Onsdag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en oversikt over karaktersnittet til årets avgangselever på ungdomsskolen.

Les også

Yrkesfag får mye av skylden for at så mange unge faller utenfor i Norge

Tallene viser for eksempel at barn av folk som har gått fire år eller mer på universitetet, hadde et snitt i matte på 4,4. Til sammenligning hadde barn av folk med kun grunnskole eller ingen utdanning et mattesnitt på 2,8. I norsk hovedmål hadde barna til de høyest utdannede et karaktersnitt på 4,4, mens barna til de lavest utdannede hadde 3,2.

Trenden er tydelig i alle fag, men forskjellene er minst innenfor de mer praktiske fagene som kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse.

Tar man gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer på vitnemålet, fikk avgangselevene samlet sett et snitt på 4,18. Da er ikke karakteren 0 regnet med i de tilfellene hvor dette er gitt.

Blant elever med foreldre med universitet og høyskole i mer enn fire år, er det samlede karaktersnittet 4,66, mens barn av foreldre med under fire års utdanning hadde et karaktersnitt på 4,35. Elevene med foreldre som har videregående som sitt høyeste utdanningsnivå, fikk et snitt på 3,92, mens barn av dem uten utdanning eller kun grunnskole hadde et snitt på 3,56. Dermed er forskjellen på over én karakter mellom barna av de høyest og lavest utdannede.

Statistikken viser at det også er tydelige forskjeller mellom gutter og jenter og mellom barn av innvandrere og resten av befolkningen. Blant årets avgangselever hadde jentene et samlet snitt på 4,41, mens guttene hadde snittet 3,95. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika og Asia hadde et snitt på 3,99, mot 4,23 i den øvrige befolkningen.

Les også

Dobbelt så mange gutter som jenter får utsatt skolestart