– Mange opplever at arbeidsbelastningen er for høy, og at de ikke får tid til å jobbe med det de syns er aller gøyest – nemlig skoleutvikling, sier Marianne Takvam Kindt.

Hun er forsker ved Fafo og har nylig publisert en rapport om rekruttering av skoleledere i Norge.

Den viser at det er få som søker på rektorstillinger i dag. En kommune får sjelden mer enn fem søkere til en utlyst stilling.

Problemet er ikke de eldre rektorene, de vil gjerne bli i jobben til de går av med pensjon. Det er de yngre som ikke vil.

– Utfordringene ved rekruttering til rektoryrket vil bare bli større de neste årene, advarer Kindt.

Hvorfor er det blitt mindre attraktivt å bli rektor?

Størst problem blant de unge

Den nye rapporten handler ikke bare om rektorer, men skoleledere generelt. Det betyr også assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere.

Det er likevel flest rektorer som har svart på undersøkelsen.

– Rekruttering handler både om å få kandidater til å søke skolelederjobber, men også å få dem til å bli værende i jobben, sier Kindt.

Det er derfor gode nyheter at mellom 50 og 70 prosent ser ut til å ville bli i stillingen som rektor.

– Men vi ser også at det er flest unge med kort ansiennitet som er usikre, eller ikke ønsker å bli i stillingen, sier Kindt.

Når forskerne vet at de fleste skoleledere er eldre og derfor vil gå av med pensjon om ikke lenge, betyr det at utfordringene ikke ser ut til å bli mindre de nærmeste årene.

– Å få unge, nyansatte skoleledere til å trives i jobben er viktig, sier Kindt.

• Les mer om resultatene fra rapporten i denne forskning.no saken fra Fafo: Gryende lederkrise i skolen

Den første blant likemenn

For å forstå hva som har skjedd, må vi tilbake til 2000-tallet.

– Frem til da var rektor en representant for lærerne, en såkalt «primus inter pares», den første blant likemenn, sier professor Kim Gunnar Helsvig, ekspert på skolehistorie ved OsloMet.

Rektor var som regel mann, utdannet som lærer og hadde jobbet som det i flere år før han tok steget opp og ble rektor.

Han var også skolens talsperson overfor skolemyndighetene og allmennheten. Hvis lærerne hadde problemer, tok rektoren det videre.

– Det var rektor som kjempet lærernes kamp mot systemet og representerte skolen utad, sier Helsvig.

Systemet var kommunen, fylkeskommunen eller styret, om det var en privat skole.

I dag er rektorrollen annerledes. De som bestemmer kalles skoleeiere, og rektor må rapportere til dem. Skoleeierne er igjen styrt av opplæringsloven, som kom i 1998.

Utover 2000-tallet kom også Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsløftet, PISA og ikke minst, en nasjonal utdanning for skoleledere.

Mer fokus på ledelse

I boken Nye lærer- og lederroller i skolen sammenligner forskerne det som har skjedd i skolen med det som har skjedd i resten av offentlig sektor de siste tiårene, nemlig New Public Management.

Det betyr blant annet mer fokus på ledelse, resultatstyring, økonomiske insentiver og fleksibilitet, der tanken er å fornye offentlig sektor og gjøre den mer effektiv.

Dette har påvirket rektorrollen negativt, ifølge Helsvig, som tidligere har vært svært kritisk til blant annet PISA-undersøkelsen, som i denne saken på Khrono.no.

– Kort fortalt betyr dette mer målstyring, resultatrapportering og nasjonale prøver i den norske skolen, sier Helsvig.

– Og det er rektor som holdes ansvarlig.

I spagaten mellom skole og myndigheter

Rektor har altså gått fra å være en representant for lærerne til å bli en leder med resultatansvar. Den nye rektoren må stå rakrygget overfor kommuner og Utdanningsdirektoratet og vise til gode nok resultater av elevene og lærerne.

Lojaliteten ligger dermed ikke bare hos lærerne og elevene lenger, men også hos utdanningsmyndighetene, ifølge Helsvig.

– Rektor har ikke lenger en entydig rolle som lærernes fremste talsperson, men er nå blitt en slags representant fra skolemyndighetene som skal sjekke at skolen er god nok, sier Helsvig.

– Han blir derfor nå stående i en slags skvis mellom lærerne og myndighetene.

Men gjør dette at unge folk ikke vil bli rektorer lenger?

Mer ansvar og flere arbeidsoppgaver

– Jeg tror også det blir for mange administrative oppgaver, sier Helsvig.

Dette stemmer med resultatene i Fafo-rapporten der 1731 skoleledere, som inkluderer rektorer, inspektører og avdelingsledere, har svart på spørsmål om rektorstillingen.

I alt svarte 89 prosent av skolelederne at de er helt eller delvis enige i utsagnet «En skoleleder har for mange arbeidsoppgaver».

I tillegg svarte 75 prosent at de er helt eller delvis enige i utsagnet «I min arbeidshverdag har jeg for lite tid til å utvikle meg faglig».

– Flere av de vi intervjuet fortalte at de ønsket å bli skoleledere fordi de syns det var så gøy med skolefaglig utvikling. Flere opplever at det er liten tid til det i arbeidshverdagen, sier Kindt Takvam.

– Krysspresset mellom daglig drift og mer langsiktig faglig utvikling oppleves for mange som veldig belastende, forklarer hun.

Høyt arbeidspress blir også nevnt av flere som den viktigste årsaken til å bytte jobb.

Elever og foreldre har fått større rettigheter

Skoleforsker Jorunn Møller mener det er enda en grunn til at rektor-stillingen er blitt mindre attraktiv, nemlig en økt grad av rettsliggjøring.

Det betyr at elever og foreldre har fått større rettigheter, spesielt etter den siste endringen av paragraf 9A i opplæringsloven som kom i 2017.

Den innebærer tydeligere krav til hva skolen skal gjøre hvis noen opplever mobbing, vold, diskriminering og trakassering på skolen.

Dette er i utgangspunktet en bra ting for skolene, men også noe som gjør det vanskelig å sette i gang tiltak.

Når det kommer en klage fra foreldrene, er det nemlig Fylkesmannen som bestemmer hva som er gode eller dårlig tiltak på de enkelte skolene.

– Dette skjer som regel uten dialog med skolen det gjelder, sier Møller, som er en av forfatterne bak boken Nye lærer- og lederroller i skolen.

I tillegg må rektorene bruke mye tid for å oppfylle dokumentasjonskravene som følger en eventuell klage.

Dette skaper mer usikkerhet, mener Møller.

– Dokumentasjonen som skal gjøre virksomheten tryggere og sikrere, ender opp med å skape mer usikkerhet i personalet, sier hun.

– Arbeidet med konflikthåndtering blir mer omfattende, og den tar tid fra kjernevirksomheten og skaper stress og frustrasjon.

Hva er løsningen?

Det er altså de store endringene i skolen de siste tjue årene som har gjort rektors arbeidsliv vanskeligere. I hvert fall kan det virke sånn på potensielle rektorkandidater, som blir bare færre og færre.

Hva må til for å gjøre rektorstillingen mer attraktiv igjen?

Kim Gunnar Helsvig mener vi ikke bør gå tilbake til sånn det var før, som på 1980- og 1990-tallet. Men han ønsker seg en justering mot den gamle rektorrollen igjen, der rektor i større grad var en representant for lærerne.

– Da kan mer av jobben konsentrere seg om utviklingsarbeidet i skolen.

Han mener også at de nasjonale og internasjonale målingene har gått for langt.

– Man bør gi større makt og tillit til lærerne og rektor innad i den enkelte skole.

– Den lokale skoleutviklingen bør få mer oppmerksomhet på hver enkelt skole, istedenfor at rektor hele tiden må tilfredsstille kravene fra Utdanningsdirektoratet, kommunene og fylkeskommunene, sier Helsvig.

Flere hjelpere

Jorunn Møller, tidligere professor ved Universitetet i Oslo, mener flere profesjoner må inn i skolen for å lette arbeidsbelastningen til rektor, som for eksempel skolesekretærer, miljøarbeidere og helsesykepleiere.

– Kompetent kontorpersonale kan avlaste skolelederne mye når det gjelder administrasjon. Enten skolen er liten eller stor, er ofte de administrative oppgavene like omfattende, og det er like mye som skal rapporteres oppover.

Hun peker også på at skoleeierne, altså kommunene og fylkeskommunene, har ansvar for å lage et faglig fellesskap blant skolelederne.

– Men det forutsetter at det er kompetente personer i kommunene og fylkeskommunene som følger opp skolene og tilrettelegger for faglig utvikling.

Hun mener at når skoleeiere og Utdanningsdirektoratet stiller krav og har forventninger til rektorer og skoleledere, må de også følge opp.

Rektorene selv mener det samme som Møller:

– Flere av skolelederne mener ekstra lederstøtte i skolen, ledernettverk og fadderordninger kan fungere positivt, sier Marianne Kindt Takvam i Fafo.

Referanse:

Mathilde Bjørnset og Marianne Takvam Kindt: Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann? Rekruttering av skoleledere i norsk skole. Fafo-rapport, 2020. Sammendrag

Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen: Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget. 2019. Sammendrag.

Les også

Lærernes stress rammer også elevene