Færre studenter stryker hvis de aktiveres i timene i stedet for bare å lytte til læreren.  (Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten)
Færre studenter stryker hvis de aktiveres i timene i stedet for bare å lytte til læreren. (Foto: Ingar Storfjell/Aftenposten)

Dropp forelesninger – få bedre studenter

Universitetene bør droppe tradisjonelle forelesninger og i stedet undervise studentene gjennom aktiv læring, sier forsker. En stor undersøkelse dokumenterer at det gir dyktigere elever og mindre frafall.

Publisert

Fakta

  • I en undersøkelse i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS sammenlignes tradisjonell tavleundervisning med aktiv læring.
  • Undersøkelsen er en såkalt metaanalyse, hvor forskerne har samlet inn og analysert resultatene fra 225 andre studier.
  • Studiene ser utelukkende på fagene naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk (såkalte STEM-fag).
  • Forskerne mener at karaktergjennomsnittet forbedres med omkring seks prosent, og at sannsynligheten for å stryke reduseres markant.

Kilde: PNAS, Jesper Bruun 

Lærere på naturvitenskapelige fakulteter bør droppe tavleundervisning og tradisjonelle forelesninger. Det er oppfordringen fra Jesper Bruun, som forsker på naturvitenskapelig undervisning ved Københavns Universitet.

Han påpeker at en ny studie viser at studentene klarer seg langt bedre med aktiv læring, hvor de selv kommer på banen og løser oppgaver, i stedet for bare å lytte til læreren.

– Studentene får markant høyere karakterer, og det skjer en kraftig reduksjon i strykprosent, sier Jesper Bruun.

Færre stryker

Den nye studien er publisert i tidsskriftet PNAS og er det hittil største på området.

De amerikanske forskerne konkluderer med at karaktergjennomsnittet «forbedres med omkring 6 prosent ved aktiv læring, og tradisjonell undervisning gir 1,5 ganger større sannsynlighet for å stryke».

–  Her er det penger å spare for samfunnet, sier Jesper Bruun. – Den fagdidaktiske forskningen har lenge konsentrert seg om aktive læringsstrategier. Nå har vi også en grundig og stor undersøkelse som gir klare tall på at det faktisk virker.

Studenter: Altfor mange forelesninger

Jakob Ruggard i Danske Studerendes Fællesråd er enig med Bruun.

 – Tiden har gått fra masseforelesninger og enveiskommunikasjon. Ingen tror lenger det er god pedagogikk. Likevel foregår det stort omfang, sier han.

Bruun forklarer at aktiv læring kan foregå ved at elevene i begynnelsen av timen får et problem de skal løse – under veiledning fra læreren.

– Dermed sitter de ikke bare og lytter til teorien. Det krever selvfølgelig at læreren har tenkt grundig over formålet med undervisningen, sier Bruun.

– Er det ikke et poeng at elevene først får presentert litt teori fra læreren og deretter tester den i praksis?

– Slik er det nok mange som tenker fordi de selv har blitt utdannet på den måten. Vi er vant til at vi først får teorien og så regner oppgaver. Det viser seg imidlertid at det fungerer bedre hvis elevene blir aktivert med det samme.

– Selvfølgelig skal de veiledes av læreren – de skal ikke bare overlates til seg selv. Men de skal være aktive og ikke bare presenteres for teorien, sier Bruun.

Designer fysikkforsøk selv

Som et eksempel på hvordan aktiv læring kan foregå, nevner han at fysikkstudenter kan bli bedt om å designe forsøk som skal vise en bestemt teori eller fysisk lov.

– Det kan være hva som påvirker svingningstiden for et pendel, noe man skal vise i et eksperiment. Dermed er de aktivert fra starten, og de kommer inn på teorien ved å utforske den selv, sier Bruun.

Han forklarer at aktiv læring også kan brukes ved større forsamlinger på 300–400 studenter.

– Er det ikke større risiko for at elevene begynner å prate om andre ting og mister konsentrasjonen?

– Nei, ikke mer enn ellers. Hvis man gikk inn i tilfeldig auditorium, vil man se at mange sitter på Facebook eller andre ting under forelesninger også, sier Jesper Bruun.

– Vil det ikke være dyrt å legge om undervisningen?

– Jo, det koster alltid penger å endre ting. Men hvis vi vil at flere utdanner seg innen de naturvitenskapelige fagene, kan det nok lønne seg. Det at studentene faller fra studiene, er dyrt for samfunnet. Og så får vi dyktigere studenter for pengene, sier Bruun.

Referanse:

Scott Freeman m.fl.:Active learning increases student performance in science, engineering, and mathematics, PNAS 2014, doi: 10.1073/pnas.1319030111 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.