Hvis manipulasjonsbehandling hos kiropraktor bare gir placeboeffekt, skal vi fortsette å tilby behandlingen?  (Illustrasjonsfoto: 271 EAK MOTO / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis manipulasjonsbehandling hos kiropraktor bare gir placeboeffekt, skal vi fortsette å tilby behandlingen? (Illustrasjonsfoto: 271 EAK MOTO / Shutterstock / NTB scanpix)

Virkningen av kiropraktorteknikk på migrene var trolig placeboeffekt

En grundig norsk studie viser at manipulasjonsbehandling utført av en kiropraktor hjalp mot migrene. Men liksom-behandling hadde like god effekt.

Published

Migrene rammer rundt 15 prosent av befolkningen. Det betyr at hele 750 000 mennesker i Norge opplever anfall av intens hodepine, gjerne ledsaget av kvalme og overfølsomhet for lys og lyd. Smertene kan i verste fall vare i opptil tre døgn.

De som har migrene opplever gjennomsnittlig ett anfall i måneden, men det er store forskjeller. For noen hender det svært sjelden, mens andre har plager flere ganger i uka.

Det finnes flere typer medisiner som hjelper. Noen av de migrenerammede klarer seg med vanlige smertestillende stoffer som paracetamol eller ibuprofen. Mennesker som er mer plaget kan få god hjelp av medisiner av typen triptaner.

Men ikke alle kan bruke slike legemidler. Noen får ingen virkning av medisinene, eller de får for mange bivirkninger. Andre ønsker ikke å bruke så mye medisiner, for eksempel fordi de er gravide. Atter andre har migrene så ofte at de står i fare for å ta for mye medisiner.

Bruker du smertestillende eller triptaner for ofte, kan du faktisk ende opp med medikamentutløst hodepine på toppen.

Så hva gjør de som ikke får god nok hjelp av medisinene?

Viktig placeboeffekt

Kiropraktorer tilbyr behandling mot migrene. Det finnes noen studier som viser at manipulasjonsbehandling hos kiropraktor gir en positiv effekt. Men resultatene har vært usikre.

En av hovedgrunnene til det er trolig placeboeffekten – det faktum at mange opplever en bedring bare de tror de får behandling som virker.

Når forskere skal undersøke effekten av en behandling, bør de sammenligne forsøkspersonene som får behandlingen med en gruppe som får narrebehandling. Slik kan de se om midlet de tester ut virkelig har en virkning ut over placeboeffekten.

Innen forskningen på migrene er dette kanskje spesielt viktig.

Svært høy placeboeffekt

– Når det gjelder migrene er placeboeffekten svært høy på alle typer behandling, forteller kiropraktor og fysioterapeut Aleksander Chaibi ved Atlasklinikken, som forsker på effekten av manipulasjonsbehandling mot migrene.

Dette gjelder i forskning på alt fra piller til akupunktur, selv om behandling som innebærer fysisk kontakt trolig kan utløse en enda sterkere placeboeffekt enn legemidler. I sjeldne tilfeller har studier vist oppi 70 prosents bedring for pasienter som bare har fått narrebehandling. 

Men i studier på kiropraktisk manipulasjonsbehandling og andre manuelle terapier, er det vanskelig å skille virkning fra placeboeffekt. For når den virkelige behandlingen består av knaing og knekking, hvordan lurer du da forsøkspersonen til å tro at de får behandling?

Lagde liksombehandling

Mange av studiene som undersøker manipulasjonsbehandling mot migrene har ikke inkludert placebo-behandling. Eller de har brukt placebo som er svært ulik den virkelige behandlingen. Dermed har det vært vanskelig å si noe sikkert om hvor mye av effekten som skyldes placebo.

I 2015 fant Chaibi imidlertid opp en egen placebo-behandling som så ut til å narre de aller fleste pasientene.

Den har de brukt for å finne ut mer om hvordan kiropraktorers manipulasjonsbehandling virker på migrene.

Testet på migrene

Chaibi og kollegaene hans undersøkte 104 pasienter som var mye plaget med migrene, med gjennomsnittlig sju migrenedager i måneden. Deltagerne ble delt opp i tre grupper. Den ene fikk virkelig manipulasjonsbehandling – 12 ganger i løpet av tre måneder. Den andre gruppa fikk tilsvarende narrebehandling mens den tredje gruppa ikke fikk noe.

Alle deltagerne kunne fortsette å bruke de vanlige medisinene sine mens studien pågikk. Men de fikk ikke endre sine forebyggende migrenemedikamenter.

Forskerne sjekket hvordan det gikk med pasientene rett etter siste behandling, og igjen etter tre, seks og 12 måneder.

Klart bedre et år etter

Aleksander Chaibi. (Foto: Beate Simarud)
Aleksander Chaibi. (Foto: Beate Simarud)

Resultatene viste at gruppa som fikk manipulasjonsbehandling opplevde rundt 40 prosent reduksjon av plagene, forteller Chaibi.

De fikk færre migrenedager, kortere anfall og litt mindre intense smerter. Oppfølgingen viste også at effekten holdt seg, selv et år etter siste behandling.

Akkurat det samme skjedde imidlertid i gruppa som fikk narrebehandling. Resultatene her var like gode som hos pasientene som fikk ekte manipulasjonsbehandling.

Deltagerne som ikke fikk noen behandling, opplevde derimot ikke noen tilsvarende bedring.

Effekten i de to første gruppene var trolig en placeborespons, skriver Chaibi og kollegaene i forskningsartikkelen som ble publisert i European Journal of Neurology.

­– Øker tilliten til fagfeltet

– Det er klart resultatet var skuffende, men i forskning er man objektiv og aksepterer det man får, sier Chaibi.

Han får ros fra Lars Jacob Stovner, professor ved NTNU og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital.

– Jeg synes det er bra at han gjør en slik studie og publiserer negative resultater. Det øker tilliten til fagfeltet, sier Stovner.

Det er slett ingen selvfølge at forskningsresultatene kommer fram når de ikke viser det forskere eller sponsorer ønsker. For noen år siden ble det for eksempel avslørt at legemiddelfirmaet Pfizser hadde holdt tilbake resultater som viste at deres medisin mot migrene ikke virket. 

Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til et slikt negativt resultat.

Dilemma

Det er viktig å huske at dette bare er én studie, med relativt få pasienter. Deltagerne som var med, var også rekruttert fra spesialister og sykehus. De er ikke nødvendigvis representative for flertallet av mennesker med migrene.

Man skal alltid være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra slike enkeltundersøkelser. Men om flere solide studier etter hvert viser samme resultat, hva da?

Skal man fortsatt gi manipulasjonsbehandling til folk med migrene? Eller slutte?

– Vi bruker det ikke, sier Stovner, som likevel forteller at han ønsker seg alternativer til piller.

– Det er grupper vi ikke kan hjelpe med medisinene, så jeg skulle gjerne hatt noe annet. Men jeg synes ikke det blir riktig å bruke en behandling som bare har placeboeffekt.

Dette er imidlertid et dilemma.

Hvis du har noe som faktisk kan hjelpe en gruppe i nød, er det da riktig å la være å tilby det?

– Fortsatt et godt tilbud

– Jeg mener vi bør fortsette som før, men hvis flere studier av samme metodologiske kvalitet viser det samme resultat så får vi heller revurdere det, sier Chaibi.

– Det er et godt tilbud for de som ikke tåler medisinene og de som står i fare for å bruke for mye.

Han minner om at en del vitenskapelig dokumentert behandling også hovedsakelig tilbyr placeboeffekt.

Injeksjoner av nervegiften botox i nakken og panna blir for eksempel brukt som forebyggende behandling mot migrene.

Studier har vist at metoden ser ut til å ha en effekt, men injeksjoner med saltvann fungerte nesten like bra. Virkningen av selve botoxen utgjør altså bare noen få prosent på toppen av placeboeffekten.

– Må ha effekt i seg selv

Stovner synes likevel det er en forskjell mellom litt egen virkning og bare placeboeffekt.

– Dersom en behandling koster penger, eller er risikabel, synes jeg også den må ha en effekt i seg selv, sier han.

Behandling hos kiropraktor er dyrt. Men risikoen for bivirkninger er liten, ifølge studien til Chaibi.

Han og kollegaene dokumenterte alle utilsiktede virkninger nøye, og publiserte en egen vitenskapelig artikkel om dette. Resultatet viser at behandlingen hadde få og milde bivirkninger. Den vanligste, som var lokal ømhet, ble rapportert hos 11 prosent. Forskerne registrerte ingen alvorlige bivirkninger i studien.

Chaibi ønsker seg mest av alt et godt samarbeid mellom leger og kiropraktorer.

– Medisiner hjelper veldig mange. Men ikke alle. Da er det greit å sende dem videre. Og så må vi sende pasienter til legen når vår behandling ikke fungerer.

– Da bygger vi bro mellom profesjonene, og det hjelper pasientene.

Referanser:

A. Chaibi, J. Š. Benth, P. J. Tuchin, M. B. Russell, Chiropractic spinal manipulative therapy for migraine: a three-armed, single-blinded, placebo, randomized controlled trial, European Journal of Neurology, oktober 2016. 

A. Chaibi, J. Š. Benth, P. J. Tuchin, M. B. Russell, Adverse events in a chiropractic spinal manipulative therapy single-blinded, placebo, randomized controlled trial for migraineurs, Musculoskeletal Science and Practice, juni 2017.