Et luksusproblem, vil nok mange kalle det.

At sønnen eller datteren din er smartere enn alle andre i klassen kan virke som det. Men mange av disse barna har det vanskelig.

Noen føler seg ubrukelige og dumme. Noen kjeder seg og lager mye trøbbel. Og mange står utenfor fellesskapet og blir ensomme.

Noen blir til og med skolevegrere og dropper ut av skolen etter hvert.

Dette viste blant annet en annen studie som forskning.no skrev om i 2018.

Noen lærere kjenner ikke til elevgruppen

Astrid Lenvik er stipendiat ved Universitetet i Bergen og holder på med en doktorgrad i spesialpedagogikk. Der studerer hun elever som har såkalt ekstraordinært læringspotensial.

Hennes foreløpige resultater bekrefter så langt det som er vist av andre forskere: Det er ikke så enkelt å ha større evner enn dine medelever.

Lenvik har også i en spørreundersøkelse bedt 339 lærere å si noe om hvilke erfaringer de har med disse barna.

74 prosent av lærerne sier i Lenviks undersøkelse at de har hatt elever som passer inn i kategorien elever med ekstraordinært læringspotensial. 44 prosent mente at de hadde det på det tidspunktet da de ble svarte på undersøkelsen.

Men 14 prosent som oppgir at de ikke har noen kunnskap om denne elevgruppen i det hele tatt.

– Dette er overraskende mange, synes forskeren.

Har lært om temaet på egen hånd

Et annet resultat er at de aller fleste lærere, nesten ni av ti, synes selv at de har for lite kunnskap om denne elevgruppen.

De mener at de har behov for mer kunnskap om hvordan de skal tilrettelegge for dem.

De som allerede har tilegnet seg kunnskap om disse elevene, har stort sett gjort det på egen hånd. Nær halvparten av lærerne sier at de har fått kunnskapen gjennom egne erfaringer. De har selv satt seg inn temaet ved å finne litteratur på egen hånd.

De færreste har fått kunnskap gjennom lærerutdanningen. De som nevner utdanningen oppgir at de bare så vidt har vært borti temaet der.

Lenvik fant ingen kjennetegn ved de lærerne som mener at de ikke har noe kunnskap om denne gruppen av elever. De hadde både kort og lang erfaring.

– Det får meg til å tro at dette heller ikke har kommet inn i lærerutdanningen i den siste tiden, sier hun.

Ville ikke på skolen

Forskning.no har vært i kontakt med en mor som forteller at hennes sønn gikk fra å være en utadvendt og glad gutt i barnehagen til å bli sint og frustrert da han begynte på skolen.

– Etter et par uker kjente vi ikke igjen vårt eget barn. Det gikk kort tid før vi tilbakemeldinger fra skolen som vi tolket som at gutten vår hadde blitt klassens klovn, forteller hun.

– I barnehagen var det bare gøy at han hadde så enormt mye kunnskap. Der utfordret han ikke det at alle skulle følge samme tempo. På skolen passet han ikke inn. Da skulle alle følge samme progresjon. Han trodde han skulle på skolen for å lære, men kjedet seg fra første dag, forteller hun.

En såkalt WISC-test i februar 2019 viste at han lå tre år foran sine jevnaldrende i kunnskaps- og ferdighetsnivå.

Nevropsykologen som foretok testen skrev i sin rapport:

«I lys av testresultatene vurderes det som sannsynlig at guttens uro og vansker med å tilpasse seg kan ha sammenheng med at det faglige nivået er for grunnleggende i forhold til hans kunnskaper og evner og derfor ikke utfordrer lærelysten han legger for dagen hjemme. Hans vansker med å føle tilhørighet blant skolekameratene har nok sammenheng med at han har andre interesser og kunnskaper/ferdigheter enn sine jevnaldrende. Han er kommet i en ond sirkel, der han sliter med tilpasningsvansker på skolen, lav selvfølelse, nedstemthet og engstelse, som i sin tur bidrar til en utagerende atferd».

For å bevare gutten læringsglede og trivsel på skolen bør han få tilbud om opplæring på sitt ferdighets/kunnskapsnivå, skriver psykologen.

Etter denne testen har foreldre hatt en tøff kamp for at skolen skal tilby gutten tilpasset opplæring, forteller moren.

Vi i forskning.no kjenner identiteten hennes, men velger å la henne være anonym av hensyn til barnet.

Skolen prioriterer dem ikke, mener lærerne

Nesten alle lærerne i Astrid Lenvik sin spørreundersøkelse mener at disse elevene trenger tilrettelegging ut over den vanlige undervisningen. Men mange mener at skolesystemet i dag ikke gir rom for dette.

Og nær 60 prosent mener at skolesystemet ikke prioriterer å tilrettelegge for denne gruppen.

Bare spesialundervisning for de svake

Det er et prinsipp i norsk skole at undervisningen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev.

Elever med et ekstraordinært læringspotensial har rett på tilpasset opplæring. De har ikke rett på spesialundervisning. Men tilpasset opplæring er ikke en individuell rettighet, som spesialundervisning er. Det begrunnes med at spesialundervisning er ment for å dekke de som faller bak og har behov for ekstra støtte, forteller Astrid Lenvik.

– Når vi ser på behovet, mener jeg at også denne elevgruppen burde hatt denne rettigheten. De har behov for en såpass annerledes undervisning enn resten av klassen. Det er derfor vanskelig for læreren å kunne tilpasset dette innenfor den ordinære undervisningen, sier Lenvik.

Aftenposten skrev nylig om at syv av ti skoleeiere ikke har planer for hvordan de skal tilrettelegge for elever med stort læringspotensial.

Klarer smarte barn seg selv?

– En av mytene er at denne gruppen klarer seg selv. Dette er nok mye av det som ligger til grunn for denne vurderingen, tror forskeren.

Lenvik mener at det burde være mulig å tilrettelegge for denne elevgruppen i den ordinære skolen, men det finnes systemiske utfordringer som hindrer det.

For eksempel ønsker en del elever å ta fag på høyere nivå, for eksempel matematikk for ungdomsskolen når de går på barneskolen. Men det er veldig varierende i hvilken grad skolene tilbyr dette. Denne variasjonen er et problem, mener hun.

Klagde til Fylkesmannen

Etter at foreldrene til gutten vi skrev om over hadde klaget til skolen flere ganger og ikke følte at der skjedde noe, sendte de en klagesak til Fylkesmannen. De mente at skolen hadde brutt plikten til å følge med, varsle rektor, undersøke og sette i gang egnede tiltak.

Fylkesmannen ga dem delvis medhold i klagen. Vi har også fått innsyn i dokumenter i saken.

I dag har gutten, som nå går på andre trinn på grunnskolen, fått hospitere i fjerde trinn. Han har tilpassede oppgaver i blant annet matematikk.

– Gutten vår har det bedre på skolen nå. Men hva hadde skjedd dersom vi som foreldre ikke hadde stått på og testet ham privat? Sannsynligvis hadde skolen inntatt en «vente og se»-holdning eller henvist til PPT på grunn av atferdsproblemer, mener moren.

Hun mener at det er altfor lite kunnskap om disse barna i norsk skole. Et problem er at de ikke klarer å skille mellom skoleflinke barn og barn med et ekstraordinært læringspotensial, mener hun.

– De skoleflinke er opptatt av å vise hva de kan. De gjengir kunnskap, men går ikke videre. Men disse elevene er mer opptatt av læringen i seg selv. De utfordrer ofte også lærerne, og stiller kritiske spørsmål som kan være vanskelig å svare på. Dermed blir de ofte også oppfattet som problemelever, selv om målet deres er å lære så mye som mulig, mener hun.

– La dem gå mer i dybden

Astrid Lenvik mener at den beste måten å møte disse elevene på er enten å la dem gå fortere fram i undervisningen eller å utnytte bredden i fagene bedre.

Hun anbefaler lærere å gjøre seg kjent med Blooms taksonomi. Dette er en modell med ulike nivåer for innlæring. Elever kan arbeide med det samme temaet, men på ulike nivåer.

– Lærerne kan la eleven jobbe med tematikk som gjerne er innenfor samme hovedtema som resten av klassen, men la dem gå mer i dybden. De kan gjerne få jobbe med egne prosjekter innenfor et område de interesserer seg for, gjerne et tema der flere fag kombineres. Det kan de gjøre i samme klasse som andre, mener hun.

Les også denne saken fra Høgskolen i Innlandet

Slik hjelper vi begavede barn