Mobbere ignorerer moralske standarder

Barn mobber hverandre uten å føle at de gjør noe galt. Både mobbere og ofrene deres ignorerer moralske standarder.

Publisert
Marie-Louise Obermann fra Aarhus universitet har undersøkt moralsk frakobling hos 739 danske 6.- og 7.-klasseelever for å se hvordan frakoblingen hang sammen med elevenes mobbing. (Foto: Colourbox)
Marie-Louise Obermann fra Aarhus universitet har undersøkt moralsk frakobling hos 739 danske 6.- og 7.-klasseelever for å se hvordan frakoblingen hang sammen med elevenes mobbing. (Foto: Colourbox)

Hva er mobbing?

Mobbing er aggresjon som gjentas over tid.

Det kan være fysisk, verbalt eller relasjonelt (f.eks. utelukking), og det er alltid en ubalanse i maktforholdet mellom mobber og offer.

 

Frikvarteret er startet og klassens sterkeste er allerede i full gang med å vise makten sin overfor den svakeste.

Hendelsen blir ikke fulgt av dårlig samvittighet, for når man mobber, settes normal moral til side.

– Når vi handler i strid med våre moralske overbevisninger og gjør noe galt, er vi nødt til å legitimere det.

– Ved å koble de moralske overbevisninger fra selve handlingen, blir det mulig å leve med at man gjør noe som skader andre.

Det forklarer doktorgradsstudent Marie-Louise Obermann fra Aarhus universitet.

Mobbing legitimeres ved å fjerne ansvar

Moralsk frakobling er en serie av mekanismer som enten legitimerer handlingen, fjerner det personlige ansvaret og eventuelle konsekvenser, eller fokuserer på at det er offerets egen skyld.

Alt sammen gjør at man kan føle at man handler moralsk selv om man faktisk handler i strid med sine egne moralske overbevisninger.

Marie-Louise Obermann har undersøkt moralsk frakobling hos 739 danske 6.- og 7.-klasseelever, for å se hvordan frakoblingen hang sammen med elevenes mobbing.

I et spørreskjema skulle barna vurdere hvor enige de var i forskjellige utsagn, for eksempel «barn som blir behandlet dårlig er selv skyld i det».

En høy poengsum var knyttet til moralsk frakobling.

Frakobling skjer uansett mobbing eller ikke

Resultatet av undersøkelsen var klart.

Barn som anså seg selv som mobbere, hadde en høyere moralsk frakobling enn andre. Og det gir god mening.

– Når jeg har spurt barna, sier de at de syns mobbing er galt. Derfor har de et behov for å rettferdiggjøre mobbingen, for eksempel ved å se det som svar på tiltale – altså «han var jo selv skyld i det», forklarer Obermann.

Frakoblingen gjelder også om det bare er andre som mener en person er en mobber.

– Når kameratene beskylder en person for mobbing, skjer det også en frakobling. Det tyder på at selve det sosiale ryktet har en mer direkte innflytelse på moralsk frakobling enn man hittil har antatt, sier Obermann.

Forskningen hennes er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Aggressive Behaviour.

Også ofre har behov for legitimering

Overraskende nok viste også mobbeofrene en høyere grad av moralsk frakobling.

– Det gir ingen mening i forhold til teorien, sier Obermann.

Hun mener det kan være en målefeil i undersøkelsen.

Noen nye undersøkelser hun er i gang med nå, viser nemlig at ofrene over tid har en lavere frakobling enn mobberne. Men hun har likevel et forslag til en forklaring:

– Hvis det ikke er en form for målefeil, kan det skyldes at det er vanskelig for barn som mobbes å vedkjenne seg offerrollen. Det kan være smertefullt for selvtilliten.

– Så hvis de på en måte kan legitimere at det er rettferdig at de blir behandlet slik, kan det brukes som en form for selvforsvar.

Kunnskap om frakobling skal brukes i forebyggelse

Obermann satser på å bruke forskningen sin som fokus i programmer om mobbing.

– Det kunne være interessant å utvikle et program for forebygging av mobbing på skolen. Hvis man snakker med barna om de unnskyldningene de bruker, kan de gjenkjenne mekanismene i frakoblingen.

– Jeg er også selv blitt oppmerksom på når jeg legitimerer et brudd på mine moralske overbevisninger, sier hun.

– For eksempel når jeg kjører for fort på motorveien fordi jeg har det travelt. På samme måte kan det ha en effekt på barna. De er faktisk flinke til å snakke om det fordi skolene har mye fokus på mobbing, avslutter Obermann.

Referanser:

Marie-Louise Obermann. 2011. Moral disengagement in self-reported and peer-nominated school bullying. Aggressive Behaviour vol. 37. DOI: 10.1002/ab.20378

Marie-Louise Obermanns profil