Doktorkreering i Gamle festsal.  (Foto: UiO/Francesco Saggio)
Doktorkreering i Gamle festsal. (Foto: UiO/Francesco Saggio)

Rekordmange utenlandske statsborgere tok doktorgrad i Norge i fjor

Utenlandske statsborgere tok nesten 40 prosent av doktorgradene i Norge i 2016. I teknologi stod utlendinger for to av tre doktorgrader.

Artikkelen ble først publisert på Uniforum

Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Av 1410 avlagte doktorgrader i Norge i 2016, hadde 532 personer utenlandsk statsborgerskap, ifølge NIFU. Det var 20 færre enn i toppåret 2013, men samtidig var det færre doktorgrader totalt. Dermed ble andelen utlendinger rekordhøy, 38 prosent. Sofie Høgestøl, leder for stipendiatorganisasjonen UiODoc forklarer den høye andelen med gode arbeidsvilkår.

– Norge har antakelig de beste PhD-vilkårene i verden. Du får god lønn, sykelønn og pensjonspoeng. Det var derfor jeg kom hjem, sier Høgestøl.

Andelen har økt jevnt de siste årene. På sju år har andelen steget med ti prosentpoeng, for fjorten år siden var det første gang mer enn 20 prosent hadde utenlandsk statsborgerskap. NIFUs tall går tilbake til 1990, da ble det fullført under 400 doktorgrader i hele landet, og bare ni prosent hadde utenlandsk statsborgerskap.

Teknologi mest internasjonalisert

Andelen internasjonale varierer fra én av fire i medisin til to tredjedeler i teknologifagene.

Høgestøl mener at alle de internasjonale er en stor ressurs fordi norske studenter og forskere er dårlige på å reise ut.

– Utenlandske forskere kan gjøre fagmiljøer mer dynamiske. Med utdanning fra andre steder kan de ha andre innfallsvinkler. En internasjonal forsker tilfører et mangfold i fagmiljøet som man ikke ville hatt ellers, sier hun.

Doktorgrader i 2016

Til sammen var nesten 90 nasjoner representert blant doktorandene i 2016. Nærmere halvparten av de utenlandske statsborgerne var fra europeiske land, 30 prosent kom fra Asia, 13 prosent fra Afrika, mens ni prosent var fra Nord- eller Sør-Amerika.

30 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene hadde utenlandsk statsborgerskap.

Flere eldre og færre kvinner

Hvis man ser vekk fra statsborgerskap, er den typiske ferske doktoranden en mann på 34 år med et ferskt diplom i medisin. Medisin er nemlig faget som tildeler flest doktorgrader. Stipendiatene blir også stadig eldre innen de er ferdige.

Gjennomsnittsalderen i 2016 var 37,1 år, men dette trekkes opp av at det blir flere eldre som tar doktorgrad, for medianen har holdt seg stabil rundt 34 år.

Kvinner i medisin er eldst, medianalderen der er 39,3 år. De yngste doktorandene er kvinner i teknologifag, der de fleste er ferdig med doktorgraden før de fyller 30 år, altså ti år yngre enn på medisin.

Etter at kvinner var i flertall blant doktorandene de to foregående årene, var det i 2016 igjen flest menn. Forskjellen mellom antall kvinner og menn er såpass liten at NIFU påpeker at det er naturlig at kjønnsfordelingen svinger fra år til år.

– De tre siste årene sett under ett har kjønnsbalansen blant doktorandene vært helt jevn, skriver NIFU.

Doktorgrader 1980-2016 etter kjønn
Doktorgrader 1980-2016 etter kjønn

Færre doktorgrader

Fra en topp i 2013 har antallet doktorgrader sunket jevnt og ligger nå rundt 100 kandidater lavere. NIFU mener at den kurven vil snu.

– De senere årenes opptrapping med nye rekrutteringsstillinger vil bidra til at en allerede fra 2017 vil se en økning, står det i NIFUs FOU-statistikk.

451 av doktorgradene ble avlagt ved UiO. Dette er det laveste tallet siden 2011, men UiO er fortsatt det lærestedet som utdanner flest doktorander.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.

Powered by Labrador CMS