Rektor kan stoppe mobbing

Det er mindre mobbing på skoler med rektorer som har tillit blant elever og lærere. Rektor kan sette standarden for akseptabel adferd.

Publisert
Seks prosent av elevene i barneskolen sier de blir mobbet minst to ganger i måneden. (Foto: Colourbox)
Seks prosent av elevene i barneskolen sier de blir mobbet minst to ganger i måneden. (Foto: Colourbox)

Uro og skoleledelse

Spørreundersøkelse blant mer enn 18 000 elever og 1900 lærere ved 85 skoler i Norge.

Temaet er uro i skolen: konsentrasjonsvansker, disiplin og mobbing.

Noen av spørsmålene:

Lærerne ble spurt om tilliten til rektor.

Lærerne ble spurt om de samarbeidet med andre lærere.

Elevene ble spurt om de mobbet eller hadde blitt mobbet.

Skoler med høy tillit til rektor hadde mindre mobbing. For noen skoler hadde også samarbeid mellom lærerne betydning.

Kilde: Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

Slag, spark, utestengelse og hatefulle meldinger. Hver dag blir tusenvis av norske elever mobbet.

Det er en utfordring som krever god ledelse, mener forskeren bak en ny studie.

– Rektor er viktig for å forebygge og håndtere mobbing, sier Sigrun Ertesvåg. Hun er professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger.

Hun har funnet en sammenheng mellom tilliten til rektor og mobbing i grunnskolen.

– Det er mye fokus på mobbing, og norske skoler legger stor vekt på at tiltak omfatter hele skolen. Likevel har det vært overraskende lite forskning på rektors rolle, sier hun.

Felles reaksjoner

Dette er den første store, norske studien som peker på en sammenheng mellom mobbing og skoleledelse, målt gjennom tilliten til rektor.

Studien sier ikke noe om hvorfor.

Fordi hun ikke har undersøkt skolene over tid kan Ertesvåg heller ikke si at god ledelse fører til mindre mobbing. Hun tar derfor utgangspunkt i teori og tidligere studier når hun antyder mulige årsaker.

– Vi vet at det er lettere å bekjempe mobbing ved å opptre kollektivt. Det krever en samordnet innsats fra lærerne, og det krever igjen en sterk ledelse, sier Ertesvåg.

Hun framhever at rektor kan bidra til felles standarder på skolen for hva som er akseptabel atferd.

– Dersom alle lærere for eksempel griper inn på samme måte overfor elever som snakker stygt til hverandre og behandler hverandre dårlig, kan ikke elevene spille lærerne ut mot hverandre.

Rektor påvirker lærerne

Om lag seks prosent av elever i barneskolen og fem prosent i ungdomsskolen svarer at de blir mobbet to ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevundersøkelsen 2013.

– Det er ganske sikkert at rektor og skoleledelse har innflytelse på elevmiljøet på en skole, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.

Selv holder han på med en studie i Danmark som viser en svak sammenheng mellom samarbeid mellom skoleledelse og lærere, og læringsmiljøet. Læringsmiljø er trivsel på skolen og relasjoner mellom elever, og elev og lærer.

– Jeg tror rektor påvirker mobbing indirekte gjennom lærere og læringsmiljø, noe som igjen påvirker elevene, sier Nordahl.

Samtidig påpeker han at studien til Ertesvåg ser på svært få faktorer. Det er mye annet som kan påvirke mobbing, som klasseledelse, undervisning, relasjoner mellom lærer og elev, og forholdet mellom elevene.

Dårlige rutiner mot mobbing

Dersom tiltak mot mobbing skal ha effekt, er skolen avhengig av at rektor tar styringen, mener professor i pedagogisk psykologi, Sigrun Ertesvåg. (Foto: Læringsmiljøsenteret)
Dersom tiltak mot mobbing skal ha effekt, er skolen avhengig av at rektor tar styringen, mener professor i pedagogisk psykologi, Sigrun Ertesvåg. (Foto: Læringsmiljøsenteret)

Ertesvåg sier at både forholdet mellom elevene og relasjonene til lærerne er viktigere enn rektors rolle. Men det betyr ikke at vi må glemme rektor.

– Tidligere studier viser at rektor kan spille en stor rolle blant annet når det gjelder å gjennomføre tiltak mot mobbing.

Hun viser til at mobbeprogrammer ofte ikke blir gjennomført på en bra måte i skolene.

Mange skoler har dårlige rutiner for å forebygge og håndtere mobbing.

En kartlegging Nifu Step gjorde på oppdrag for Utdanningsdirektoratet i 2010 viste at halvparten av landets skoler manglet gode rutiner mot mobbing.

En moralsk leder

En masteroppgave konkluderte med at mobbeprogrammer ikke er nødvendige, så lenge rektor er en klar leder.

– Noen skoler trenger støtte for å jobbe systematisk, men det viktigste er at rektor har en tydelig strategi mot mobbing over tid, sier Bodil Jenssen Houg, som skrev masteroppgaven ved Universitetet i Oslo om to skoler som lykkes i mobbearbeidet.

– På disse skolene lager rektor et vi-fellesskap, følger opp lærerne og går foran som en moralsk leder. For eksempel ved å være synlig blant elevene i friminuttene, sier Houg.

Nå jobber hun som landets eneste mobbeombud, i Buskerud fylkeskommune.

– Rektor kan blant annet sørge for at lærerne blir enige om hvordan de skal sette anmerkninger. Det gir trygghet at elevene kan forvente de samme reaksjonene fra alle lærere.

Ansvar for lærerne

Også Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog og høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer, mener rektor er viktig.

– Det er rektor og skoleledelsen sitt ansvar å sørge for at ansatte ved skolen har solid kunnskap om mobbing og vet hva de skal gjøre når det skjer, sier hun.

– Lærere har ofte ikke nok kunnskap om hvordan mobbing forebygges og hva de skal gjøre når en mobbesituasjon oppstår. Dette har lærerutdanningen for lite fokus på, sier Grimsmo Jørgensen.

Hun har ikke selv forsket på dette, men har jobbet med mobbefenomenet over flere år og har snakket med mange rektorer, lærere og foreldre når hun holder foredrag om mobbing på skoler.

– Mange rektorer sier at de ikke jobber målrettet nok for å forebygge mobbing ved deres skole. Flere skoler har en handlingsplan, men har ikke lyktes med å bygge en god nok kultur mot mobbing blant lærere og elever.

Bør se på hva rektor faktisk gjør

– Jeg tror rektor påvirker mobbing indirekte gjennom lærere og læringsmiljø, noe som igjen påvirker elevene, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Hihm)
– Jeg tror rektor påvirker mobbing indirekte gjennom lærere og læringsmiljø, noe som igjen påvirker elevene, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Hihm)

Ertesvåg spurte lærerne om rektor har tillit hos elever og lærere.

– Det er et mål på om rektor har gjort en god jobb generelt. Samtidig er det kanskje mer interessant å se på hva rektor faktisk gjør som leder, sier Thomas Nordahl.

– Først må vi finne ut mer om sammenhengen mellom ledelse og mobbing. Så kan vi se nærmere på hvorfor, sier Sigrun Ertesvåg.

I en annen studie fant hun at også lite samarbeid mellom lærerne henger sammen med mobbing.

Signaler om oppførsel

– Et eksempel på samarbeid kan være lærere som blir enige om å starte dagen på samme måte. Det gir felles signaler til elevene om hvordan de skal oppføre seg, for eksempel at de skal være presise, hilse ordentlig og bry seg om hverandre, sier Ertesvåg.

Elevene legger merke til om lærerne samarbeider dårlig, mener hun.

– De fanger lett opp en negativ tone mellom lærere som går inspeksjon i friminuttene.

Men det er vanskelig å vite hva som kommer først. Mye mobbing og uro i skolen kan også føre til et dårlig samarbeid mellom lærere.

– Effektene kan forsterke hverandre over tid, sier Ertesvåg.

Referanse:

Ertesvåg, S. K.: Profesjonelle kulturar og uro i skulen. Norsk pedagogisk tidsskrift 03/2014.