Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Kmanoj/Wikimedia Commons)
Krokodillen har som kjent hatt en hel haug av år til å utvikle seg – 250 millioner av dem for å være presis. Likevel finnes det bare 23 krokodillearter.
Man skulle tro de hadde hatt tid til å spesialisere seg til forskjellige leveområder, dietter og klima, og på den måten gjort seg mange, men det er altså ikke tilfellet.
Derimot finnes det hundretusenvis av insekter, og de fleste av dem er slettes ikke like gamle som krokodillene.
En ny studie har undersøkt teorien om at en artsgruppes suksess henger sammen med hvor lenge gruppen har eksistert, og kommer med en bastant konklusjon:
– Vi fant ingen bevis for at det stemmer, sier Michael Alfaro, førsteamanuensis i økologi og evolusjonsbiologi ved University of California, Los Angeles (UCLA) i USA.
1,2 millioner arter viste ingen sammenheng
Ifølge forskeren bak studien, som nå publiseres i tidsskriftet PLoS Biology, brukes ideen om en gruppes alder som mål for artsrikdom som et premiss i teoretiske modeller for biologi. Men de må altså kanskje skrives om, mener forskerne.
Alfaro og kollegene har kartlagt 1397 store artsgrupper, som inkluderer både dyr, planter og sopp. Til sammen er 1,2 millioner arter undersøkt, og de har systematisert dem etter både gruppenes alder, og hvor mange arter som finnes i gruppen.
– Når vi ser på livets tre, ser vi at en gruppes alder nesten ikke avslører noen ting om hvor mange arter du kan forvente å finne i gruppen. For de aller fleste var det faktisk helt ubrukelig informasjon, sier Alfaro i en pressemelding fra UCLA.
En annen idé har vært at noen grupper er grunnleggende bedre enn andre til å diversifisere seg og skape nye arter, men heller ikke den teorien holder i møte med forskernes analyse.
– Vi vet at noen grupper, som for eksempel blomster og ciklidefisk, har vært eksepsjonelt flinke til å produsere nye arter i visse perioder av sin historie. Men når vi ser på alle de store gruppene, forklarer heller ikke det de forskjellene vi har i artsmangfold i dag.
Hvis det var en sammenheng mellom alder og artsrikdom, burde linja i disse diagrammene gått på skrått oppover, slik at eldre gruppe betydde flere arter. Men de rette strekene her motbeviser teorien. (Foto: (Bilde: Amisha Gadani/UCLA ecology and evolutionary biology))
Økologiske nisjer forklarer bedre
Den mest sannsynlige forklaringen er ideen om økologiske nisjer, mener biologene bak den nye studien.
Kort fortalt betyr det at en dyregruppe vil spre seg ut til den når de grensene som settes av leveområdene og konkurrentene.
Det vil si at en stor krokodille i en liten elv, som i tillegg trenger en hel bøffel i måneden for å overleve, har mindre sjanser til å lage masse forskjellige typer barn enn en bille som lever ganske fredelig i et bortgjemt hjørne av skogen.
Ifølge den teorien dukker det bare opp nye arter når en art dør ut og etterlater et hull i nisjen, eller hvis noen utvikler et komparativt fortrinn, som for eksempel spisse tenner eller vinger, og på den måten tar over nye økologiske nisjer.
Da er det igjen mulighet for å forandre seg så mye at nye arter oppstår.
Ifølge Alfaro stemmer teorien godt med dataene:
– De fleste gruppene vi studerte har nådd sin økologiske grense, det punktet der de fyller sin nisje helt ut. Økologiske grenser ser ut til å forklare de variasjonene vi ser i datamaterialet.
