Professor Inger Nordal hevder i Aftenposten 15. mars, i et debattprogram på NRK 18. mars og igjen i Aftenposten 8. april at ”å skille kultur fra natur i studiet av menneskelige interesser og adferd er et umulig naturvitenskapelig prosjekt”.

Vi vil hevde at hun tar feil.

Det er ikke bare strenge biologiske eksperimenter som kan avdekke fakta. Det virker som hun mangler grunnleggende kunnskap om hvordan svært mange forskningsstudier utformes og analyseres innen mange fagfelt og i særdeleshet innen medisinsk forskning.

Harald Eias program Hjernevask har skapt en forfriskende og unik debatt om forskning.

Tilsynelatende fremstår to forskjellige forskningsverdener. På den ene side den eksperimentelle forskningen der man kan variere betingelser kontrollert og systematisk. Dette er naturvitenskapen og biologenes verden.

På den annen side har vi forskning på mennesker og samfunn der eksperimentering av etiske grunner er langt mer begrenset. Dette er samfunnsvitenskapenes og sosiologiens verden. I samfunnsfag må vi derfor akseptere mindre bastante konklusjoner enn hva plantebiologer kan finne.

Disse to forskingsverdenene møtes i medisinsk forskning. Der ønsker man å kartlegge effekten av nye medisiner og å forklare utbredelse av sykdom i forskjellige samfunnsgrupper. Begge problemer er komplekse og krever studier av mennesker og deres interaksjon.

Både etiske og praktiske hindre gjør det derfor umulig å velge ideelle metoder sett fra et rent forskningsmessig behov. Man støter på de samme vanskeligheter som sosiologene med å utforme enkle forsøk som kan gi enkle svar på årsak og virkning.

Men, man kan vanskelig beskylde medisinsk forskning for å ha stått stille de siste 50 år av den grunn.

De fleste viktige funn om sykdom og helse er gjort ved hjelp av statistiske analyser som ganske effektivt kan skille ønsker fra fakta.

Økt risiko for lungekreft ved røyking er et godt eksempel. Det er mange til dels ukjente årsaker til lungekreft og det er mange røykere som ikke får lungekreft, men statistiske metoder har vist at det er en klar sammenheng mellom røyking og lungekreft.

Slik statistiske analyser etablerer sammenhenger mellom røyking og sykdom kan de også etablere sammenhenger mellom arv, miljø og menneskelig adferd.

Slike analyser gir ikke alltid de svarene man ønsker men de er gode til å skille fakta fra forskeres håpefulle hypoteser.

En utfordring innen forskning er derfor å legge håp og tro til side når fakta er i strid med disse. Det er ikke alltid lett.