Høyre vil ha en skolereform og innføre flere undervisningstimer i realfag. Men danskene har gjort dette allerede. De opplever at ferdighetene i matematikk har falt etter reformen.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Flere timer med matte og naturfag gjorde ikke danske elever flinkere
Elever i Danmark får mer undervisning i matematikk enn norske, svenske og finske. De gjør det likevel dårligere i faget enn både norske og finske elever.
TIMSS er en internasjonal undersøkelse som måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn i rundt 60 land. Den måler også trivselen i skolen.
Resultatene fra undersøkelsen i 2019 ble nettopp offentliggjort.
Den viste at norske elever på 5. trinn oppnår svært gode resultater i matematikk. De skårer høyest sammenliknet med jevnaldrende i Norden. I Europa er de blant de som presterer best.
De er også gode i naturfag. Her er de på nivå med svenske, mens finske elever skårer litt høyere.
Et skår i gleden
Elever på 9. trinn ligger de norske elevene på gjennomsnittet i den internasjonale TIMSS-undersøkelsen.
Men det er et skår i gleden.
Undersøkelsen viser nemlig en tilbakegang i resultatene både i matematikk og naturfag på dette trinn fra undersøkelsen i 2015. Tilbakegangen i matte er svak, men noe større i naturfag.
Har vi for lite undervisning?
En forklaring kan være at det på ungdomstrinnet i Norge er satt av svært få timer til undervisningen i naturfag.
– Av de over 60 landene som deltar i TIMSS, er Norge et av landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet.
Det sier Hege Kaarstein, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo i en artikkel på forskning. no. Hun leder arbeidet med den norske delen av TIMSS.
Det internasjonale gjennomsnittet ligger på 138 timer per skoleår, mens vi i Norge bare har 88.
Dette er også langt lavere enn i våre naboland.
Høyre vil ha reform
Utdanningspolitiker i Høyre, Mathilde Tybrings Gjedde, sier til NRK at vi må ta på alvor det som skjer på ungdomstrinnet.
Høyre ønsker å gjennomføre en ungdomsskolereform, for å styrke motivasjonen og læringstrykket på ungdomstrinnet.
De ønsker også å innføre flere skoletimer i realfag på mellomtrinnet, sier hun.
Men hva skjedde med danskene?
Når vi i Norge sammenlikner oss med de andre nordiske landene i disse fagene, blir Danmark sjelden nevnt.
For seks år siden fikk Danmark en ny grunnskolereform. Den innebar at elevene generelt fikk flere undervisningstimer. Særlig fagene dansk og matematikk skulle styrkes.
Dette er den første TIMSS-undersøkelsen som omfatter de elevene som kun har gått i en skole preget av denne reformen.
Den siste undersøkelsen kom nok som et sjokk for danske utdanningspolitikere.
Danske elevenes ferdigheter i matematikk har nemlig falt vesentlig. I 2019 er de tilbake på samme nivå som de var i 2007.
I naturfag er de på det det samme nivået som i 2015.a
En fallitt for skolereformen?
På bakgrunn av denne undersøkelsen kan man ikke finne en sammenheng mellom antallet undervisningstimer og hvor høyt elevene skårer i TIMSS-undersøkelsen.
Det slår Christian Christerup Kjeldsen fast. Han er ansvarlig for den danske undersøkelsen ved Aarhus Universitetet.
Mens danske elever har blitt dårligere i matematikk, som de har fått mer undervisningstimer i, så er resultatene uforandret for naturfag, hvor eleven faktisk har fått færre undervisningstimer, påpeker han i en pressemelding fra Aarhus Universitet.
Mindre interesse for matte
I TIMSS-undersøkelsen 2019 viser det seg å være en klar positiv sammenheng mellom elevenes oppfatning om undervisningen og deres resultater.
I den danske undersøkelsen viser det seg også at elevenes interesse for matematikk har falt.
Sammenliknet med elever i andre nordiske land opplever de danske elevene i mindre grad at faget er godt formidlet av læreren.
Kjeldsen er bekymret. Den tilbakegang danskene nå ser i skolens matematikkfag er uttrykk for et alvorlig dannelsestap, mener han.
