I år kommer antakelig nærmere 300 000 mennesker til å gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Handler dette om religion? Eller handler det mest om mennesker som er på søk i en stadig mer multireligiøs verden? (Foto: Gena Melendrez, Shutterstock, NTB scanpix)

Finner svaret på pilegrimsveien

Pilegrimene som vandrer i Nord-Spania er ofte på søk. Mange finner samme svar.

Katedralen i Santiago de Compostela er målet for en av verdens mest kjente pilegrimsruter.

Noen tiår tilbake var det under 10 000 vandrere som hvert år nådde fram til det katolske valfartsstedet. I år går antakelig nærmere 300 000 mennesker turen.

For å få diplomet som beviser at du har vandret pilegrimsruten – «El Camino» – må du ha gått minst 100 kilometer. Går du hele ruten fra Pyrenéene til byen Santiago blir turen over 800 kilometer.

Handler det om religion?

Men hvorfor går så mange folk denne turen? undret Mats Nilsson, forsker ved Karlstad universitet.

Gjør de det av religiøse årsaker? Eller gjør de det for å finne seg selv? Eller handler det mest om turisme?

Skjellet er symbolet for pilegrimsveien til Santiago. (Foto: Wikimedia)

– Den stadig mer populære pilegrimsvandringen er en trend som ved første blikk er vanskelig å forstå i et religiøst perspektiv. I våre vesteuropeiske samfunn anser vi jo at religionen får mindre betydning, sier Nilsson til nettstedet forskning.se.

Nilsson mener at veien til Santiago oppfattes som åndelig meningsfull av dem som går den. Selv om det ikke er fullt av hellige steder langs veien, slik pilegrimsruter ofte er.

I stedet er selve vandringen det sentrale.

Ved en skillevei i livet

Da Mats Nilsson intervjuet personer som går pilegrimsruten, forsto han at mange er ved en skillevei i livet.

Det kan handle om at de er ferdige med en utdanning, at barna har flyttet hjemmefra eller at de nettopp er blitt pensjonister.

Forskeren mener at for mange er det vesentlige ved vandringen å få gruble i ensomhet og i stillhet.

Og mange av dem som grubler kommer fram til det samme svaret:

– De innser at verken det materiale eller jakten på alt vi skal få tid til å gjøre i livet, som er så viktig. Når de kommer hjem, skal de verdsette vennskap mer og ikke stresse like mye som de gjorde tidligere.

Pilegrimen er en turist

Også andre forskere har sett nærmere på pilegrimsvandringen, blant annet i to ulike studier ved Universitetet i Santiago de Compostela.

Målet: Katdralen i Santiago de Compostela. (Foto: Vasco Roxo, Wikimedia)

Xosé M. Santos slår også fast i en forskningsartikkel fra 2002 at selve veien til byen er viktigere enn målet.

Santos skriver at det er liten forskjell på en pilegrim og en turist. Han mener at det i første rekke er religiøse grupper som forsøker å framstille dette som religionsutøvelse.

De fleste pilegrimer som kommer til Santiago de Compostela er i realiteten turister, konkluderer den lokale forskeren.

Passer med moderne turisme           

I en annen forskningsartikkel skrevet av Rube’n C. Lois González, også han forsker ved Universitetet i Santiago de Compostela, forklares suksessen for pilegrimsvandringen til byen med at den sammenfaller så godt med det målet mange i dag har med å reise ut i verden.

Det handler om jakten på de uvanlige opplevelsene.

Det handler også om å kunne bevege seg sakte gjennom landskaper de får mulighet til å studere inngående. I tillegg vil mange i dag lære mer om historie og kultur.

Og mange vil gjerne møte nye mennesker.

González mener at selv om målet for vandringen er et tradisjonelt katolsk valfartssted, så kan det å gå langs «El Camino» sette vandreren inn i en både multikulturell og multireligiøs sammenheng. Dette er sammenhenger mange i dag føler seg hjemme i.

Referanser:

Mats Nilsson: «Post-Secular Tourism A Study of Pilgrimages to Santiago de Compostela», doktorgrad ved Karlstad universitet, 2016. Avhandlingen.

Xosé M. Santos: «Pilgrimage and Tourism at Santiago de Compostela», Tourism Recreation Research, 2/2002. Sammendrag.

Rube’n C. Lois González: «The Camino de Santiago and its contemporary renewal: Pilgrims, tourists and territorial identities», Culture and Religion: An Interdisciplinary Journal, 14/2013. Sammendrag.

 

Powered by Labrador CMS