Men hva betyr egentlig aller mest for om du går videre på studier ved universiteter og høyskoler? Det var spørsmålet forskere stilte til elever ved videregående skoler i Nordland. De ble overrasket over svarene.  Foto: Mimsy Møller, Dagsavisen, scanpix)
Men hva betyr egentlig aller mest for om du går videre på studier ved universiteter og høyskoler? Det var spørsmålet forskere stilte til elever ved videregående skoler i Nordland. De ble overrasket over svarene. Foto: Mimsy Møller, Dagsavisen, scanpix)

Hva skal til for at unge begynner å studere?

Hverken foreldre eller venner er de viktigste pådriverne, viser norsk studie.

Publisert

Det er store sosiale ulikheter i hvem som tar høyere utdanning i Norge. Har du en mor eller far som er akademikere? Ja, da er sjansen for at du selv velger å ta en mastergrad eller tilsvarende om lag seks ganger høyere enn om du er arbeiderbarn.

Sosiale forskjeller betyr altså mye. Men hva betyr egentlig aller mest for om du går videre på studier ved universiteter og høyskoler?

Venner og foreldre påvirker lite

Forskere ved Nord universitet har stilt dette spørsmålet til elever som går siste år på studiespesialiserende retning på videregående skole i Nordland. De er litt overrasket over funnet.  

– Vi finner at foreldre og venner i begrenset grad påvirker eleven, forteller forsker Thor-Erik Sandberg Hanssen.

Thor-Erik Sandberg Hanssen har studert hva som skal til for at elever på videregående velger høyere utdanning. (Foto: Nord universitet) (Foto: Nord universitet)
Thor-Erik Sandberg Hanssen har studert hva som skal til for at elever på videregående velger høyere utdanning. (Foto: Nord universitet) (Foto: Nord universitet)

Han har sammen med sin kollega Tor Korneliussen skrevet en artikkel om dette i det siste nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning. 

Hva får det å si for livet ditt?

Det som viser seg å være det mest effektive tiltaket om man vil sende poden til en akademisk institusjon er å påvirke ungdom gjennom informasjon. Den unge må bli kjent med hvordan høyere utdanning påvirker livet, på kort og lang sikt, sier Hanssen.

Studien viser at ungdom i liten grad lar seg påvirke av at familie og venner synes at det vil være lurt av dem å ta høyere utdanning. 

De må fortelles hvorfor det er lurt å ta høyere utdanning. Dette kan blant annet gjøres gjennom skolens rådgivingstjeneste, der interesser og ferdigheter kartlegges gjennom tester og kobles mot ulike utdanninger og yrker, mener forskeren.

Informer om lønn og frihet

Det er mange fordeler ved å ta høyere utdanning. Utdanningen er ikke bare nyttig for samfunnet, men også for deg selv. 

– Du har større sjanse for å få høyere livslønn. Du har større omstillingsdyktighet og derfor mindre risiko for å bli arbeidsledig. Forskning viser også at personer med høyere utdanning er mer tilfredse i jobben og har generelt bedre helse enn de med lavere utdanning. Med høyere utdanning får du i mye større grad frihet til å styre arbeidsdagen din selv.

Dette bør de unge få informasjon om, mener Hanssen.

Snakken rundt middagsbordet

Foreldrenes holdninger til høyere utdanning har også en betydning for hva barna deres velger, finner forskerne. Snakkes det negativt om professorer og akademikere blir neppe poden mer motivert for å studere.

Det tror Kristoffer Hansen på. Han er leder for Elevorganisasjonen som organiserer alle elever ved videregående skole.

Kristoffer Hansen, leder for Elevorganisasjonen, mener at hvordan foreldre snakker rom akademikere rundt middagsbordet er like viktige som rådene de gir. (Foto: Elevorganisasjonen)
Kristoffer Hansen, leder for Elevorganisasjonen, mener at hvordan foreldre snakker rom akademikere rundt middagsbordet er like viktige som rådene de gir. (Foto: Elevorganisasjonen)

– Jeg tror at dine foreldre og ditt oppvekstmiljø påvirker dine valg, bevisst eller ubevisst. Det betyr ikke at så mye at de sier: Du må studere. Det som betyr noe er hvilket syn de har på akademikere. Hvordan de snakker rundt middagsbordet er like viktige som rådene de gir.

For fragmenterte råd

Lederen for elevene på videregående mener at skolens rådgiving er altfor fragmentert i dag.

Dette er også bakgrunnen for at det er satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på dette spørsmålet, det såkalte Karriereveiledningsutvalget. De har blant annet foreslått et felles nettsted hvor alle som skal ta viktige valg om utdanning og arbeid kan få kvalitetssikret informasjon.

Må lære seg å søke informasjon selv

– Mange rådgivere har ikke relevant kompetanse. De siste årene har det kommet retningslinjer som sier at en rådgiver bør ha mellom 30 og 60 studiepoeng i veiledning. Men dette er ikke lovpålagt og mange ikke det i dag. Individuell rådgiving er det lite av ute i videregående skole, mener Hansen.

– Vi i Elevorganisasjonen ønsker egentlig at begrepet rådgiving forsvinner. Det å lære seg å ta kloke valg bør være en del av skoleløpet. Du må lære deg å selv lese deg opp og gjøre selvstendige valg i framtiden, i stedet for at andre skal gi deg råd.