Forskernes studie baserer seg på over to millioner nasjonale tester som er tatt i den danske skolen, i skoleårene 2009/10 til 2012/13. Forskerne undersøkte om det var en sammenheng mellom hvilket tidspunkt på dagen elevene ble testet og hvor gode resultatene deres var. Resultatene viste at jo senere de ble testet, jo dårligere var prestasjonene. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions/Shutterstock/NTB scanpix)
Elevene presterer bedre etter pauser
Det kan forklare noen av forskjellene på resultatene av nasjonale prøver, ifølge ny studie.
– Funnene tyder på – og det var også ganske slående for oss – at pauser har betydelig effekt. Så hvis man utnytter dem optimalt, vil det helt sikkert gjøre en forskjell på elevenes prestasjoner, sier Hans Henrik Sievertsen.
Han er forsker ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) i Danmark. Sievertsen er også hovedmannen bak den nye studien.
Pedagogikkprofessor Jeppe Bundsgaard har lest studien.
– Det er viktig at hvis man vil gi elevene lengre skoledager, som man har villet i Danmark, må det ikke føre til mindre tid å hente seg inn på.
I den danske skolereformen fra 2014, som ga lengre dager for elevene, ble det også bestemt at også skal ha 45 minutters fysisk aktivitet hver dag. Det er mange skoler som ikke har klart å gjennomføre dette.
– Så jeg tror det er skolene som må ta dette nye forskningsresultatet svært alvorlig, sier Bundsgaard, som jobber ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU).
Dårligere time for time
Den nye studien baserer seg på over to millioner nasjonale prøver som danske elever har tatt i skoleårene 2009/10 til 2012/13.
Forskerne ville finne ut om det var en sammenheng mellom tidspunktet på dagen som eleven ble testet på og hvor gode resultatene deres var. Det viste seg at jo senere elevene ble testet, jo dårligere var prestasjonene.
Samtidig la forskerne merke til noen tidspunkter som skilte seg positivt ut. De så et løft i elevens prestasjoner etter klokken ti og etter klokken tolv. Derfor kontaktet de 200 av skolene for å finne ut av hva dette hoppet i prestasjonsnivået kunne skyldes.
Det var da de fant ut at de fleste av skolene hadde en pause før klokken ti og tolv og antakelig var det derfor elevene presterte bedre etterpå.
– Elevenes prestasjoner i standardiserte prøver er påvirket av når på dagen det er. Jo senere på dagen, jo dårligere klarer de seg. Men hvis det akkurat har vært friminutt, der barna har hatt mulighet til å få frisk luft eller mat, klarer de seg litt bedre igjen, sier Hans Henrik Sievertsen.
Forskerne har også sett på familiens inntekt og hva den har å si for hvor godt eleven gjøre det på de nasjonale prøvene. Det det viser seg å ha en viss betydning.
Forskerne holder likevel på at funnene deres stemmer – at tidspunktet for når elevene tar prøven er viktig.
I studien foreslår forskerne skolene bør pålegges å gjennomføre prøvene på det samme tidspunktet på dagen for å jevne ut unødvendige forskjeller i resultatene.
Hva slags pauser er bra?
Ut ifra de nye forskningsresultatene – ville det ikke være logisk å sørge for at elevene får en pause etter hver time for å unngå at prestasjonsnivået deres faller?
Ikke nødvendigvis. Det er nemlig ikke fastslått hva elevene gjør i pausene som får nivået til å stige etterpå. Forskerne har heller ikke nøyaktige tall på hvor lange pausene var.
– Vi kan se at etter elevene klarer seg bedre etter de vanlige pausene, men pausene har hatt varierende innhold på de ulike skolene. For å kunne vite hvordan vi kan innrette skolen for å forbedre resultatene trenger vi mer presis informasjon om hvor lang pausen bør være og hva slags innhold det bør være i den, sier Sievertsen.
Ikke desto mindre er dette forskningsresultater vi bør ta med oss og tenke på, mener Jeppe Bundsgaard.
– Vi har en lang skoledag, og det kan man synes hva man vil om, men hvis vi skal ha det, må vi sørge for at det er nok med tid til å hente seg inn underveis, sier han.
Referanse:
H. H. Sievertsen mfl: Cognitive fatigue influences students’ performance on standardized tests. PNAS, 16. februar 2016.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
