Masterstudent Kristian Valen blir veiledet av Bjørn Sverre Haugen i arbeidet med en ny smarttelefonapp om Eilert Sundts liv og virke. (Foto: Morten S. Smedsrud, Apollon)
Lager egen Eilert Sundt-app
Hva hadde den 200 år gamle samfunnsforskeren Eilert Sundt sagt hvis han fikk vite at han får sin egen app?
I samarbeid med forskningsmagasinet Apollon
Eilert Sundt
Norsk teolog og samfunnsforsker født i Farsund i 1817.
Sundt var en pioner i studiet av Norges folkeliv og regnes som «faren» til flere fagdisipliner i Norge.
Særlig har sosiologene, sosialantropologene, demografene og kulturhistorikerne koblet Sundt til sitt fag.
Sundt publiserte en rekke skrifter der han på grunnlag av selvstendige, personlige undersøkelser skildret viktige sider av store gruppers levesett og livsvilkår.
Sundt studerte blant annet fantefolket, dødeligheten i befolkningen, sedelighets- og edruelighetstilstanden i Norge, arbeiderklassen, renslighet og fiskerne langs kysten.
Sundt døde i 1875, 57 år gammel, etter å ha tilbrakt sine siste leveår som prest i Eidsvoll.
Appen blir utviklet som en del av et masterprogram ved Universitetet i Oslo
– Vi fyller appen med innhold fra Eilert Sundts liv og virke rundt om i hovedstaden, forteller studentene ved kulturhistorie- og museologistudiet ved universitetet.
Appen «Kulturpunkt» er en kartapp som lar brukerne følge Sundts fotspor rundt i det som på hans tid het Christiania. Selve appen er utviklet av firmaet KulturIT som eies av en rekke museer.
– Vi har et eget kartpunkt om arbeiderklassens forhold i Christiania på 1800-tallet som Sundt skrev mye om. Han er en veldig tidsnær kilde som viser oss hvordan det var å være arbeider på 1800-tallet. Han beskriver for eksempel arbeiderboligene som slette, ringe og slitte, forteller masterstudent Kristian Valen.
Opptatt av fantene
Sundt var også svært opptatt av fantene, eller romanifolkets, kår i samfunnet.
– Et av punktene på kartappen er derfor Christiania tukthus der mange av fantefolket satt. Sundt tilbrakte mye tid der for å beskrive husets funksjon og hvem de innsatte var. Sundt lærte seg til og med fantespråket, altså romani, forteller Sofie Scheen Jahnsen.
Ansvarlige for Sundt-kurset ved universitetet er førsteamanuensis Bjørn Sverre Hol Haugen og postdoktor Kristina Skåden.
– Sundt regnes som far til mange av universitetsfagene og ett av dem er kulturhistorie. For oss kulturhistorikere har han vært sentral fordi han også tok for seg de materielle sidene ved tilværelsen i sine undersøkelse, forteller Hol Haugen.
Oppfyller politikervisjon
Det er et utdanningspolitisk ønske at humaniorafagene skal bli mer digitale. Sundt-appen er med å oppfylle denne ambisjonen.
– Vi forsøker å forene Sundts empiri og perspektiver inn i feltet digital humaniora. Vi lærer studenten å være gode innholdsprodusenter til digitale medier, sier Skåden.
– Hva tror dere Sundt hadde tenkt om å få en egen app?
– Jeg er overbevist om at Sundt ville vært interessert i ny teknologi og sett med glede på at arbeidet hans fortsatt er aktuelt så lenge etter. Men ettersom Sundt aldri nøyde seg med enkle løsninger, ville han sikkert også møtt digital teknologi med en sunn skepsis. Kanskje hadde han svart som han skreiv i boka om sedelighetstilstanden: «Dog, vi skulle ikke bygge os fast i Domme paa Forhaand, men gaa lidt omkring i Bygderne og se paa selve Tingene.»
Denne saken ble først publisert på Apollon.
