Noen båndmungoer er ikke så interesserte i å passe unger. (Foto: Hans Hillewaert/Wikimedia Commons under lisens Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported)
Noen båndmungoer er ikke så interesserte i å passe unger. (Foto: Hans Hillewaert/Wikimedia Commons under lisens Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported)

Egoistisk hele livet

En mungo begynner ikke å hjelpe til mer hjemme dersom dyret i utgangspunktet er selvsentrert.

Publisert

De er opptatt av fellesskap – ungene tilhører alle, og de voksne oppdrar dem på omgang. Men i flokken finnes det noen som sluntrer unna barnepass. Hvorfor er det slik?

Båndmungoen (Mungos mungo) er et lite, kattelignende rovpattedyr som lever i Afrika. Den veier mindre enn et par kilo og er bare litt lengre enn foten til en voksen mann.

Britiske forskere dro til Uganda for å finne ut mer om den tilsynelatende selvmotsigende oppførselen til ville mungoer. De fulgte dem gjennom hele livet, i 15 år.

En fast følgesvenn

Mungoer er sosiale flokkdyr. De samarbeider mye, blant annet om pass av små og store unger.

Når ungene er nyfødte, blir en voksen igjen og passer på dem mens de andre er ute og finner mat. Den beskytter ungene mot rovdyr og andre farer.

Etter noen uker, når ungene er store nok til å bli med rundt, får hver unge en utvalgt følgesvenn blant de voksne som passer på den helt til den blir stor nok til å klare seg selv. Den voksne mater ungen, bærer den rundt, leker, steller pelsen og beskytter.

Gratispassasjerer

I mungoflokken er det ikke én dominerende hann. Flere hanner får pare seg med hunnene. Hannene bytter derfor på å være med i paringsleken og passe barn.

Noen hannmungoer tar seg likevel mer av de små enn andre. Også blant mungoene finnes det gratispassasjerer. Og slik fortsetter det livet ut.

– Vi kjenner alle folk som alltid samarbeider og andre som alltid er egoistiske. I studien vår har vi funnet at det samme gjelder båndmungoer, sier en av forskerne, Jennifer Sanderson ved University of Exeter, i en pressemelding.

Båndmungoer er sosiale dyr som passer godt på hverandres unger. (Foto: Kristian Thy/Wikimedia Commons under lisens Creative Commons Attribution 2.0 Generic)
Båndmungoer er sosiale dyr som passer godt på hverandres unger. (Foto: Kristian Thy/Wikimedia Commons under lisens Creative Commons Attribution 2.0 Generic)

Teorien om arbeidsdeling

Hvorfor er det slik at noen deltar mer i barneoppdragelsen enn andre?

Forskerne trodde at det kunne dreie seg om en arbeidsdeling innad i flokken. Blant maur er det for eksempel slik at dronningen sørger for å videreføre slekta, men hun er ingen arbeidsmaur.

Hannmungoer er i paringstida svært opptatt av å ha noen hunner for seg selv. Hannene vokter strengt over sine utvalgte, og blir aggressive hvis andre hanner kommer for nær. Formålet er å sikre at de blir far til avkommet. Da har de ikke tid til å passe unger.

Kunne det hende at hannmungoene som brukte mest tid på å kurtisere hunnene, drev mindre med barnepass?

Både egoistiske og samarbeidsvillige

Hypotesen stemte ikke. For de som ofte var egoistiske når det gjaldt damene, kunne hjelpe til like mye med ungene.

Det var heller ikke slik at de som var ivrige på barnepass sjeldnere kastet seg inn i paringsdansen.

Periodene med paring påvirker ikke hvordan hannene oppfører seg ellers. Det må være noe annet ved mungoene som avgjør om de bidrar mer eller mindre på hjemmefronten.

Superhjelpere

Hannene som deltok mye i barneomsorgen, gjorde det gjennom hele livet. Og når de hjalp til med én oppgave, hjalp de også til med den andre. Det å passe på nyfødte unger hang sammen med det å bli følgesvenn for ungene da de ble større. Disse hannene var «superhjelpere», som andre forskere tidligere har kalt det.

De britiske forskerne fant ikke noen forklaring på de svært ulike personlighetene til mungoene. Det er nok en grunn til at flokken har ordnet seg slik.

Kanskje handler det om å leve energieffektivt, der de med mest energi gjør den slitsomme jobben med å ta seg av ungene. I denne studien hadde ikke kroppsmasse noe å si, men forskerne skriver at det må undersøkes nærmere om andre sider ved mungoens fysikk kan ha en finger med i spillet.

Referanse:

Jennifer L. Sanderson m.fl.: The origins of consistent individual differences in cooperation in wild banded mongooses (Mungos mungo), Animal Behaviour, vol. 107, september 2015. Sammendrag.