Hvis du lider av skrivekrampe, skal du holde hånden i ro en stund og så trene den skikkelig opp igjen. Ny hjerneforskning viser også at hjernen vokser og skrumper i takt med mengden av trening.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når hånden får krampe, er det på tide å slette opplysninger i hjernen og lære å skrive på nytt. Det er mulig å gjøre dette på fire uker, og kanskje på langt kortere tid. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Skrivekrampe
Skrivekrampe kan skyldes en nervesykdom («dystoni» eller «fokal dystoni»; lokale muskelkramper) eller bare et feil grep på en blyant eller kulepenn.
Kramper rammer blant annet folk som utfører de samme bevegelsene dag etter dag i forbindelse med jobben sin. Det kan for eksempel være leger som skriver journaler eller musikere som spiller trompet, klaver eller gitar, som rammes av kramper i munn eller fingre.
Kanskje kan du huske krampen fra skoletiden like etter sommerferien, hvor det var nærmest umulig å få blyanten til å danse på papiret på samme måte som den gjorde syv uker før.
Hvis du har glemt fornemmelsen, så prøv å flytte deg fra datamaskinen og sette deg ned for å skrive tre A4-sider for hånd.
Du vil antagelig merke at håndleddet ditt spennes, mens fingrene krummer sammen seg i et forsøk på å gjøre bokstavene bare noenlunde leselige.
Nå har en gruppe tyske forskere, sammen med en overlege fra Hvidovre Hospital, funnet en forklaring på hvorfor vi så raskt glemmer den fine håndskriften vår – og samtidig funnet ut hvordan man kan slippe skrivekrampe.
Dårlige vaner slettet av pause
Hjerneskanninger viser at den delen av hjernene våre som styrer blant annet håndskrift, skrumper inn når vi slutter å skrive og vokser når vi begynner igjen.
I forsøket ble deltakernes hjerner endret og «nullstilt» av fire ukers pause. Endringen er forklaringen på at vi kan bli dårlige til å skrive over en sommerferie.
Deretter ble deltakerne lært opp til å skrive skikkelig igjen gjennom åtte ukers skrivetrening.
Deltakerne hadde til slutt langt færre problemer med skrivekrampe fordi forskerne utnyttet hjernens evne til å endre seg (plastisiteten) til først å bryte ned skrivevanen ved å ta en pause og deretter bygge opp nye måter å styre motorikken på.
Use it or lose it!
Mange vil sikkert være glade for tipset, men det mest interessante for forskerne var å følge hjernens utvikling gjennom de tolv testukene.
– Målingene viser klart at aktivitetsnivået påvirker størrelsen på den hjernebarken som styrer aktiviteten. Når du ikke bruker hjerneområdet, blir det mindre, og når du bruker det, blir det større.
– Det er «use it or lose it», men også «use it again, win it again», forklarer Hartwig Siebner, overlege og forskningsleder på Dansk Videnscenter for Magnetisk Resonans på Hvidovre Hospital – samt klinisk professor i nevrologi ved Københavns Universitet.
Første forskning hvor samme hjerner vokser og skrumper
Det er sett før at hjernen vokser når den blir brukt, slik man kjenner det fra kroppens muskler.
Men det er første gang forskere har vist hvordan et område av hjernen – i dette tilfellet den grå substansen i hjernebarken – blir mindre av å bli brukt mindre og større ved mer aktivitet i de samme forsøkspersonene.
– Vi synes det er spennende at treningen på den måten avspeiler seg i hjernestrukturen, for det viser at vi har funnet en viktig biomarkør for hvor følsom hjernen er i utvalgte områder. Det lover godt for innsikten vår i hjernen i fremtiden, sier Hartwig Siebner.
Hjernen glemmer kanskje på kortere tid
Annonse
Forskerne holdt forsøkspersonenes hender fastlåst i fire uker, noe som var nok til å slette alt på harddisken om hvordan hjernen styrer håndskrift. Ifølge Siebner kan det være at hjernen kan tvinges til å glemme dårlige vaner enda raskere.
– Kanskje er en uke nok, og kanskje bare en dag, før man begynner på gjenopptrening. Det ville være det beste, for det er ikke realistisk at en lege eller en sykepleier lar være å skrive i en hel måned i strekk.
– Det var for eksempel ekstremt vanskelig å rekruttere pasienter til dette forsøket, for arbeidsgiverne synes slett ikke det var morsomt, sier Siebner.
Forskerne fulgte 14 høyrehendte pasienter med skrivekrampe og analyserte utviklingen ved hjelp av MR-skanninger og transkraniell magnetisk stimulering (TMS).
14 personer høres ikke mye ut for utenforstående, men ifølge Siebner er gruppen stor nok, så lenge resultatene er tydelige.
Undersøkelsen er offentliggjort i tidsskriftet NeuroImage.
