Menn, vold og maskulinitet er begreper som ofte knyttes sammen.

Men i den nordiske kjønnsforskningen har volden som utøves mellom menn, der mannen også er offer, ikke fått stor oppmerksomhet.

Det vil etnolog Marie Nordberg ved Karlstads universitet endre på.

– Vi vil undersøke gutters og menns opplevelser og erfaringer med vold, hvordan vold er knyttet til maskulinitet og hvilken rolle den spiller i hverdagen til vanlige menn, sier Nordberg.

Observert vold

Hun og forskerkollega Claes Ekenstam har intervjuet gutter og menn i forskjellige aldre, for å få kunnskap om deres forhold til vold.

I tillegg har de gjort observasjoner i en rekke miljøer, for å få innblikk i den hverdagslige volden mellom menn. Forskerne ønsker å både se på den sosialt legitimerte volden og den sosialt problematiserte volden, og forholdet mellom disse to.

– Vi har studert gutter i de laveste klassene på barneskolen og på guttedominerte linjer i videregående skole. Vi har også vært på ulike sportsarenaer, som boksing og ishockey. Og så har vi gjort observasjoner på offentlige steder og puber, sier Nordberg.

Hun forteller at de har observert både grov og mindre grov vold i de ulike miljøene.

Påfallende

– Under observasjonene har vi notert en mengde handlinger og situasjoner som vi forskere vil definere som vold. Men det er ikke selvfølgelig at de vi intervjuer ser på det på samme måte, forteller Nordberg.

Forskerne har sett gutter som har fått bank i skolegården, slag og dytting mellom klassekamerater eller verbal vold og trusler mellom menn på bar.

Under intervjuene har det likevel vært påfallende hvordan guttene og mennene forteller at de selv ikke har vært utsatt for vold.

– Når jeg spurte dem om de hadde blitt utsatt for vold, for eksempel på skolen eller på puben, hadde de fleste problemer med å finne eksempler, forteller hun.

Selv de som kommenterte at de sannsynligvis hadde det, kunne ikke minnes når og hvor.

Nordberg mener en årsak til dette er at det som oppfattes som vold i én sammenheng, ikke behøver å defineres som det i en annen.

– I intervjuene er det noen typer vold som nevnes. Menn og gutter snakker om vold på offentlige steder, vold i sportssammenheng og vold på film, og dessuten om vold mot kvinner og barn.

– Ofte er det den grovere formen for vold som blir nevnt, det som man vanligvis betegner som mishandling, mens andre typer voldshandlinger ikke tas opp, sier Nordberg.

Redd for å gå hjem

De mennene som likevel fortalte at de hadde vært offer for vold, nevnte også fremfor alt grovere tilfeller av fysisk og verbal vold, som de var blitt utsatt for på et offentlig sted, eller vold i idrettssammenheng.

Vold på offentlig sted er den typen vold mennene uttrykte størst redsel for å bli utsatt for.

Å være på offentlige steder, særlig sent om natten, kunne oppleves som risikabelt, og i blant få direkte konsekvenser for hvordan de oppførte seg.

Nordberg forteller blant annet om en av mennene som synes det er ubehagelig å gå alene hjem etter å ha vært ute med kamerater på kveldstid.

Han sa at dersom han møtte en eller flere menn på veien, så brukte han å gå over på den andre siden av gaten.

– Han hadde aldri vært utsatt for noen voldshandling i en slik situasjon, men han syntes likevel det var enklest å holde seg unna så han ikke risikerte å bli dratt inn i noe.

Legitim vold

At guttene og mennene som blir intervjuet ikke alltid spontant assosierer handlinger og situasjoner som vold, selv om forskerne gjør det, henger sammen med at en del vold oppfattes som betydelig mer legitim en annen, mener Nordberg.

– At gutter slår jenter oppfattes som verre enn at de slår andre gutter, sier hun. Hun mener dette henger sammen med at gutter blir oppfattet som sterkere og modigere enn jenter, og at de befinner seg høyere oppe i kjønnshierarkiet.

– Samtidig blir vold mot den som er mindre oppfattet som forkastelig. Eldre gutter skal ikke slå yngre gutter. Handler det om søsken er det derimot en annen sak, at søsken slåss regnes mer som et privat anliggende, og dermed mer legitimt.

– Selv om det er storebror som slår en lillebror kan det legitimeres med en forklaring om at de er søsken, sier Nordberg.

Mellom jevnbyrdige

Vold mellom jevnbyrdige menn eller gutter er den mest sosialt aksepterte formen for vold. Ofte er den også formalisert, som i sportssammenheng.

I Marie Nordbergs materiale er det tydelig at denne typen sosialt akseptert vold er knyttet til forestillinger om maskulinitet. Som mann eller gutt forventes man å tåle litt vold, som harde taklinger på fotballbanen eller kameratslig boksing i magen.

– Når vi observerte guttene på videregående skole, iakttok vi for eksempel mange tilfeller av mer lystbetont vold mellom venner.

– Det kunne handle om å teste smertegrenser gjennom å slå på hverandre og se hvor mye den enkelte tålte, eller om å bruke verbal eller fysisk vold for å skape fellesskap og tilhørighet.

– Når venner møttes i klasserommet kunne de for eksempel hilse hverandre med slag eller spark, forteller hun.

– Av og til kunne volden virke ekskluderende eller normaliserende, for eksempel gjennom å rettes mot individer som ble oppfattet som altfor lite maskuline, grunnet utseende eller væremåte.

Den usynlige volden

– Den hverdagslige volden, som utøves mellom venner, uten direkte mål om å skade, blir ikke snakket om som voldshandlinger.

– Til tross for at det kan handle om samme type handlinger som den uprovoserte volden på offentlige steder, og at man kan få fysiske skader av den, så oppfattes den ikke som problematisk, sier Nordberg.

Hun mener relasjonen mellom gjerningsmann og offer, og situasjonen som voldshandlingen blir utført i, påvirker hvordan handlingen blir beskrevet og definert.

– Når det blir alt for stort fokus på den uprovoserte volden som utføres av fremmede, ekskluderes den normaliserende og legitimerende volden fra voldsdiskursen. På den måten usynliggjøres mye av den volden som menn og gutter blir utsatt for, konkluderer hun.