lite om hvordan insomni utvikler seg og hvilke sårbarhetsfaktorer som henger sammen med problemet.

- Her har forskerne en stor utfordring fremover, sier Omvik til forskning.no.

I samarbeid med søvnforskningsgruppen ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, har Omvik derfor gjort tre studier som belyser søvnløshet på ulike måter.

Få får tilbud om tearpi

Omvik gjorde en epidemiologisk undersøkelse, hvor hun kartla bruken av sovepiller blant landets befolkning.

Hele 19 prosent har brukt et sovemiddel en eller annen gang, og 8 prosent har brukt medikamenter minst én gang i løpet av siste måned.

Det viste seg at selv om et flertall ville foretrukket andre behandlingsalternativer, hadde svært få blitt tilbudt dette.

- Studier har vist at det finnes effektive ikke-medikamentelle alternativer til sovemidler. I studien vi har gjort kommer det frem at folk flest ville foretrekke ikke-medikamentell behandling.

- Etter mitt syn bør derfor primærhelsetjenesten ta i bruk flere tilnærmingsmåter til problemet enn å foreskrive medikamenter.

-Hva regner man som alternativ behandling?

- Psykologisk behandling der man jobber med å endre tanker og vaner som påvirker søvnen er dokumentert effektiv i et stort antall studier.

Bekymringer påvirker søvnen

En hypotese i forskningslitteraturen er at de som har bekymringer, er mer disponert for å utvikle søvnløshet.

Omvik testet denne hypotesen ut på 96 kvinnelige studenter ved Universitet i Bergen.

- Vi kartla først hvorvidt personene hadde en generell tendens til å bekymre seg. Vi delte så disse gruppene i to, de som bekymret seg mye og de som var mindre berørt.

Deretter manipulerte Omvik søvnen til noen av deltakerne ved å be dem ta koffein før de la seg om kvelden slik at de skulle sove mindre.

- Halvparten fikk piller med koffein, resten juksepiller (placebo). Det viste seg at de som hadde høyere grad av bekymring, reagerte noe annerledes på koffein. Dette tyder på at bekymring kan være en sårbarhetsfaktor for å utvikle insomni, sier forskeren.

- I tillegg viste studien også at frekvensen av nattlige tanker økte som et resultat av å ligge våken.

- Dette tyder på at det foregår en vekselvirkning mellom å bekymre seg og å være søvnløs, i utviklingen av insomni.

- Bekymringer kan både utløse søvnløshet, samtidig som søvnløshet kan bidra til å øke forekomsten av nattlige tanker og bekymringer.

Omvik er likevel forsiktig med å konkludere. Hun sier at flere studier av sårbarhetsfaktorer må til før vi kan se et fast mønster.

Sammenlignet

Psykologisk behandling ble sammenlignet med sovemidler i en tredje studie som så på hvordan de to behandlingene virker på søvnen og dagsformen til pasienter som lider av søvnmangel.

Denne studien har Omvik gjort i samarbeid med Børge Sivertsen, som nå er postdoktor.

- Dagsformen ble blant annet definert som angst- og depresjonssymptomer, oppmerksomhet og hvor uthvilt pasienten følte seg, forteller Omvik.

Det viste seg at den gruppen som fikk psykologisk behandling, sov betraktelig bedre enn dem som fikk sovemidler.

Men overraskende nok fikk ikke gruppen med psykologisk behandling en bedre dagsform som følge av bedre søvn.

- Dette tyder på at sammenhengen mellom søvn og dagsform hos søvnløse pasienter er kompleks. Det er ikke et en-til-en forhold mellom hvordan de søvnløse sover og hvordan de ellers har det i livet, forteller Omvik.

Med andre ord - hvis man er et kvarter mindre våken om natten, vil man ikke nødvendigvis får det fem prosent bedre neste dag.

Forskerne vet fremdeles lite om hvorfor det har vært vanskelig å dokumentere bedring av dagsformen til insomnipasienter som har fått bedret søvnen.

- Funnene tyder på at målingene som har vært gjort så langt, ikke er gode nok.

- Kompleksiteten i sammenhengen mellom søvn og dagtidsfungering må tas høyde for i videre undersøkelser av de søvnløse.

Søvnforskningsgruppen ved Psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, ledes av professor Inger Hilde Nordhus og inngår i et forskernettverk som særlig arbeider med psykologisk behandlingsforskning.

Referanser:

Siri Omvik Insomnia-a Night and Day Problem , doktorgrad ved Universitetet i Bergen, desember; 2008.

Siri Omvik: God forskning gir best behandling