Gråtens psykologi

Det er forskjell på god og dårlig gråt, mener forskere. Og tårene kan forlenge problemene dine.

Publisert
En franskmann gråter mens tyske soldater marsjerer inn i Paris, juni 1940. (Foto: Office for Emergency Management. Office of War Information. Overseas Operations Branch. News and Features Bureau.) "
En franskmann gråter mens tyske soldater marsjerer inn i Paris, juni 1940. (Foto: Office for Emergency Management. Office of War Information. Overseas Operations Branch. News and Features Bureau.) "

Menneskegråt

Gråt er en av de seks genetisk kodede uttrykk for menneskelig affekter; gråt, angst, sinne, overraskelse, avsky og latter.

Affektene er felles for alle mennesker.

Affektene utløses av en impuls som kommer spontant, som en automatisk reaksjon formet av den såkalte basalhjernen. Dette er de dypere områdene i storhjernen, som vi har lite kontroll over.

Kilde: Sven Svebak, professor i atferdsmedisin ved NTNU.

”Det er godt for deg å gråte litt. Sånn ja - få det ut!”

Få har vel aldri opplevd å føle seg litt lettere i kroppen etter å ha hulket en stund over noe vondt; for eksempel et kjærlighetsbrudd eller en dramatisk opplevelse.

Du har kanskje også blitt oppfordret av familie og venner til å gråte, med en liknende kommentar som den ovenfor?

En undersøkelse gjort av forskere ved University of South Florida og Tilburg University i USA, der en forskergruppe har gått gjennom 3000 innrapporterte gråteopplevelser, antyder imidlertid at det også finnes en “dårlig gråt”.

3 000 gråteopplevelser

Det var mennesker som, av ulike grunner, nylig hadde grått, som ga sine historier til forskerne. Spørsmålet var blant annet om de hadde følt seg bedre eller ”renset” etterpå?

Av de spurte, oppga 60 prosent at de følte seg bedre, 30 prosent følte at de sto på omtrent på samme følelsesmessige sted, og ti prosent mente de hadde det verre etter å ha grått.

Å forske på menneskegråt byr på utfordringer, ifølge forskerne bak studien. Det er ikke lett å skape naturlige forhold for forsøkspersonene som skal gråte i et laboratorium mens de blir observert av forskere.

I laboratorier vil forsøkspersonene ofte føle seg verre etter en gråtekule, og ikke ”renset” eller bedre.

"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"

Derfor hadde alle gråteopplevelsene i studien skjedd i naturlige settinger.

I følge psykologene Jonathan Rottenberg og Lauren M. Bylsma avhenger gråtens effekt blant annet av bakgrunnen og årstedet for tårefellingen.

Gråt kan forverre

Resultatene fra studien tyder blant annet på at mennesker som har angst eller humørforstyrrelser som manisk depresjon, bipolar lidelse eller lignende er de som minst sannsynlig vil føle seg bedre etter gråten.

- En slik tilstand som er stabil og langvarig, krever noe helt annet enn å bare sitte og gråte. Nemlig behandling. I en klinisk situasjon, er gråting det siste man oppfordrer til da, sier Sven Svebak.

Han er psykolog, og professor i atferdsmedisin ved NTNU.

Han tror det er minst sjanse for at man vil føle seg bedre dersom den vonde situasjonen er uforandret etter gråten. Han mener man ikke bør prøve å fremkalle tårene, verken hos seg selv eller andre, men heller la dem komme når de vil.

- Tidligere trodde mange at det var god terapi å la en person sitte og gjenoppleve dramatiske hendelser, og gråte uhemmet. Da ville tristheten renses ut, mente man.

- Så gjorde forskere et forsøk hvor en gruppe pasienter gikk gjennom en behandling med terapeutisk gråt, mens en annen gruppe skulle gjøre noe hyggelig.

- Etterpå undersøkte de immunforsvaret, og fant ut at det var skadet hos de gråtende pasientene, sier han til forskning.no.

“Sånn ja - få det ut!”

Både den nye undersøkelsen, og Svebak ved NTNU antyder at det finnes “a bad cry”. Det er altså en myte at man skal oppfordre gode venner til å få ut smerten i tåreform, mener den norske professoren.

"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
"(Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"

- Det er ikke terapeutisk klokt overfor en venn. Man sier kanskje: “Du har grått for lite”. Da appellerer du til gråten, men sannheten er at gråten sannsynligvis vil forlenger det dårlige humøret, og forsterker den depressive legningen, sier Svebak.

Han mener man heller bør prøve å peke på det som gir lys i tilværelsen.

- Samtidig er det ikke bra å benekte at du trist, og oppføre deg desperat og late som om alt er flott, mener han.

“A good cry”

Sven Svebak tror at den tilbakemeldingen du får fra menneskene rundt deg når du gråter, kan påvirke hvordan det føles etterpå.

Han har drevet en rehabiliteringsklinikk i 15 år, og har også sett gode gråteopplevelser, for eksempel i samtalegrupper.

- Det er veldig godt for å kunne kjenne at andre anerkjenner følelsene dine. For eksempel i gruppesamtaler hvor det handlet om å mestre langvarige sykemeldinger, opplever folk at det hjelper å dele livserfaringene sine slik, sier Svebak.

- De vet at: “Det er trygt og akseptert at jeg feller tårer. Det er ikke noe problem å gråte her.” Ved å snakke med andre slik, kan man få en realitetskontakt med tristheten sin, og bli løftet inn i et fellesskap.  

- Det er godt for alle, sier han til forskning.no.

 Kilder:

Rottenberg, J, LM Bylsma, og JJM Vingerhoets:  Is crying beneficial? Current Directions in Psychological Science, desemberutgaven, 2008.