Etterlyser forpliktende tiltak

Louisa Prista i EU-kommisjonen vil ikke fikse på kvinnelige forskere. Det er institusjonene og forskningen som må endres, mener hun. Hennes mål er at medlemslandene skal bli forpliktet til å bry seg om likestilling i forskning.

Publisert
Medlemslandene i EUs forskningssamarbeid må engasjere seg for å fremme likestilling i sine forskningssystemer, mener Louisa Prista. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Medlemslandene i EUs forskningssamarbeid må engasjere seg for å fremme likestilling i sine forskningssystemer, mener Louisa Prista. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Likestilling i forskning i EU-kommisjonen

Enheten Scientific Culture and Gender Issues i EUs generaldirektorat for forskning har ansvar for arbeid med å fremme kvinner i forskning i det 7. rammeprogrammet.

Enheten er under direktorat L - Science, Economy and Society i Generaldirektoratet for forskning, som har ansvar for de to programmene Socio-economic Sciences and Humanities (SSH) og Science in Society (SIS).

Det er definert tre områder (action lines) i Science in society-satsingen som skal virke i forhold til de samfunnsmessige betingelsene for vitenskap og forskning.

På område to, “styrket potensiale, utvidet horisont” er prosjekter som gjelder kjønn og likestilling i forskning, og rekruttering til forskning.

I satsingen legges det vekt på at det skal gis støtte til kjønnsforskning, inkludert integreringen av kjønnsperspektiv i alle forskningsfelt, samt promotering av kvinner i forskning og kvinnelige forskeres deltakelse i vitenskapelige beslutningsorgan.

Scientific Culture and Gender Issues

Lenker:
Les mer om prosjektet PRAGES
Les mer om prosjektet genSET
Les mer om prosjektet Gendera

Rammeprogrammet for forskning og utvikling

* Rammeprogrammene er EUs viktigste finansielle redskap for å støtte forskning og utviklingsaktiviteter i Europa. Dagens program, EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (7RP) trådte i kraft 1. januar 2007 og vil ha en varighet på syv år, det vil si fram til 2013.

* Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden begynnelsen av det 4. rammeprogrammet i 1994.

* Programmet har som uttalt mål å integrere et kjønnsperspektiv på alle forskningsfelt, og aktivt fremme kvinners deltakelse i forskning og utvikling.

* Som viktige premisser for 7. rammeprogram (7RP) lå Lisboastrategien, med et mål om at EU skal være den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden i 2010, og det såkalte tre prosent-målet.

* Denne våren behandles EU-kommisjonens nye forslag til økonomisk strategi for unionen, EU2020. Dette dokumentet skal ta over etter Lisboa-strategien, og peke ut drivkreftene for vekst i de neste ti årene. I strategien står både satsing på innovasjon, utdanning og forskning sentralt.

EUs rammeprogram for forskning og kvinner i forskning

Lenker:
Om EUs 7. rammeprogram hos CORDIS
Om EUs 7. rammeprogram hos Norges forskningsråd
Om Europa 2020

Trenden er den samme over hele Europa: Kvinner utgjør et flertall av studentene, og omtrent halvparten av doktorgradsstipendiatene i de fleste landene.

Men selv om andelen kvinner i europeisk forskning har vært høy over lang tid, er det fremdeles få som kommer helt til topps.

– Det har skjedd en betydelig endring i likestillingsarbeidet med det nye rammeprogrammet for forskning, forteller Louisa Prista, leder for enheten som har ansvar for likestillingsarbeidet i EUs generaldirektorat for forskning.

Hun og hennes kolleger skal både følge opp punktene som handler om kvinner og forskning i 7. rammeprogram, og de har ansvar for å utvikle forslag til politikk på området.

– Vår tidligere strategi handlet om å sette i verk tiltak som skulle fikse kvinnene. Det vil si å få dem til å velge vitenskapelige karrierer, bli værende i disse og avansere. Vi fokuserte blant annet på å bygge nettverk og sette i gang mentorprogram, forteller hun.

– Men så skjønte vi at det ikke er kvinnene som er problemet. Problemet ligger i stedet hos institusjonene og i forskningssystemene. Derfor har vi gått over til en strategi der vi vil fikse disse i stedet. Nå er målet å oppmuntre til strukturelle endringer ved forskningsinstitusjonene.

Nye partnere

Den nye strategien har medført et skifte i arbeidsmetoder hos EU-kommisjonen. Det er ikke lenger bare forskerne som må engasjeres i likestillingsarbeidet, det er personene som tar avgjørelser ved forskningsinstitusjonene. Men hvordan nå disse?

Louisa Prista leder enheten Scientific Culture and Gender Issues som har ansvar for likestillingsarbeidet i EUs generaldirektorat for forskning. (Foto: Anita Haslie)
Louisa Prista leder enheten Scientific Culture and Gender Issues som har ansvar for likestillingsarbeidet i EUs generaldirektorat for forskning. (Foto: Anita Haslie)

Det avhenger i stor grad av engasjementet fra de enkelte medlemslandene, mener Prista.

– Vi i kommisjonen kan ikke fokusere på enkeltinstitusjoner i Europa for å få til endringer. Men vi kan gjøre piloter og vise hva som er mulig. Så blir det opp til landene å jobbe videre med disse.

Men å endre strukturer er ikke gjort med et tiltak eller to.

– Strukturelle endringer handler om å endre kulturen i organisasjoner, og det er lange og kostbare prosesser. Det involverer mange personer ved ulike avdelinger i organisasjonen. Størstedelen av pengene vi skal bruke på likestillingsområdet, må derfor settes inn for å fremme disse strukturelle endringene, forteller Prista.

EU2020

De enkelte medlemslandene i EUs forskningssamarbeid har ulik politikk og praksis i forhold til likestilling i forskning. Og det er ikke så mye Prista og hennes kolleger kan gjøre med dem som ikke bryr seg om likestilling.

– Vår rolle er i dag ganske begrenset. Vi kan vise fram beste praksis og slik kanskje fungere som en katalysator for arbeidet. Men vi ønsker å øke vår innflytelse på dette området. Ideen er å komme med et politisk initiativ på europeisk nivå som oppmuntrer, eller til og med forplikter medlemsstatene til å jobbe med dette.

Prista ser en mulighet i forbindelse med EU-kommisjonens forslag til ny økonomisk strategi for unionen, EU2020. Dette dokumentet skal ta over etter Lisboa-strategien fra 2000, og peke ut drivkreftene for vekst i de neste ti årene. I strategien står både satsing på innovasjon, utdanning og forskning sentralt.

– Vårt arbeid handler om å utvikle kapasiteten i europeisk forskning. Det passer direkte inn i EU2020. Skal vi for eksempel sette oss mål om å øke studentene i naturvitenskap og ingeniørfag, må vi forholde oss til kjønnsdimensjonene i dette.

– Det samme må vi om vi skal satse på innovasjon og økt forskningsmessig kvalitet. Det ville være absurd om vi bare skulle plukke talentene fra halvparten av befolkningen.

Feilet

Ifølge Prista feilet Lisboastrategien når det gjaldt kvinner i forskning, fordi medlemsstatene ikke ble bedt om å rapportere på utviklingen innenfor dette området.

– Det er essensielt i forhold til den nye strategien at medlemsstatene må rapportere om arbeidet de har gjort i forhold til å fremme likestilling i forskningssektoren. Hvis de ikke må gi tilbakemeldinger på framgang (eller mangel på dette) i likestillingsarbeidet, risikerer vi at det ikke blir tatt alvorlig.

Det går en rød tråd gjennom likestillingsprosjektene som har vært støttet under 7. rammeprogram. Prosjektene strekker seg fra å samle beste praksis og tiltak i likestillingsarbeidet, til direkte iverksetting av disse. Slik vil EU-kommisjonen vise hvordan strukturelle endringer kan gjøres i praksis.

PRAGES (Practising gender equality in science), som ble sluttført i desember 2009, var et av de første prosjektene som fikk støtte fra det 7. rammeprogrammet på området kvinner i forskning.

Dette har handlet om å sammenlikne ulike strategier som er i bruk for å øke andelen kvinner i beslutningsorganer ved europeiske forskningsinstitusjoner. Prosjektet har laget en database over tiltak som er i bruk, samt en rapport med forslag til retningslinjer som institusjonene bør implementere.

Vil nå toppene

Medlemsstatene må rapportere om arbeidet de har gjort i forhold til å fremme likestilling i forskningssektoren, mener Luisa Prista. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Medlemsstatene må rapportere om arbeidet de har gjort i forhold til å fremme likestilling i forskningssektoren, mener Luisa Prista. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Marina Marchetti jobber sammen med Prista i EU-kommisjonen. Hun håper forskningsinstitusjonene vil bruke resultatene fra PRAGES i sitt arbeid, og forteller at det også er satt i gang to pilotprosjekter som skal videreføre arbeidet der PRAGES sluttet.

– Med prosjektene genSET og GENDERA ønsker vi er å reise debatt rundt likestillingsspørsmålet blant ledere ved forskningsinstitusjonene. Gjennom det vil vi øke bevisstheten til dem som jobber forskningspolitisk i sektoren, sier Marchetti.

– Vi ønsker å få forskningslederne til å forstå at lovgivningen for likestillingsarbeidet er på plass, det samme er verktøyene for å fremme likestilling. Det eneste som gjenstår nå, er å iverksette disse, sier Marchetti.

Hun forteller at de nylig har evaluert søknadene til en utlysning som hadde frist i januar. Denne var rettet mot å få enkeltinstitusjoner til å gjøre et konkret arbeid for å implementere strukturelle endringer. Hvordan dette prosjektet blir, vil være klart i løpet av høsten.

Forskningens innhold

Prista håper kritisk debatt vil bidra til at folk forstår viktigheten av en bedre forskningsledelse som fremmer likestilling. Men målet er ikke bare å få kvinner til topps, hun og kollegene vil også gjøre noe med innholdet i forskningen.

– I EU-kommisjonen har vi to hovedmål for arbeidet med likestilling i forskning. Det første handler om å få flere kvinner opp i seniorstillingene. Det andre handler om å integrere kjønnsperspektiver i forskningen, ifølge Prista

– Vi vil ikke bare bidra til å modernisere forskningsinstitusjonene. Vårt virkelige mål er å bidra til høyere kvalitet i europeisk forskning. Skal vi komme dit, må vi ha en rettferdig deltakelse fra både menn og kvinner i forskningen, men vi må også ha bevissthet rundt kjønnsdimensjonene i forskningens innhold.

– Vårt nye slogan, som vi har kopiert fra vitenskapshistorikeren Londa Schiebinger, er “Fixing the knowledge”. Det er dette vi må gjøre nå. Å fikse kunnskapen vil si å inkorporere kjønnsdimensjonen i all kunnskapen som produseres, og å bruke den. Da når vi målet vårt. Dette er den eneste måte å sikre at forskningen som produseres, er fremragende.