I skogen lever det mange sårbare og truede arter. 2330 av dem er på rødlista og risikerer å dø ut i Norge.

Blant dem er gubbeskjegget.

Nå har forskere ved Umeå universitetet i Sverige funnet ut av hvordan lavtypene gubbeskjegg, flokestry og mørkskjegg vil klare seg når klimaet blir annerledes.

Det viser seg at de to første – gubbeskjegg og flokestry – vil klare seg bedre med kraftigere og mer langvarig regn.

Holder bedre på vannet

Lav er en organisme som består av både sopp og alge. Soppen danner det meste av kroppen, mens algen sørger for næring til soppen gjennom fotosyntese.

Det viser seg at den lyse laven, som gubbeskjegg og flokestry, vokser best i regn og overskyet vær på grunn av fargen.

De klarer å utnytte det lille sollyset som faktisk kommer, samtidig som de lagrer mye vann.

Den mørke laven, for eksempel mørkskjegg, har lavere fotosyntese på grunn av såkalte melaninpigmenter. Det er pigmenter som gir den mørke farge og som beskytter mot lys.

Derfor klarer den mørke laven seg dårligere enn den lyse laven.

Skjegget er viktig for skogen

Hengende lav, med tynne hårlignende grener, er spesielt følsomme for miljøpåvirkninger som luftforurensning, skogbruk og klimaendringer, ifølge forskerne.

Samtidig er de viktige arter i alle verdens skoger.

– Lav er enormt viktig for insekter og fugler i skogen, sier Håkon Holien, forsker og biolog ved Nord universitet.

Insektene finner tilholdssted i de mange trådene i skjegglaven, og fuglene spiser dem.

– Det er spesielt fuglene som blir værende i Norge om vinteren, som er avhengig av insektene i laven, sier Holien.

Mer lav i gammelskogen

Det er store forskjeller mellom naturskog og det som kalles kulturskog.

Naturskog er skog som har vært lite påvirket av mennesker. Kulturskogen derimot har blitt hogd og plantet av skognæringen opp gjennom tidene.

Den største forskjellen er at trærne blir gamle i naturskog. Og det liker laven.

– Det finnes flere insekter og fugler i naturskogen. Og det er mer lav, sier Holien.

Laven sprer seg sakte og vokser ikke hvor som helst eller når som helst.

– Det tar litt tid før gubbeskjegg og flokestry får festet seg i trekrona, sier Holien.

Trær i kulturskog vokser gjerne raskt i løpet av de 60 til 70 årene de lever. Da får ikke skjegget nok tid til å feste seg eller blir ordentlig store.

– Ustabilitet i barken og korte greiner gjør at relativt mye av tilveksten slites av på grunn av vær, vind og snø de første tiårene. Etter hvert som trærne blir høyere, greinene lengre og hele skogbestanden blir større, får de mer stabile forhold, noe som gjør at de får vokse seg store, sier han.

Derfor vokser laven best i gammelskogen i Norge. Her finnes det også flest arter som er rødlistet.

Referanse:

Per-Anders Esseen m.fl: Makroklima driver vekst av hårlav i boreale skogshimmler. Journal of Ecology. November 2020. DOI: https://doi.org/10.1111/1365-2745.13522

les også

Slik står det til med natur­mangfoldet i Norge