Legemidler som Voltarol og Voltaren bør ikke selges reseptfritt, anbefaler forskerne bak en ny stor dansk studie. I Norge får du kjøpt Voltarol reseptfritt på apotek. Advarselen gjelder ikke gele som smøres på huden. (Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
Legemidler som Voltarol og Voltaren bør ikke selges reseptfritt, anbefaler forskerne bak en ny stor dansk studie. I Norge får du kjøpt Voltarol reseptfritt på apotek. Advarselen gjelder ikke gele som smøres på huden. (Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Danske forskere advarer mot Voltarol og Voltaren

Kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer med opp mot 50 prosent, viser stor studie.

Published

Flere vanlige reseptfrie legemidler mot smerte og betennelse i kroppen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

En ny dansk studie viser at risikoen øker mest med tabletter som Voltarol og Voltaren .

78 millioner doser i Norge

I 2014 ble det brukt 78 millioner døgndoser med NSAID-legemidler i Norge, viser et notat fra Apotekforeningen. Om lag 1⁄4 av disse dosene ble kjøpt som reseptfrie pakninger på apotek.

Dette er betennelsesdempende og smertestillende tabletter som Ibux, Naproxen, Voltarol og Voltaren. Disse tablettene er bare tillatt solgt reseptfritt på apotek, de kan ikke kjøpes på bensinstasjoner og i dagligvarebutikker.

Tall fra Legemiddelverket forteller at om lag 800 000 nordmenn fikk utskrevet slike tabletter på resept i 2012.

I tillegg kjøper altså mange disse tablettene i lavere doser uten resept.

NSAID-legemidler

Tabletter som Voltarol, Ibux og Naproxen kalles med et fellesnavn NSAID-legemidler.

Den smertestillende og betennelsesdempende effekten i NSAID oppnås gjennom å blokkere et enzym kalt COX.

Enzymet finnes i to former, COX-1 og COX-2. Det er når pasienten får en overvekt av COX-1 at det kan bidra til blodpropp.

I Voltarol og Voltaren heter virkestoffet diklofenak og dette virkestoffet blokker kun for COX-2. Slik kan pasienten få en overvekt av COX-1.

Risikoen blir mindre om NSAID-legemiddelet også blokkerer for COX-1, slik tabletter gjør om de i stedet inneholder virkestoffene naproxen eller ibuprofen.

Øker risikoen for hjertelidelser

En gruppe danske forskere har nå sett spesielt på virkestoffet diklofenak som finnes i Voltarol og Voltaren.

Forskerne fulgte opp 6,3 millioner tilfeller der en dansk pasient har fått utskrevet resept på et legemiddel med diklofenak, andre NSAID-legemidler eller legemidler med virkestoffet parcetamol.

Slik fant de at diklofenak-legemidlene kan øke risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer med opptil 50 prosent, sammenlignet med om man ikke tar noe legemiddel.

Risikoøkningen ved bruk av diklofenak var 20 prosent høyere enn ved bruk av ibuprofen og paracetamol. Den var 30 prosent høyere enn ved bruk av naproxen.

Alle disse NSAID-stoffene og paracetamol økte altså risikoen for hjerte- og karsykdommer, men diklofenak mest.

Risikoøkningen var størst hos dem som allerede hadde forhøyet risiko eller allerede hadde vært rammet av hjerte- eller karsykdom, fant forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

– Folk må advares

– Vi mener det nå er på tide at folk blir kjent med risikoen ved bruk av diklofenak og at bruken reduseres, sier Morten Schmidt til svenske SVT. Han er forsker ved universitetssykehuset i Aarhus og har ledet studien.

I konklusjonen på studien foreslår de danske forskerne at legemidler basert på diklofenak som Voltarol og Voltaren ikke bør selges reseptfritt.

I Norge får du kjøpt Voltarol reseptfritt på apotek.

Paracetamol framfor NSAID

– Disse resultatene bekrefter noe vi har visst lenge, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen til forskning.no.

– I Norge anbefaler vi leger og pasienter å bruke så lite diklofenak som mulig.

Madsen mener at norske leger i betydelig grad har fått med seg dette budskapet.

Det ser Legemiddelverket gjennom at utskrivningen av diklofenak og andre NSAID-legemidler er redusert en god del, mens bruken av paracetamol-legemidler har økt kraftig.

– Vi anbefaler å bruke paracetamol-legemidler framfor NSAID-legemidler, fordi vi ser at det er et tryggere alternativ.

Samtidig peker Steinar Madsen på at det for noen pasienter ikke finnes gode alternativer til NSAID-legemidler.

– Fungerer ikke paracetamol, så må legene noen ganger bruke NSAID. De hjelper pasienter med kraftige smerter på grunn av revmatisme, slitasjegikt i hoften, benskjørhet eller kraftige ryggsmerter.

–Vi må gjøre en avveining mellom nytte og risiko. Men kan pasienten heller bruke paracetamol, så er det førstevalget ved alle typer smerter.

Folk må advares mer

Paul Hjemdahl er professor i klinisk farmakologi ved Karolinska institutet i Stockholm. Han er heller ikke overrasket over resultatene av den nye danske studien.

Hjemdahl sier til svenske SVT at folk flest som kan kjøpe diklofenak-legemidler reseptfritt, ikke er blitt advart godt nok.

Professoren i farmakologi mener bruken av diklofenak er unødvendig høy, siden folk kan oppnå minst like god effekt på smerter og betennelser med andre legemidler som er mindre farlige å bruke.

– Bruk heller paracetamol

Alle ekspertene mener at pasienter som lider av eller har økt risiko for hjerte- og karsykdommer bør være forsiktige med NSAID-legemidler. Spesielt forsiktig bør man altså være med legemidler som inneholder diklofenak.

Dette gjelder blant annet personer med høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller diabetes.

Alle bør ta NSAID-legemidler i så lav dose som mulig og over så kort tid som mulig.

Førstevalget ved smerter og betennelser er heller legemidler som inneholder paracetamol.

– Vil man bruke et NSAID-legemiddel er naproxen det beste sett ut fra et hjertesynspunkt, mener Paul Hjemdahl. Nest best er ibuprofen i små til middels doser.

– Behøver man mer smertelindring kan man kombinere paracetamol med naproxen eller ibuprofen sier Hjemdahl til SVT.

Advarer ikke mot bruk av gel

Smørbare geleer som inneholder NSAID er blitt populære og selges i dag mye.

Advarselen du kan lese om over omfatter ikke disse.

Her i Norge anbefaler Legemiddelverket NSAID-gel som et godt alternativ framfor piller, om du har smerter i hudnære ledd som hender, knær og ankler. Det samme gjelder ved overflatiske skader der huden er bløt.

Farligst med høye doser i lang tid

Tidligere studier på sammenheng mellom NSAID og hjerte- og karsykdommer har vist at høye doser –altså høyeste dose oppgitt i bruksanvisningen eller enda høyere – er det farligste.

Risikoen er størst om man tar slike doser over lengre tid.

Produsenten: Bruk laveste dose

forskning.no kontaktet legemiddelprodusenten Novartis som står bak tablettene av merket Voltaren, for å få en kommentar til det nye danske forskningsresultatet.

– For oss hos Novartis er pasientenes sikkerhet det aller viktigste. Vi hilser velkommen studier som bidrar til å øke kunnskapen om legemidlene våre, sier Nicklas Rosendal, kommunikasjonsjef for Norden og legger til:

– Diklofenak er blitt benyttet i 40 år og gjennom årene er det blitt gjort mange studier som støtter sikkerhetsprofilen ved korrekt behandling. Som med de fleste legemidler finnes det risiko for bivirkninger, og slik vi opplyser i vår produktinformasjon bør man strebe etter lavest mulig dose og kortest mulig behandlingstid.

–Brukes preparatet vårt i henhold til pasientinformasjonen eller i samråd med lege, bedømmer vi at pasientnytten av å bruke diklofenak veier tyngre enn risikoen, sier Rosendal, som legger til at dersom noen kjenner uro rundt behandlingen sin, bør man snakke med en lege.

Kilder og referanser:

Artikkel hos SVT.no

Folkehelseinstituttet: «Legemiddelforbruket i Norge 2013-2017». Publikasjonen.

Morten Schmidt m. fl: «Diclofenac use and cardiovascular risks: series of nationwide cohort studies», British Medical Journal, juli 2018. Sammendrag.