Når lærebøkene fremmer fordommer

11.5 2016 13:04

(Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox)

Bilder i lærebøkene for engelskfaget er med på å understøtte fordommer mot urbefolkning og minoriteter, viser en fersk studie. Men dette kan også åpne for å utvikle elevenes kritiske visuelle kompetanse, skriver førsteamanuensis Jena Habegger-Conti og masterstudent Cecilie Waallann Brown ved UiS.

Jena Habegger-Conti er førsteamanuensis ved IKS, Universitetet i Stavanger (UiS) og medlem av programområdet "Nye literacy praksisar" ved Lesesenteret. Cecilie Waallann Brown er MA-kandidat ved IKS, UiS

Bilder er viktige virkemidler i elevenes lærebøker. I engelskfaget gir bildene i lærebøkene et umiddelbart vindu til kulturene elevene skal lære om. ”Hvordan bor indianere? Hvordan ser amerikanere ut? Hvordan lever de i USA?Og for at elevene skal bli interessert og motivert til å lære mer om de forskjellige kulturene, er det viktig at hun får en opplevelse av at ”dette er folk jeg ønsker å bli kjent med”.

Kulturell innsikt og forståelse har en sentral rolle i engelskfaget. Dette er markert i formålet for faget: ”Kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn.” Språklæring skal bidra til å gi innsikt i levesett og kulturer, og å lære engelsk vil gi ”et godt grunnlag for å forstå verden omkring oss.” De enkelte kompetansemål rettes også mot dette. Hovedmålet, som er koblet tett til formuleringen i Fremtidens Skole[1] er at dette ‘bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap.’

Les også: Lesesenteret - førsteklassinger kan lese som eksperter.

På tvers av Kunnskapsløftet

Førsteamanuensis Jena Habegger-Conti ved UiS. (Foto: UiS)

Lærebøkene som benyttes i engelskundervisningen er imidlertid i liten grad med på å fremme målene i Kunnskapsløftet. I sin masterstudie har Cecilie Waallann Brown ved Institutt for Kultur og Språkvitenskap, Universitetet i Stavanger, sett på hvordan urbefolkninger blir representert visuelt i tekstbøker som brukes i engelskfaget på ungdomsskolen. Ved å analysere bilder i tolv tekstbøker fra fire læreverk, ønsket Brown å finne ut om bildene er med på å opprettholde kulturelle stereotypier.

Browns studie viser at over halvparten av bildene som representerer urbefolkninger er fullstendig tradisjonelle, uten noe element av modernitet verken i bekledning eller omgivelser. Dette viser at selv etter Kunnskapsløftets reformer, er situasjonen den samme som Professor Ragnhild Lund fant i en studie i 2006, da hun kunne karakterisere engelskbøkenes bilder av andre kulturer som ”fragmentariske, ensidige og overfladiske”.[2]

Alle læreverkene i studien viste urbefolkning i hovedsak i tradisjonelle klær og omgivelser. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Opprettholder stereotypier

Brown fant også mange eksempler på at grupper av urbefolkninger blir representert mer eller mindre utelukkende tradisjonelt på bildene i læreverkene. Når urbefolkninger gjentatte ganger blir fremstilt som om de ikke bor i samme verden som elevene, kan det bidra til en opprettholdelse av stereotypien om at urbefolkninger er primitive og umoderne.

Ett av kunnskapsmålene for engelskfaget i LK06 er at elevene etter tiende årstrinn skal kunne ”beskrive og reflektere over situasjonen til urfolk i engelskspråklige land”.

Å sette søkelys på urfolks kulturelle arv og historie, slik det gjøres i bøkene, er ikke i samsvar med den gjeldene læreplanen. Den legger opp til en mer aktuell tilnærming, som handler om urfolkenes nåværende situasjon.

En fotomontasje fra et læreverk for 9. trinn er et eksempel på hvordan urbefolkninger i USA typisk blir presentert i norske lærebøker. Fotomontasjen består av åtte bilder, og på de fleste av disse er personene fra urbefolkningen avbildet i tradisjonelle klær eller omgivelser.

Det gis ingen informasjon om hvem personene på bildene er, da tekstene fokuserer på generelle og historiske fakta om de ulike urbefolkningene. Fotomontasjen er plassert i begynnelsen av et kapittel om urbefolkninger, noe som kan ses på som en oppmuntring til at den bør brukes til en generell innføring i emnet. Dermed gir fotomontasjen sterke signaler om at det som skal læres om urbefolkninger utelukkende handler om historie og kultur, uten at man går inn på hvordan situasjonen er for dem i dag – som er det kompetansemålet legger opp til.

Empati med hvite, distanse fra urbefolkning

Browns studie viser også at det er betydelige forskjeller mellom hvordan urbefolkning og ”hvite” personer er avbildet i lærebøkene for engelsk på ungdomstrinnet. Hun samlet inn data fra hele 800 bilder, som ga over 2000 avbildede personer. Målet var å avdekke om de to gruppene blir representert på ulike måter når det gjelder maktforhold og sosial distanse.

Til denne delen av studiet ble det anvendt metoder fra visuell semiotikk. Personene på bildene som enten var ”hvite” eller representerte urbefolkningen, ble analysert i forhold til horisontal og vertikal vinkel, øyekontakt og ramme.

Resultatene fra denne analysen viser at personer fra urbefolkninger er avbildet fra en høy, vertikal vinkel dobbelt så ofte som hvite personer. Ved en slik vinkel blir leseren satt i en posisjon der hun bokstavelig talt ser ned personene på bildet.  Med andre ord blir urbefolkninger oftere fremstilt som små og ubetydelige.

Hvite personer er derimot oftere avbildet slik at de innbyr til øyekontakt med leseren. Dette skaper en kontakt mellom leseren og den avbildede personen, noe som kan øke leserens innlevelse og empati med de hvite personene.

En annen ting som kan ha innvirkning på det imaginære forholdet mellom leser og avbildet person, er rammen for bildet. Nærbilder oppfordrer til økt innlevelse og empati.

Brown oppdaget at mer enn en tredjedel av personene fra urbefolkninger er avbildet i vidvinkel, noe som skaper stor sosial distanse mellom leseren og personen på bildet. De hvite personene er avbildet i vidvinkel bare halvparten så mange ganger.

I lærebøkene er urbefolkning og minoriteter langt oftere avbildet på en måte som skaper distanse mellom dem og leseren, enn hva som er tilfelle med hvite personer på bildene. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Kriminelle meksikanere

Stereotypiene som fremstilles i disse lærebøkene skjer ikke bare gjennom representasjoner av urfolk. I en annen engelskbok for 9. trinn handler et kapittel om drømmen om å bo i Amerika. På bildene er personene avbildet på avstand, uten at ansiktene deres kommer tydelig frem, og uten øyekontakt med leseren. Slik gir ikke bildene leseren anledning til å ”bli kjent” med meksikanerne som boken forteller om.

Antallet bilder av minoriteter i lærebøkene er heller ikke i samsvar med de reelle befolkningstallene i USA, og ”ikke-hvite” blir ofte representert på en stereotypisk måte. I den sistnevnte boken brukes den rasistiske betegnelsen “wetbacks” to ganger for å referere til meksikanere som prøver å krysse grensen til USA: En gang i bildeteksten, og en annen gang i sideteksten, hvor ordet blir inkludert i nytt vokabular.

Den stereotypiske fremstillingen av meksikanere som “ulovlige innvandrere” forsterkes i en tekst med tittelen ”Mexican Smuggler”. Teksten handler om en gutt som dag etter dag lurer grensekontrollen ved å smugle sykler inn i USA. Den eneste andre teksten om meksikanere i dette læreverket handler om en mann som ønsker å bo i USA fordi han synes situasjonen i hans eget land er så dårlig.

Spørsmålet må stilles: Hva slags innsikt og forståelse gir dette elevene om meksikanere og Mexico? Hvilken forståelse og innsikt får de om innvandrere generelt gjennom disse fremstillingene?

Les også: Barns fortellerkunnskap bør bevares i skolen

”Oss” vs. ”dem”

Gjennom fremstillingen av urbefolkning og minoriteter i disse læreverkene, blir elevene bedt om å involvere seg og ha empati med hvite personer, mens urbefolkninger og minoriteter blir fremstilt som ’de andre’. Dette fører til at skillet mellom ”oss” og ”dem” blir opprettholdt gjennom bildebruken i engelskbøkene for ungdomsskolen.  Denne prosessen kalles for ”annengjøring” (eller ”otherization” på engelsk), og handler om å ekskludere andre kulturer fra å få innpass ”vår” gruppe. Samtidig styrkes følelsen av makt og selvtillit knyttet vårt eget livssyn og verdensbilde.

I følge forskning på interkulturell kommunikasjon oppstår det problemer når elevene blir lært opp til å tenke på seg selv som "normale", og på andre kulturer som "ikke som oss." Dette blir et særlig viktig moment når en tar i betraktning målene i læreplanen og betydningen av globalt statsborgerskap.

Skolen og lærerne kan motvirke den unyanserte fremstillingen i lærebøkene ved å utvikle elevenes kritiske visuelle kompetanse. (Illustrasjonsfoto: iStock)

Utvikle elevenes kritiske visuelle kompetanse

Situasjonen i skolen er – dessverre – slik at elevene ofte kun har tilgang på bøker fra ett læreverk. Derfor kan bildene i bøkene ha stor innvirkning på hvordan elevene oppfatter kulturene det fortelles om.

Hvordan kan så lærere hjelpe elevene til å ha en mer nyansert forståelse av kultur? En måte skolen og lærerne kan motvirke den unyanserte fremstillingen i lærebøkene på, er ved å utvikle elevenes kritiske visuelle kompetanse. For å bruke eksempelet med fotomontasjen ovenfor, kan en aktuell oppgave være å be elevene om å re-designe fotomontasjen slik at den gir et mer variert og helhetlig bilde av de ulike kulturene som blir representert.

Etter en diskusjon i klassen om hvilket bilde fotomontasjen gir av de ulike kulturene, kan elevene utfordres til å finne alternative bilder og tekster, på internett eller i andre tilgjengelige ressurser. Både teksten og bildene kan byttes ut, og elevene kan med fordel arbeide i grupper slik at de blir oppfordret til å diskutere temaene. På den måten blir elevene både gjort oppmerksomme på sine egne og andres eventuelle stereotypier, samtidig som de utvikler mer nyansert kunnskap om hvordan urbefolkninger faktisk lever i dag.

Hilary Janks, som er forsker i kritisk literacy,  definerer slik re-design som en ”handling av transformasjon”. Dette bidrar til å skape en verden der forskjeller blir sett på som en ressurs. Hun minner også om at tekster – inkludert bilder – kun viser en del av en historie. Derfor må lærene utfordre elevene til å utforske andre versjoner for å oppnå forståelse og respekt for andre mennesker, med ulike kulturbakgrunner.

Referanseliste

Fremtidens skole (NOU 2015: 8). Hentet 3 mai 2016 fra http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520...

Holliday, A., et al (2004). Intercultural Communication: An Advanced Resource Book. Oxford: Routledge.

Janks, H., et al (2014). Doing Critical Literacy: Texts and Activities for Students and Teachers. Oxford: Routledge.

Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplan i Engelsk. Hentet 2. mai 2016, fra http://data.udir.no/kl06/ENG1-03.pdf?lang=nob

[1] (NOU 2015: 8)

[2] Utført av Ragnhild Lund (Professor i engelskdidaktikk ved HBV)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste blogger

Heidrun A. Ullerud blogger om naturkartlegging
Veerle Garrels, doktorgradsstipendiat
avdelingsdirektør, Norsk Romsenter