Lars Johannesen Kirkebøen er samfunnsøkonom og skoleforsker. Han har nå sett på hva elevene i grunnskolen i Oslo fikk som karakterer på skriftlig eksamen.
Forskeren har også sett på andelen elever i Oslo som fullfører videregående opplæring.
Slik finner Kirkebøen at Oslo-skolen utmerker seg med både høye eksamenskarakterer og en høy andel unge som fullfører videregående.
To sentrale mål
– Oslo-elevene oppnår gjennomgående gode resultater sammenlignet med resten av landet, sier Kirkebøen til forskning.no.
– Og særlig interessant er det at resultatene også er gode om vi sammenligner med andre norske storbyer eller med elever i omlandet rundt Oslo.
Til forskning.no forteller SSB-skoleforskeren at han har valgt å fokusere på to sentrale mål ved slutten av henholdsvis grunnskolen og grunnopplæringen.
Han mener det er bred enighet om at nettopp skriftlige eksamensresultater og andel elever som avslutter videregående opplæring, er to viktige mål knyttet til utdanning i Norge.
Høyere karakterer og flere som fullfører i Oslo
Kirkebøen viser i studien sin at elevene i Oslo-skolen fra 2002 til 2020 har fått stadig høyere karakterer på skriftlig eksamen.
Han viser også at andelen elever som fullfører videregående utdanning, har økt spesielt mye i Oslo-skolen, sammenlignet med resten av landet.
I Oslo har andelen økt fra under 65 prosent før 1995 til nesten 80 prosent de siste årene.
I figuren til venstre viser Kirkebøen økningen i gjennomsnittskarakter på skriftlig eksamen i Oslo-skolen (blå) og i resten av landet (rød). I figuren til høyre ser du andelen elever som fullfører høyere utdanning.(Figur fra studien)
Svake elever gjør det klart bedre
SSB-skoleforskeren minner om at elever i Oslo har noen spesielle karakteristika.
– Et flertall av elevene i Oslo har gode forutsetninger for å prestere godt på skolen, sier Kirkebøen.
Med forutsetninger tenker han da på forventede resultater ut fra slikt som kjønn og foreldrenes utdanning.
– Men det er også en ganske stor gruppe elever i Oslo som har veldig svake forutsetninger for å gjøre det godt på skolen. Dette er elever som vi altså forventer at kan komme til å gjøre det dårlig.
– Både elevgrupper med gode og elevgrupper med svake forutsetninger får bedre karakterer i Oslo-skolen enn de gjør andre steder.
Annonse
– Gruppen med svake forutsetninger fullfører også klart oftere videregående opplæring i Oslo.
Lars Johannessen Kirkebøen er forsker hos SSB.(Foto: SSB)
En stor endring i Oslo
Kirkebøen er opptatt av den store endringen i resultater i Oslo-skolen de siste 25-30 årene:
– Det vi ser nå er ikke noe som hele tiden har vært der. Det er noe som har utviklet seg siden 1990-tallet.
– Elever i Oslo har gått fra å prestere dårligere enn det vi kunne forvente av dem, til å bli en gruppe elever som presterer bedre enn forventet.
SSB-forskeren minner til sist om at de forskjellene han finner mellom Oslo-skolen og skolen i andre kommuner, er nokså liten om man sammenligner med forskjellene som finnes mellom ulike elevgrupper i skolen. For eksempel forskjellen mellom elever som har foreldre med lang eller kort utdanning.
– Men det er likevel ganske store forskjeller sett i forhold til de endringene politikere kan håpe på å oppnå, når de setter i verk ulike tiltak i skolen.
Hva som kan være årsaken til stadig bedre resultater i Oslo-skolen, har ikke Kirkebøen sett nærmere på i denne studien.
Oslo-skolen er politisk omstridt
En av merkelappene som er blitt satt på skoleutviklingen i hovedstaden er nyliberalistisk.
Andre snakker om markedsstyring eller om New Public Management.
Flere forskere har tidligere sett på noe av det samme som SSB-skoleforskeren gjør i sin ferske studie, som blir publisert i siste nummer av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Annonse
Professor i sosiologi Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo, mener i en forskning.no-artikkel fra 2017 at det er feil at Oslo-skolen reduserer ulikhet:
SSB-forsker Kirkebøen peker på at UiO-forsker Nordli Hansen sin analyse baserer seg på elevenes standpunktkarakter. Hans oppfatning er at dette gir et dårligere mål på skoleforskjeller enn eksamenskarakterer.
Den forbedringen i skoleresultater som elevene i hovedstaden har oppnådd over tid er særegen for Oslo-skolen, mener SSB-forsker.(Illustrasjonsfoto: insta_photos / Shutterstock / NTB)
Er Oslo-skolen best?
I skole-Norge har det i flere år vært stor interesse for nettopp Oslo-skolen og den utdanningspolitiske modellen som er blitt tatt i bruk i hovedstaden.
Mange har stilt spørsmål ved om denne skolemodellen virkelig er best og fungerer mest utjevnende. Slik talspersoner for Oslo-skolen har hevdet.
I en kronikk på forskersonen.no 4. april i år retter høyskolelektor Hanne Stavelie ved Høyskolen Kristiania kritikk mot det hun mener er New Public Management og mye konkurranse i Oslo-skolen. Hun mener dette bidrar til å forsterke ulikhet mellom elevene.
Stavelie peker blant annet på tiltak i Oslo-skolen som:
fritt skolevalg
at elevenes skoleresultater offentliggjøres
stykkprisfinansiering
Det siste betyr at skolene får tildelt fra kommunen et grunnbeløp per elev, istedenfor en økonomisk ramme for hele skolen.
Undersøkte A-skole og B-skole
Annonse
Forskeren ved Høyskolen Kristiania har i en egen studie nylig funnet store forskjeller hos det hun kaller en A-skole (med flinke elever) og en B-skole (med mindre flinke elever) i Oslo.
Ved den siste av de to skolene fant hun flere kontrolltiltak, og hun kunne konstatere at lærerne her hadde mindre pedagogisk frihet enn lærerne på A-skolen.
For å motivere elevene ved B-skolen og få dem til å yte bedre, har denne skolen satt i verk et eget atferdsprogram, ifølge Stavelie. Dette innebærer at lærerne jevnlig må sende positive tekstmeldinger til elevene og deres foresatte. Tekstmeldingene skal knyttes til elevens fremgang i lys av skolens seks kriterier for ønsket atferd. De skal også bidra til at elevene ved den svakere B-skolen føler seg sett av lærerne og av skolen.
Stavelie fant også at det ved B-skolen var en tydeligere forventning om at lærerne velger «forskningsbaserte» pedagogiske metoder.
Referanser og kilder:
Lars J. Kirkebøen: «Resultater i Oslo-skolen», Samfunnsøkonomen nr. 2/2022.
