Det vokser bakterier og sopp på implantater når de har sittet i kroppen en stund, viser ny forskning. Forskere lurer på om bakteriene faktisk beskytter implantatet mot infeksjoner. (Foto: ChooChin / Shutterstock / NTB scanpix)
Implantater er fulle av bakterier og sopp
Store mengder mikroorganismer fester seg rundt implantater i mennesker, viser forskning. Forskerne vet ikke hva det gjør med helsa.
Akkurat som med en båt som har vært i vannet i et par år, vil det sette seg organismer på skruer, plater og pacemakere inne i kroppen. Det gjelder særlig bakterier og sopp som også finnes andre steder i menneskekroppen, for eksempel i tarmen.
Det skjer selv om implantatene er helt sterile når de kommer inn i kroppen, viser dansk forskning.
Forskere har tidligere undersøkt mikroorganismer rundt implantater hos mennesker som har en infeksjon, men aldri på implantater hos friske pasienter.
– Vi ante ikke at dette skjedde hos symptomfrie pasienter. Vi har avslørt en helt ny nisje for bakterier og sopp inne i mennesket, sier Thomas Bjarnsholt, som er professor ved Costerton Biofilm Center ved Københavns Universitet.
Ny koloni av mikroorganismer
I den nye studien brukte forskerne skruer fra ledd og knokler, deler av pacemakere og plater fra kranier som likevel skulle tas ut av pasienter.
Dessuten fikk de implantater fra pasienter som nylig hadde dødd.
I alt hadde de implantater fra 106 mennesker uten tegn på infeksjon.
I tillegg hadde de en kontrollgruppe på 39 implantater for å sikre at mikroorganismene oppsto inne i kroppen og ikke kom til under operasjonen eller de senere studiene.
Implantatene satt inne i kroppen i 20 sekunder før de ble pakket ned og sendt videre.
Noen hadde ikke vært ute av innpakningen i det hele tatt og skulle dermed være helt sterile. Dermed kunne forskerne se om metoden var til å stole på.
Forskerne kom fram til at:
- 70 prosent av de vanlige implantatene hadde flere bakterie- og sopparter på seg.
- Implantatene var ikke infisert av skadelige bakterier eller angrepet av immunforsvaret.
- Det var ikke mikroorganismer på kontrollimplantatene.
Studien viser ikke hvor lenge et implantat må være inne i kroppen før det setter seg sopp og bakterier på det.
Kom som en overraskelse
– Jeg trodde ikke vi ville finne noe. Det vil sannsynligvis oppstå mikroorganismer på alle implantater som sitter i kroppen, sier Tim Holm Jakobsen, som er forsker ved Costerton Biofilm Center ved Københavns Universitet. Han er førsteforfatter på den nye forskningsartikkelen.
Selv om studien finner mikroorganismer ved litt over to tredjedeler av implantatene, finnes de trolig på alle, mener forskergruppen.
De har nemlig bare kunnet studere en liten del av implantatet. Det er fordi det er vanskelig å få ut hele uten at det kommer i kontakt med omgivelsene. Det kan altså ha sittet bakterier andre steder på implantatet.
Derfor mener forskerne bakterier som regel vil sette seg på implantater i kroppen, sier Tim Holm Jakobsen.
– Vi vet at bakteriene sitter i avgrensede områder, og vi har bare testet en brøkdel av implantatet. Derfor har vi neppe funnet alle, sier Jakobsen.
Menneskekroppen er ikke steril
Funnene er spennende, mener professor emeritus Mogens Kilian.
– Det er en grundig studie. De sikrer seg mot falske funn, sier Mogens Kilian, professor emeritus ved Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet.
Han har ikke bidratt til studien, men forsker selv på menneskets mikrobiom som er de bakteriene og soppartene som for eksempel finnes i munnhulen, på huden eller i tarmen.
Bakterie- og soppartene har sannsynligvis kommet til implantatet via blodet.
Slik oppsto ideen til forskningen
Thomas Bjarnsholt fikk ideen til å se på implantater hos symptomfrie pasienter etter en prat med forskerlegenden Bill Costerton, som forskningssenteret Costerton Biofilm Center ved Københavns Universitet er oppkalt etter.
Costerton oppdaget at klumper av bakterier, såkalt biofilm, er årsaken til kroniske infeksjoner hos mennesker med implantater. Ved infeksjoner er det skadelige mikroorganismer som setter seg på implantatet, og de kan ikke fjernes med antibiotika.
De to forskerne reflekterte over om det er vanlig at bakterier og andre organismer satte seg på implantater inne i kroppen, selv om pasientene er symptomfrie. Det ga Thomas Bjarnsholt ideen til studien.
– Selv om man lenge har visst at vi det finnes mikroorganismer i kroppen, har man antatt at blodet er sterilt. Det har imidlertid vist seg å være feil, sier Kilian.
– Denne studien viser at kroppen ikke er steril. Sannsynligvis har bakteriene kommet via blodet og satt seg på implantatet.
Mikroorganismer kan beskytte mot infeksjon
Den nye studien sier ikke noe om en eventuell effekt av mikroorganismene på pasientene, men den kan faktisk være positiv.
– Mennesker lever i en tett symbiose med bakterier og sopp. Vi kan ikke leve uten dem, og de kan ikke leve uten oss. De bakteriene forskerne finner omkring implantatene, er bakterier som vi vet er ufarlige, og som kanskje er med på å holde sykdomsfremkallende bakterier unna, sier Kilian.
Resultatet fører til flere nye spørsmål, sier Thomas Bjarnsholt.
– Vi skulle gjerne visst rolle bakterier og sopper spiller når de sitter på implantatet. Kanskje beskytter de mot skadelige bakterier. Kanskje gjør det mulig å ha implantater, sier Bjarnsholt.
– Kanskje vi kan forebygge kroniske infeksjoner ved å la bestemte bakteriearter og sopper vokse på implantatet før vi setter det inn. Det ville være ganske fantastisk.
Referanse:
T.H. Jakobsen mfl: «Implants induce a new niche for microbiomes» DOI: https://doi.org/10.1111/apm.12862
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
