Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor. (Foto: Maskot, NTB/scanpix)
Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor. (Foto: Maskot, NTB/scanpix)

Elever forstår ikke hva som forventes av dem

Elever som går siste året i grunnskolen, er fryktelig opptatt av tanken på at noen skal vurdere dem, ifølge en ny svensk doktorgrad. Men de skjønner ikke hvordan denne vurderingen gjøres.

Publisert

Jennie Sivenbring som tar doktorgraden ved Gøteborgs universitet, sier hun er overrasket over funnet hun har gjort i forskningen sin – nemlig hvor opptatte elevene er av at de blir vurdert.

– Jeg antok at de stadige prøvene og testene som elever må være med på, skulle ha stor betydning for dem.

– Men at bedømmingen skulle påvirke i prinsippet alt elevene gjør og tenker om skolen, det overrasker meg faktisk, sier Sivenbring til den svenske nettavisen forskning.se.

Elevene forstår ikke kunnskapskravene

Et annet funn forskeren gjorde i denne studien av 28 elever på tre skoler, er at elevene som går siste året i grunnskolen, i liten grad forstår språket som skolen bruker for å sette opp mål for dem.

Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene heller ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor.

Når dagens elever ikke forstår vurderingskriteriene de møter, forsøker elevene å finne alternative strategier.

De benytter de mulighetene de ellers måtte ha for å bli bedømt best mulig av lærerne og av skolen. Blant annet oppfører de seg så pent de bare klarer, rapporterer Sivenbring.

Men mange elever forstår alvoret

Både i svensk og norsk skole har elevene de siste tiårene blitt testet og karaktersatt stadig mer. Noe av ideen bak dette er at målbare resultater skal skape mer konkurranse og klarere mål å strekke seg etter for elever og lærere.

Men Jennie Sivenbring peker på at skoleforskere har vært overraskende lite opptatt av hvordan elevene selv forstår og takler all bedømmingen de nå møter i skolen.

Hun fant altså at mange av elevene tar all bedømmingen i skolen på stort alvor.

Forklaringen på det er selvfølgelig at en god del av elevene forstår at karakterene de oppnår siste året i grunnskolen, blir avgjørende for hvilke videregående skoler de kan komme inn på. Dermed blir disse karakterene avgjørende for resten av livet deres.

Mange elever forstår dette. Men for andre elever kommer denne forståelsen først senere, mener Sivenbring.

Altfor teknisk og byråkratisk

Et stort problem for en god del av elevene er altså at de ikke forstår det skolebyråkratiske språket.

Elevene forteller forskeren at de gjerne vil forstå det læreren prøver å kommunisere til dem, men at det er altfor teknisk og byråkratisk til at det kan si dem klart hva de bør foreta seg.

– Når ungdommene på grunn av utilgjengelige kunnskapsmål ikke forstår hva som forventes av dem i skolehverdagen, prøver de seg fram med andre ressurser. De er hyggelige, de tilpasser seg og forsøker å framstå som gode elever, sier Sivenbring.

Spiller i stedet et spill

Elevene forstår at de deltar i et spill. Et spill der det er avgjørende å spille kortene sine best mulig.

Doktorgradsstipendiatens råd til skoler og lærere er å anstrenge seg mer for å formidle til ungdommene hva som forventes av dem på skolen. Å sikre at elevene faktisk forstår det som blir sagt.

Hva er målet? Hva forventes det at jeg skal oppnå? Hvordan kan jeg bli i stand til å nå målet?

– Svar på disse spørsmålene er noe ungdom etterspør, sier Jennie Sivenbring.

Hva er en PowerPoint med merverdi?

Her kan du lese et blogginnlegg fra en norsk skoleelev som er frustrert over byråkratispråket. Da Arild Julius skulle ha muntlig eksamen i norsk, fikk han et tre siders skriv fra Vestfold fylkeskommune. Der sto det mye han stusset over.

Blant annet sto det at han ikke fikk ta med seg noe manus inn på eksamen. Deretter sto det hva han måtte gjøre for å løsrive seg fra manuset (som han ikke fikk ha med seg).

Han stusser også over hva som menes med at PowerPoint-presentasjonene hans til norsk muntlig eksamen bør ha merverdi.

« … skolen fylles av nærmest ubegripelig byråkratisk språk, som sikkert er tydelig og presist for dem som er vant til det, men som er fullstendig innholdsløst for en uskyldig skoleelev. Resultatet blir at alle taper på det», skriver eleven i blogginnlegget.  

Lærer lite av karakterer og kontroll

I en norsk doktorgradsstudie som forskning.no skrev om i 2014, var konklusjonen at elever på ungdomstrinnet lærer mest av tilbakemeldinger som gis underveis, og ikke etter at oppgaven er levert.

Karakterer, poengsetting og kontrollering gir elvene lite informasjon som de kan ha nytte av videre. Dialog elev-lærer eller elev-elev oppleves som mer nyttig.

Hva gjør all kontrollen med skolen?

I en fersk artikkel på nettstedet Utdanningsforskning.no kan du lese om debatten som går om all vurderingen i norsk skole.

Et av de klareste utviklingstrekkene i norsk skole på 2000-tallet er nettopp den økte kontrollen. Lærerne blir i større grad enn tidligere holdt ansvarlige for elevenes prestasjoner.

Men hva gjør det med skolen og undervisningen?

Kritikerne hevder at nasjonale prøver fører til at lærerne legger opp undervisningen etter det som testes. At arbeidet med disse prøvene går på bekostning av kreative deler av undervisningen.

Samtidig snakker mange lærere også om de nasjonale prøvene som viktige bekreftelser på at de gjør det riktige for elevene, ifølge artikkelen.

 

Referanse:

Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs universitet 2016. Sammendrag